Jeg er feig!

[Anonym bruker]

Ja... Jeg er feig! Og hvis jeg endelig klarer å fortelle noen hva jeg egentlig mener eller føler ender det som regel alltid med at jeg får dårlig samvittighet ovenfor den andre parten og unnskylder meg selvfølgelig...

 

Skulle ønske jeg kunne lære barna mine noe annet. For jeg vil jo at de skal kunne si ifra og forsvare seg selv... Men jeg er et dårlig forbilde der

 

Anonym poster: ce1d7180cfebd6779e89ba0bbf605fe8

[Gjest Filifjonka]

Dette kan du forandre på. Og det er ikke så vanskelig heller.

 

Jeg har selv lekt dørmatte i mange år, og har kjent det på kroppen. Start med deg selv, og sett grenser. Velg en situasjon du vet om på forhånd, der du vet at du vil bli utsatt for press ifht til å mene noe du egentlig er helt uenig i, eller å gjøre noe du absolutt ikke vil. Øv inn svaret på forhånd, lag en setning og pugg den. Ikke vær uhøflig eller frekk - det går helt fint å sette grenser på en hyggelig og vennlig måte.

 

Husk også på at Hvermannsen ikke har krav på begrunnelser og forklaringer på hvorfor du tenker og mener som du gjør. Så lenge du presenterer dine synspunkt og meninger på en ålreit måte, så er det greit.

 

"Nei, beklager, det passer ikke for oss." er et helt greit svar. Du behøver slett ikke følge opp et slikt svar med forklaringer og begrunnelser på HVORFOR det ikke passer. I det øyeblikk du begynner å forklare og begrunne, skjer det to ting: Den du begrunner svaret ditt til, får på en måte krav på å vite hvorfor. Og han eller hun får også makten til å avfeie din(e) grunn(er) som ikke gyldige.

 

Du skal ikke ha dårlig samvittighet for å mene noe annet enn andre. Det er helt greit, det.

[Gjest Hyacinth Bouquet]

Jeg var sånn før, eller, jeg greide ikke å si nei til folk uansett hvor lite lyst jeg hadde til det de spurte om. Så endte med at jeg sa ja til ALT, og det gikk jo kun utover meg selv.

 

For eksempel (muligens veldig dårlig og teit eksempel) så hadde jeg byttet telefonnummer på grunn av at jeg hadde hatt det samme nummeret helt fra jeg var 14-15 år. Og derfor fikk jeg urimelig mange telefoner fra selgere, ca 10 om dagen. Bestemte meg så for å bytte nummer, og holde det hemmelig, altså at det ikke ble registrert i forbindelse med navnet mitt noe sted.

 

Var veldig fornøyd med det, fikk ingen uønskede telefoner lenger.

 

Så var jeg innom Kappahl en tur, og mannen i kassa (ja, mannen faktisk) var veldig ivrig og spurte om jeg var med i kundeklubben. Nei, det var jeg jo ikke.. Så drar han opp et papir og begynner å notere navn og telefonnumer, adresse osv, fordi det var så fint og jeg fikk sms når de hadde tilbud ca hver uke, ja det var ikke måte på hvor flott dette var! (Handler svært sjelden på Kappahl i utgangspunktet).

 

Og tror du jeg klarte å si nei? Nei, jeg sto og utleverte både navn og nummer selv om jeg egentlig ikke skulle det, og ikke var jeg interessert i tilbudene deres heller.. Og noen uker senere haglet det inn med telefoner fra selgere selv om jeg ikke er registrert i katalogen, de kjøper jo lister fra andre bedrifter.

 

Etter det bestemte jeg meg for at jeg skulle begynne å si nei til ting jeg ikke hadde lyst til. Jeg har tvunget meg selv, selv om det kan være ubehagelig, og det har fungert ganske fint, jeg blir flinkere og flinkere. Men er enda ikke helt der jeg vil være.

 

Kanskje du også kunne prøvd å øve deg på dette, bestemme deg for at du skal begynne å si nei når du egentlig ikke har lyst. Hverdagen blir så veldig, veldig mye enklere

[Appelsindyret]

Huff, sånn er jeg også :S skal ta meg sammen, det er mitt nyttårsforsett i år