"Arveoppgjør", blir så lei meg!

[Anonym bruker]

Ett gammelt, for meg svært kjært, familiemedlem døde rett før jul. Jeg har konsentrert meg hardt i julen for ikke å la tapet gå utover julen pga barna mine. Begravelse skal være rett over nyttår. I sta ringte min mor å kunne fortelle at vi alle (barn, barnebarn, svigerbarn osv) var invitert opp rett etter begravelsen for å dele tingene hennes. Samtidig slang hun på at det dog ikke var mye igjen da for sofaen skulle x ha, kjøleskapet like så. Skrivebordet gikk til xx osv osv.

 

De har delt bortimot alt i jula Jeg fatter ikke å begriper hvor/når de har funnet tid og anledning til slike bestemmelser i jula og jeg fatter ikke hva alle skal opp i den leiligheten å gjøre rett etter en begravelse når alt allikevel er bestemt. I følge min mor er dog ikke noe bestemt, kun ønsker, så det var bare å ta det opp om man ønsket noe annerledes. Seriøst? Er det noe vi skal gjøre etter begravelsen? Krangle med onkler/tanter/kusiner/fettere osv om interiør og møbler? Kjenner jeg bare blir så utrolig lei meg. Dette synes jeg virkelig er uverdig!

 

Synes dere ikke det? (for orden skyld unner jeg de andre alt mulig rart, tror ikke jeg kunne tenke meg noen av tingene, men jeg liker bare ikke måten det skal gjøres på! Jeg orker ikke tanken på å stå der som en haug med gribber rett etter begravelsen)

 

Anonym poster: 15b16ce3cdf4100ff8ab24c87bd0488d

[Februargullet2013]

Ja er sikkelig trist når det blir sånn,og jeg personlig hadde ikke klart og ta det rett etter begravelsen

[BettyBoob]

Arveoppgjør har en merkelig måte å få frem det verste i folk. Beklageligvis. Så leit at du har mistet en du var veldig glad i Kondolerer.

[Anonym bruker]

I alle dager - noe sånn har jeg (heldigvis) aldri hørt om før. Jeg skjønner veldig godt du blir lei deg!

 

God klem til deg fra meg.

 

Anonym poster: 172d736f931d1f5f9bcecffa91aad020

[Gjest Antarctica]

Kjære HI.

Det er trist, du har rett.

 

Men arvingene er i sin fulle rett til å fordele uten deg tilstede med mindre du er sønn eller datter av vedkommende. Noen er bare mer materialistiske enn andre, tenker jeg. Kanskje turen til leiligheten gir deg mulighet til å få med en liten minnegave? Da mormors hus skulle tømmes, ba jeg om et maleri som hang på veggen, ikke et verdifullt et, men et som jeg hadde likt i mange år. Det fikk jeg, fordi det ikke representerte noen verdi for de andre, og fordi de hadde satt sin hug til andre ting.

 

Jeg gikk meget fornøyd og lykkelig derfra med bildet som et godt minne - det er trist at mormor er død, men jeg syns vi alle snakket pent til hverandre i prosessen (med unntak av en av tantene, som var litt forblindet av sorgen og som kanaliserte det i form av sinne).

 

Du må gjøre det som føles rett for deg. Finnes det et lite nips der oppe som kan være et fint minne, så kan du enten be om at din mor tar det med til deg, eller skrive en henstilling til arvingene. Du trenger ikke møte opp selv.

Endret 28. desember 2012 av JulePashla

[Anonym bruker]

Fantes det et testamente? Livsarvinger?

 

Det er faktisk ikke slik at man bare kan dele ting i hytt og pine så snart etter et dødsfall. Spesielt ikke om der er flere arvinger.

 

Skifteretten skal gi tillatelse først.

 

Anonym poster: f49b44ffd5217345f18b8d6a5e01f46b

[Elina]

Det var da veldig hvor kjappe de var! Når min mormor døde så tok det vel flere mnd før de delte tingene hennes. Hvordan har de fått klarert boet så fort? Vet ikke hva som er normalen men trodde det var litt byråkrati i det, men tar vel feil da.

 

Skjønner du er skuffet over en slik gribbete oppførsel.

[Anonym bruker]

Kjære HI.

Det er trist, du har rett.

 

Men arvingene er i sin fulle rett til å fordele uten deg tilstede med mindre du er sønn eller datter av vedkommende. Noen er bare mer materialistiske enn andre, tenker jeg. Kanskje turen til leiligheten gir deg mulighet til å få med en liten minnegave? Da mormors hus skulle tømmes, ba jeg om et maleri som hang på veggen, ikke et verdifullt et, men et som jeg hadde likt i mange år. Det fikk jeg, fordi det ikke representerte noen verdi for de andre, og fordi de hadde satt sin hug til andre ting.

 

Jeg gikk meget fornøyd og lykkelig derfra med bildet som et godt minne - det er trist at mormor er død, men jeg syns vi alle snakket pent til hverandre i prosessen (med unntak av en av tantene, som var litt forblindet av sorgen og som kanaliserte det i form av sinne).

 

Du må gjøre det som føles rett for deg. Finnes det et lite nips der oppe som kan være et fint minne, så kan du enten be om at din mor tar det med til deg, eller skrive en henstilling til arvingene. Du trenger ikke møte opp selv.

Nei, jeg har ikke rett på noen ting, men det har da heller ikke de andre, i dette tilfelle mine søsken, fettere og kusiner. De har allerede delt alt "verdiløst" mellom seg tydeligvis. Verdinene tar selvfølgelig min mor og hennes søsken! Det er ikke der problemet for meg ligger, jeg bare trodde ikke folk hadde så dårlig tid

 

Anonym poster: 645f573afd6ba921f7d8a6d20ba355b2

[Anonym bruker]

Kan det være deres måte å bearbeide sorgen på? Være i leiligheten, blant tingene, dele dem/ønske om å få sine minner hjem? Praktisk om alle er samlet og tilstede i jula (om noen bor langt unna)? Være praktisk, få ting unna, ha noe å gjøre, er noens måte å håndtere vanskelige ting på?

 

Ellers så er de bare griske. Mange er nettopp det.

 

Anonym poster: 7142287525ce0fb2be27084e60871c24

[Gjest Antarctica]

Skjønner hva du mener, HI, å kaste seg over ting like etterpå er litt ... smakløst?

Endret 28. desember 2012 av JulePashla

[Anonym bruker]

Kan det være deres måte å bearbeide sorgen på? Være i leiligheten, blant tingene, dele dem/ønske om å få sine minner hjem? Praktisk om alle er samlet og tilstede i jula (om noen bor langt unna)? Være praktisk, få ting unna, ha noe å gjøre, er noens måte å håndtere vanskelige ting på?

 

Ellers så er de bare griske. Mange er nettopp det.

 

Anonym poster: 7142287525ce0fb2be27084e60871c24

Ja, kanskje det... De er 10 stk som synes dette er helt ok, kun jeg som sliter med det... Jeg har på en måte ikke rukket sørge enda og langt mindre tenke på om det er noe jeg vil ha! Jeg synes det er vondt å forholde seg til det Jeg synes de tramper avgårde og vil ha, ha, ha... Jeg ønsker ikke dette samtidig som jeg er redd for å angre om det skulle stå ei bok el der jeg plutselig kommer på kunne vært hyggelig å ha som ett minne...

 

Anonym poster: 645f573afd6ba921f7d8a6d20ba355b2

[Anonym bruker]

Hvis denne slektningen din bodde i omsorgsleilighet ol kan det være derfor de har delt så fort. Da står andre i kø for å overta boligen.

Når farmor døde måtte vi gjøre det slik for at de som skulle overta kunne gjøre.det fortest mulig.

 

Anonym poster: 58eab6cd80e5b39e35c28acf24a7d11d

[Anonym bruker]

da min farmor som stod meg veldig nær gikk bort for noen år siden,

møttes vi alle sammen i hennes leilighet på kvelden for å minnes henne.

det begynte stille og rolig med litt prat over litt kaffe og noen snitter før plutselig folk stod å krangla om hvem som skulle ha hva av inventar. jeg og samboeren min ble sittende å måpe i sofaen. faren min ville ikke ha noenting og de andre krangla stod i over alt fra gamle koppestell til håndkler osv. Jeg gikk hjem med en halv pose T-lys.

Syns det er en uting å holde på sånn når noen som står deg nær har dødd altså. men det er nok ikke uvanlig.

Jeg fikk helt sjokk den gangen... trodde vi bare skulle sørge over tapet av en fantastisk mor, farmor, mormor, søster, tante, oldemor osv.

Ikke krangle om alle hennes eiendeler...

 

Anonym poster: bb1ea8911e7dc7f7df2855b4d0a0d5a0

[Virginia.]

Tror det ikke alltid har med griskhet å gjøre, men at det har like mye med at en del ting har sterk affeksjonsverdi for mange. Var det noe der som ville gi deg gode minner om din mormor selv?

[Anonym bruker]

Hvis det er din mormor som er død, så har dine søsken,og kusiner ingenting der å gjøre, da er det kun de nærmeste arvingene som har LOV å være der. Feks, barna hennes.

 

Vi hadde et sånt styr da min bestemor døde, alle hev seg inn i huset som gribber og forsynte seg med det som var. Helt til det ble koblet inn en advokat, som sa at det var ulovlig, det de drev på med...

 

 

 

Anonym poster: 8d4073ab0177d30c699cc9b8a13f858e

[2barns mor]

Det er når kjære familiemedlemmer går bort at mange viser griskheten sin. Synes ikke noe om det... har vært borti lignende tilfelle med mannen min sin bestemor for noen år siden. Da var alt av inventar osv. oppgjort og fordelt. Mannen sa klart ifra at han ikke ønsket noen ting, de måtte bare dele på det de som ville ha, men neida... han hadde pent med å stille opp. Ble med som moralsk støtte, men han var fast bestemt. Gikk ut av døra med en julepynt han hadde laget til henne i første klasse. Den hadde hun gjemt i over 30 år, så det ble et utrolig fint minne for han. Husket godt han lagde den til henne å hvor glad hun var hver jul når hun satt den fram. Nå ligger den pakket ned på loftet her, men han tar den frem hver jul å kikker på den før han legger den tilbake i kassa. Minner dukker opp - å det er sånn det bør være. De andre sloss om senger, broderier, bilder, smykker osv.