Anonym bruker Skrevet 29. desember 2012 #1 Skrevet 29. desember 2012 dere til andre som blir gravide? Og hvordan "ønsker" dere at gravide skal forholde seg til dere? Jeg har vært gjennom prøverørsforsøk, og fikk full uttelling på første forsøk! Vi har vært heldig, og er veldig lykkelig for det! Men så har jeg ei venninne som har slitt med å bli gravid i noen år, og som nå har vært gjennom en masse tester og utredning, og venter på å få sette igang behandling og forsøk. Det er helt tydelig at hun ikke klarer å glede seg over at jeg er gravid, selv om jeg også måtte gjennom en tøff prosess for å få det til. Gratulasjonen som kom da hun fikk vite om dette, var heller laber. Jeg forsøker selvsagt å snakke om andre ting enn svangerskapet, jeg forstår jo at det er en tung tid for dem. Samtidig, så er jo svangerskapet en stor del av hverdagen for meg nå, og med kun 1 måned til termin, er det mye tanker og følelser rundt dette. Men det føler jeg ikke at jeg kan snakke med henne om, dessverre... Jeg ønsker jo ikke å såre henne, eller å "gni det inn" at jeg er gravid. Men magen min er ikke akkurat usynlig heller... Har dere tips? Anonym poster: ec532205fd65588c849f9ee59901855d
Anonym bruker Skrevet 29. desember 2012 #2 Skrevet 29. desember 2012 Jeg synes det er slitsomt å omgås "veldig gravide" og folk med nyfødte. Så det unngår jeg i den grad det lar seg gjøre. Anonym poster: e5303bcf8095591787dd45c69f6b55e9
Anonym bruker Skrevet 29. desember 2012 #3 Skrevet 29. desember 2012 Jeg er samme situasjon som HI. Og syns det er vanskelig å forholde meg til det paret som sliter med å få barn. De ble ikke akkurat hoppende glade av nyheten. Og for meg er det vanskelig og ikke skulle snakke noe om graviditeten. Det blir så påtrengende å skulle snakke om alt mulig annet. Jeg er rett og slett lei meg fordi jeg føler ikke at vi kan glede oss over vårt ille mirakel pga at de ikke har barn og at de ikke vil snakke om barn osv. De må jo også forstå at det er vanskelig for oss som faktisk blir gravide? Jeg håper jo av hele mitt hjerte at de snart blir gravide for ellers tror jeg vi kan se langt etter å ha noe med de å gjøre........ Trist at det skal være sånn Anonym poster: 21374987e5114cbce74ad0a2839664d6
Gjest lykkeliggift Skrevet 29. desember 2012 #4 Skrevet 29. desember 2012 Det går litt opp og ned her. Noen ganger takler jeg gravide, nyfødte og gravidhysteri veldig bra. Andre ganger er det utrolig tungt. Men jeg trekker meg da unna på en måte som ikke sårer den gravide eller den med nyfødt. Det ER utrolig tøft å se gravide og babyer, men det er hverken de som har blitt gravide eller babyens feil at jeg ikke kan bli. Forsøker å vise så mye kjærlighet og støtte jeg kan. Men trekker meg som sagt litt unna dersom det blir for mye. Gratulerer med graviditeten :-)
Anonym bruker Skrevet 29. desember 2012 #5 Skrevet 29. desember 2012 Jeg ble uplanlagt gravid, jeg opplevde at en av mine gode venniner droppet meg av den grunn...! Pga de sleit med å bli gravid! Jeg fikk INGEN støtte i den vanskelige tiden.... Anonym poster: 8be5f38e1db309fbee584ce83aa71fef
Gilette Skrevet 29. desember 2012 #6 Skrevet 29. desember 2012 Jeg bare syns det er kjekt, nå har jeg 2 store fra før så kan jo være at det derfor letter det litt :-) Vi har prøvd i 5 år nå, så spørs om vi får noen før jeg er for gammel :-)
O`Neill Skrevet 29. desember 2012 #7 Skrevet 29. desember 2012 Her har vi mirakelbarnet lille i det minste... Har mistet et barn midt i svangerskapet og mange sa bak oss.. Men om andre blir gravide og strutter av babylykke, så er det ikke noe annet enn å bli glad på dems vegne..klart det kan stikke litt...men jeg vil ikke gjøre det til dems problem at JEG har problem med å bli gravid og beholde den lille i magen frem til fødsel.. Jeg har opplevd det på den andre siden, at folk har hatt problemer med å forholde seg til meg gr at jeg har mistet OG harr problemer på dette området.. men jeg krever ikke annet enn at de skal oppføre seg normalt.. Jeg er jo heldig og har 1 barn i det minste..
humlesurr Skrevet 29. desember 2012 #8 Skrevet 29. desember 2012 Før taklet jeg det ikke spesielt konstruktivt og hadde mange tunge tanker. Gratulerte og så tilsynelatende glad ut på andres vegne, men inne i meg raste følelsene og jeg følte min sjanse falt for hver gang noen ble gravid. Nå er det ikke den vonde smerten lenger. Mulig jeg har gitt opp etter så mange år... Men det kommer alltid et ilende stikk i magen når jeg får nyheter om ny-gravide.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå