Anonym bruker Skrevet 28. desember 2012 #1 Skrevet 28. desember 2012 Jeg har vist at forholdet vårt ikke går lenger i to år. Jeg har gått hver dag med en smerte i magen, og tanken på hva jeg skal gjøre er der hele tiden. Jeg er ulykkelig, men har prøvd å endret tankene, for jeg vil gjerne holde på kjernefamilien for barnas skyld. Vi har to barn på 1 og 3 år. Disse tankene begynte for fullt etter at jeg ble gravid med nummer to, men jeg har kanskje vist det hele veien at han ikke er the one.. Allikevel har jeg tilpasset meg han i mange år, og nå føler jeg at han har brukt meg opp. Jeg vil kjempe, men nå orker jeg snart ikke å se på han.. Og nei, jg er ikke deprimert.. Men hva gjør jeg nå? Hvordan løser vi samværet? Han vil nok ikke bare ha samvær en helg annenhver helg, og jeg tenker at de trenger mamman sin best.. men 50/50 er ikke bra for så små barn er det vel? Noen som har vært i denne situasjonen med så små barn? Hvordan løste dere dette? Og gikk det bra? Eventuelt andre praktiske ting? Vi er like gode foreldre, og han er en snill mann og en fin pappa, men jeg orker ikke å ha det sånn lenger. Det blir enten skilsmissebarn eller en sliten, ulykkelig mor som ikke klarer å være tilstede.. Noen som vet hvilken alder som er best å skille seg i forhold til barna? Er det bedre å gjøre det når de er så små slik at de ikke husker så mye av livet før, eller bør jeg "holde ut" noen år til? Anonym poster: 713fcf2ba7859a8913ccb0c4eec07e4f
Februargullet2013 Skrevet 28. desember 2012 #2 Skrevet 28. desember 2012 er vel like bra om de er hos mor eller far,synes det er tull at folk sier at de har det bedre hos moren,hvordan vet man det?
Anonym bruker Skrevet 28. desember 2012 #3 Skrevet 28. desember 2012 Jobber selv i barnehage og har sett ulike ordninger foreldrene har valgt. 50/50 fordeling opplever jeg ofte slik:Barn som savner den forelderen de ikke er med, merker stor forskell på barna den mandagen de skal bli hentet av den andre. Barn som får en veldig trang til å organisere ting rundt seg, får atferdsproblemer osv fordi de ikke har et fast holdepunkt. Tenk deg selv å ikke skulle ha ET fast hjem, men to, og det i den perioden i livet der barnet skal ha mest mulig forutsigbarhet og fate rutiner rundt seg. Synes absolutt dere ikke bør gå for 50/50 deling, og spesielt ikke med barn under skolealder. Hadde jeg skullet skille meg ville jeg selvfølgelig ha ønsket å være den som har flest dager med barna, men jeg ville heller at far skulle hatt mere tid enn å dele 50/50. http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.7891018 http://www.sinnetshelse.no/artikler/skilsmisse_fokus.htm i den siste artikkelen står det at den beste alderen for barna om foreldrene skiller seg er ved niårsalder. Ut i fra hva du beskriver tror jeg barna har best av dersom du skiller deg nå. Å vente til ettåringen er ni år er litt lenge, pluss at ettåringen nok ikke får så store men av skilsmissen nå. Med ekstra hensyn og tilrettelegging for treåringen spesielt vil det nok gå bra:) Anonym poster: 8f1e97fadd660e5d588e9ef877b5128f
Anonym bruker Skrevet 28. desember 2012 #4 Skrevet 28. desember 2012 De har det best hos den som hat hatt mest med dem å gjøre. Og nei, for så små barn er det ikke anbefalt 50/50. Her ville det blitt et problem, for jeg anser ikke mannen min for å være noen flink pappa. Han er veldig glad i ungene, men blir svært fort sint på dem (også 1 og 3 år), roper og nekter å høre på meg når jeg er uenig. Selvsagt ville han gjort alt i sin makt for at jeg skulle miste ungene, så det er derfor jeg blir. Jeg har en viss kontroll med hva som skjer her hjemme, det har jeg ikke om jeg bor et annet sted og han har dem på samvær. Utrolig redd for ikke å bli trodd den dagen jeg drar... Anonym poster: 64b5806dd76b566d3dfae862cb40e1fb
Anonym bruker Skrevet 28. desember 2012 #5 Skrevet 28. desember 2012 Tror forresten at om dersom faren er like engasjert og flink med barna, så vil de har det like godt hos han. Det kommer ikke an på skjønn, men på evner og interessen for barna. Positivt i såfall om han ønsker mye tid med dem. Anonym poster: 8f1e97fadd660e5d588e9ef877b5128f
Anonym bruker Skrevet 28. desember 2012 #6 Skrevet 28. desember 2012 er vel like bra om de er hos mor eller far,synes det er tull at folk sier at de har det bedre hos moren,hvordan vet man det? Vent til du blir mamma selv så skjønner du kanskje litt mer Anonym poster: 6cf11e8dc0d9999882e6ef3322d529f8
Gilette Skrevet 28. desember 2012 #7 Skrevet 28. desember 2012 Vi har 50/50 i 2 ukers bolker... Men vi hadde felles søndagsmiddager helt til nye dama til far fant ut at jeg var ett null og satte seg på bakbeina... Satser på at hun varer bare i to-tre år slik som de andre han har hatt.... Nå skal det sies at vi bor bare noen min gange fra hverandre og barna har nøkler til begge hjem... Mao en ganske løs samværsløsning, som sikkert ikke passer alle men som har vært topp for oss...
Februargullet2013 Skrevet 28. desember 2012 #8 Skrevet 28. desember 2012 er vel like bra om de er hos mor eller far,synes det er tull at folk sier at de har det bedre hos moren,hvordan vet man det? Vent til du blir mamma selv så skjønner du kanskje litt mer Anonym poster: 6cf11e8dc0d9999882e6ef3322d529f8 vet om flere som bor hos faren sin.
Anonym bruker Skrevet 28. desember 2012 #9 Skrevet 28. desember 2012 er vel like bra om de er hos mor eller far,synes det er tull at folk sier at de har det bedre hos moren,hvordan vet man det? Vent til du blir mamma selv så skjønner du kanskje litt mer Anonym poster: 6cf11e8dc0d9999882e6ef3322d529f8 vet om flere som bor hos faren sin. Jeg sier bare, igjen: Vent til du selv blir mor og se om du da endrer mening og ser noe av dette med viktigheten av tilknytningen til mor. Du kjenner mange som gjør mye rart, du sier mye rart, du tror at Waldorf er en ingrediens i en salat, kanskje i den samme salaten du ofte tråkker i. Klarer ikke å ta deg seriøst og at du, som enda ikke er mamma, skal uttale deg om dette tema er... litt lattermildt Anonym poster: 6cf11e8dc0d9999882e6ef3322d529f8
Anonym bruker Skrevet 28. desember 2012 #10 Skrevet 28. desember 2012 Jeg var i lignende situasjon og gikk med på 50/50. Det skulle heg aldti gjort. Barna bør bo fast hos den de er mest knyttet til og som har hatt daglig omsorg når dere har vært sammen. Hvis det har bært deg bør di kjempe med nebb og klør for at det fortsetter å være sånn. Jeg for min del var så psykisk nedbrutt at jeg ble med på det barnefar sa. Angrer i dag. Selv om 50/50 har fungert overraskende bra for vår datter. Men hadde aldri gjort det igjen. Lykke til! Anonym poster: 6199985f35d5ffe4f830de16fa3b6e47
Gilette Skrevet 28. desember 2012 #11 Skrevet 28. desember 2012 Ellers er det skattemessig best å registrere ett barn på hver av foreldrene.... Da får begge fordeler :-) Litt lurt å huske på om en er venner ved brudd... Vi hadde kontrakt på det allerede når eldste mann var i magen for å sikre oss mot evt uvennskap... Jeg og min mann har og en slik kontrakt som vi skrev når vi bestemte oss for å prøve å få felles barn... Vi har prøvd i snart 5 år nå, så ser ikke ut til at vi har hellet med oss akkurat.... Har påvist at vi er fertile begge to, men vi er i tenkeboksen i forhold til å bruke prøverørsmetoden...
Gjest Antarctica Skrevet 28. desember 2012 #12 Skrevet 28. desember 2012 Kjære HI; ingen som er ved sine fulle fem kan mene at det er rett og godt for barn på ett og tre år å flytte hver uke, det de trenger er stabilitet. Det vil du få støtte på av fagfolkene, så med mindre mannen din vil ha fulltidsomsorgen for dem, kommer han nok til å måtte gå med på at de har fast bosted hos deg. Men samværsløsninger, -former og -prosenter osv er jo så mangt. Syns dere skal komme dere avgårde til familievernkontoret fortere enn svint!
Februargullet2013 Skrevet 28. desember 2012 #13 Skrevet 28. desember 2012 er vel like bra om de er hos mor eller far,synes det er tull at folk sier at de har det bedre hos moren,hvordan vet man det? Vent til du blir mamma selv så skjønner du kanskje litt mer Anonym poster: 6cf11e8dc0d9999882e6ef3322d529f8 vet om flere som bor hos faren sin. Jeg sier bare, igjen: Vent til du selv blir mor og se om du da endrer mening og ser noe av dette med viktigheten av tilknytningen til mor. Du kjenner mange som gjør mye rart, du sier mye rart, du tror at Waldorf er en ingrediens i en salat, kanskje i den samme salaten du ofte tråkker i. Klarer ikke å ta deg seriøst og at du, som enda ikke er mamma, skal uttale deg om dette tema er... litt lattermildt Anonym poster: 6cf11e8dc0d9999882e6ef3322d529f8 whatever. mener far har like mye rett til barnet som mor. og vet mange er enig med meg. du er bare frekk, bruk nick så skal jeg ta deg alvorlig
Anonym bruker Skrevet 28. desember 2012 #14 Skrevet 28. desember 2012 er vel like bra om de er hos mor eller far,synes det er tull at folk sier at de har det bedre hos moren,hvordan vet man det? Vent til du blir mamma selv så skjønner du kanskje litt mer Anonym poster: 6cf11e8dc0d9999882e6ef3322d529f8 vet om flere som bor hos faren sin. Jeg sier bare, igjen: Vent til du selv blir mor og se om du da endrer mening og ser noe av dette med viktigheten av tilknytningen til mor. Du kjenner mange som gjør mye rart, du sier mye rart, du tror at Waldorf er en ingrediens i en salat, kanskje i den samme salaten du ofte tråkker i. Klarer ikke å ta deg seriøst og at du, som enda ikke er mamma, skal uttale deg om dette tema er... litt lattermildt Anonym poster: 6cf11e8dc0d9999882e6ef3322d529f8 whatever. mener far har like mye rett til barnet som mor. og vet mange er enig med meg. du er bare frekk, bruk nick så skal jeg ta deg alvorlig Nei, dette handler ikke om fars rett. Det handler om barnet, barnets tilknytning, hvem som har vært mest i barnets liv ( for en 1-åring så ER det ofte mor som både har ammet og hatt mest permisjon) og hvem barnet er tryggest på. I alle disse tilfeller og hos de fleste barn så ER mor viktigst de første årene, for noen barn hele livet. DET trumpher fars rettigheter, så lenge mor er skikket. At du tenker mer på fars rettigheter enn på barnet og barnets beste er bekymringsfullt. Anonym poster: 6cf11e8dc0d9999882e6ef3322d529f8
Februargullet2013 Skrevet 28. desember 2012 #15 Skrevet 28. desember 2012 er vel like bra om de er hos mor eller far,synes det er tull at folk sier at de har det bedre hos moren,hvordan vet man det? Vent til du blir mamma selv så skjønner du kanskje litt mer Anonym poster: 6cf11e8dc0d9999882e6ef3322d529f8 vet om flere som bor hos faren sin. Jeg sier bare, igjen: Vent til du selv blir mor og se om du da endrer mening og ser noe av dette med viktigheten av tilknytningen til mor. Du kjenner mange som gjør mye rart, du sier mye rart, du tror at Waldorf er en ingrediens i en salat, kanskje i den samme salaten du ofte tråkker i. Klarer ikke å ta deg seriøst og at du, som enda ikke er mamma, skal uttale deg om dette tema er... litt lattermildt Anonym poster: 6cf11e8dc0d9999882e6ef3322d529f8 whatever. mener far har like mye rett til barnet som mor. og vet mange er enig med meg. du er bare frekk, bruk nick så skal jeg ta deg alvorlig Nei, dette handler ikke om fars rett. Det handler om barnet, barnets tilknytning, hvem som har vært mest i barnets liv ( for en 1-åring så ER det ofte mor som både har ammet og hatt mest permisjon) og hvem barnet er tryggest på. I alle disse tilfeller og hos de fleste barn så ER mor viktigst de første årene, for noen barn hele livet. DET trumpher fars rettigheter, så lenge mor er skikket. At du tenker mer på fars rettigheter enn på barnet og barnets beste er bekymringsfullt. Anonym poster: 6cf11e8dc0d9999882e6ef3322d529f8 Oki,vi blir ikke enige her,men som du sier kan det godt være at jeg ser ting annderles når jeg får min egen. Men i enkelte tilfeller der barna er i skole alder,har jo heller ikke faren noe og si,synes bare det er litt trist at mamman alltid skal ha mest med barna og gjøre.
Gilette Skrevet 28. desember 2012 #16 Skrevet 28. desember 2012 Barnets beste er to foreldre som klarer å samarbeide... Alle barn er forskjellige, og alle har sine forutsetninger og utfordringer... Men alle barn har rett til å kjenne begge sine foreldre så sant dette er mulig....
Anonym bruker Skrevet 28. desember 2012 #17 Skrevet 28. desember 2012 Dere kan krangle så mye dere vil om dette med hvem barna har det best hos, men det er en ting dere glemmer: biologi! Det er faktisk ikke tull at barn er mer knyttet til mor. Dette fordi de har ligget 9 måneder i mors mage, de kjenner oss igjen på alt fra stemme, pust, hjerterytme, lukt osv, og det er som oftest mor som har hatt hovedomsorgen (pga permisjon osv). Barna er like glade i begge foreldre, men det er ikke til å komme unna at de aller fleste barn er mer avhengig av moren.. Delt omsorg er ikke anbefalt før barnet er minimum 7 år, en domstol dømmer heller ikke delt omsorg, og ihvertfall ikke for barn under 7 år. Det er ikke engang anbefalt med fast overnattingssamvær før barnet fyller to ifølge fvk her jeg bor. De mente t.o.m at min 4 åring var for liten til ons til man-løsningen.. Les på Bufetat.no Jeg har hatt delt omsorg for min eldste datter i 8 år, helt siden hun var 5 år. I går knakk hun helt sammen, hun orket bare ikke mer av denne flyttingen hver uke. Selv om faren bor 5 minutter unna og hun kommer og går som hun vil hos oss begge, så er hun helt utslitt av å aldri ha noe fast å forholde seg til. Så nå blir det dessverre en runde i retten for meg og faren hennes. Begge ønsker å ha henne på fulltid, men ingen ønsker å kreve at hun velger selv. Hun skal ikke måtte føle at hun må velge bort en av oss. Må med hånda på hjertet si at jeg alltid har vært imot delt omsorg, at dette ikke er barnets beste, men faren truet med rettssak og jeg ga etter. Men etter i går har jeg aldri vært mer sikker på at dette med 50/50 KUN er best for oss foreldre! Anonym poster: 7f7a53f1fea11e8269003c67770ee0c6
Gilette Skrevet 28. desember 2012 #18 Skrevet 28. desember 2012 Jeg har barn og mener at far er en like viktig del av barnas liv som mor, og at han har de samme forutsetninger til være en god forelder.... Ser selvfølgelig vekk fra ammeperiodene da dette er en oppgave far ikke kan fullgodt overta...
Gilette Skrevet 28. desember 2012 #19 Skrevet 28. desember 2012 #17 Prøvd 2-2? For oss ble 1-1 for kaotisk for minsten, men 2-2 er tipp topp :-)
Anonym bruker Skrevet 28. desember 2012 #20 Skrevet 28. desember 2012 Jeg har barn og mener at far er en like viktig del av barnas liv som mor, og at han har de samme forutsetninger til være en god forelder.... Ser selvfølgelig vekk fra ammeperiodene da dette er en oppgave far ikke kan fullgodt overta... Far er like viktig, men fra barnets ståsted så er det ofte mor barnet har mest tilnytning til og det kan man ikke komme forbi. Det handler ikke om å skyve far bort, men om å sette barnet på bordet og gjøre det som er best for barnet og jeg tror ikke at det beste for små barn er å bli tatt bort fra sin mor, dersom mor er skikket. Barn trenger alltid begge sine foreldre, men det er perioder der man trenger den ene mer enn den andre. Feks. gutter i tenårene trenger kanskje sin far mer og da må man vurdere om tenåringsgutten skal bo fast hos sin pappa. Et småbarn vil trenge sin mor mest. En snart voksen datter vil kanskje trenge sin far mest. Dette er ikke statisk og hvem barnet trenger mest endrer seg, og derfor anbefaler man også at man evaluerer og endrer samværsavtaler i takt med barnet - ikke i takt med foreldrene, men med barnet. Anonym poster: 6cf11e8dc0d9999882e6ef3322d529f8
Anonym bruker Skrevet 28. desember 2012 #21 Skrevet 28. desember 2012 #17 Prøvd 2-2? For oss ble 1-1 for kaotisk for minsten, men 2-2 er tipp topp :-) Nei, det har vi ikke prøvd, men takk for tipset. Skal lufte det for eksen. Men ang det med å ha hovedomsorgen for et barn hver pga skattelette, den er jeg ikke med på. Jeg syns ikke man skal splitte søsken fordi vi foreldre skal dra inn mest mulig økonomiske fordeler fra nav eller skatten. Og man kan heller ikke ha hovedomsorg for et barn hver på papiret selv om man i praksis har delt omsorg o.l. Det kalles isåfall skattesvindel og trygdesvindel. Økonomi skal ikke være agendaen bak å splitte søsken, skal det vel? I så fall var det dette med "barnets beste" da......... Men ellers, takk for tipset om 2-2 #17 Anonym poster: 7f7a53f1fea11e8269003c67770ee0c6
Anonym bruker Skrevet 28. desember 2012 #22 Skrevet 28. desember 2012 Her har vi nylig gått fra hverandre, med barn på tre og fem år. Jeg har alltid vært sammen med dem, han har reist mye. Så de bor fast hos meg og er hos faren to helger i mnd, samtidig som vi har en veldig fin dialog og han har de utover dette også, etter som han har fri. For eksempel den ene på ekstra overnatting for å få tid til kun dene ene og den andre en annen dag. Jeg mener bestemt at det er best for barna å ha ett fast hjem der de hører til og har sakene sine, de trenger dette holdepunktet. Heldigvis ser faren at dette er riktig, vi er voksne og vil det beste for barna. Men det krever at jeg er oppriktig interressert i at de skal se sin far mest mulig, og jeg er veldig fleksibel og bruker endel energi på å få dette til å gli mest mulig enkelt for barna. Det er bare to mnd siden vi flyttet fra hverandre, og jeg tror det går ganske greit for de små. Men vi foreldre satser alt på å være venner og snakke sammen, dette merker barna og vi snakker mye med dem om situasjonen. Hadde jeg skulle vært fra dem en uke i strekk hadde jeg ikke taklet dette bruddet så godt som jeg gjør nå. Det er veldig vondt, men har ungene det bra så er det det eneste som betyr noe akkurat nå. Jeg kan aldri tenke meg at så små barn får noe godt ut av å skulle ha to faste hjem og drive og flytte frem og tilbake. Jeg er en mor, det er noe spesielt med det. Hvertfall i vår familie. ikke at ikke faren er en god far, men jeg føler jeg senser litt mer hvordan de føler og hva slags behov og tanker de har siden jeg alltid har vært sammen med dem. Sånn er det hos oss, sikkert annerledes hos mange andre. Men faste holdepunkter vil jeg prøve å gi dem i denne vonde tiden. Anonym poster: e012d67c5bae2687d2d593737e7f84f5
Gjest Antarctica Skrevet 28. desember 2012 #23 Skrevet 28. desember 2012 Oki,vi blir ikke enige her,men som du sier kan det godt være at jeg ser ting annderles når jeg får min egen. Men i enkelte tilfeller der barna er i skole alder,har jo heller ikke faren noe og si,synes bare det er litt trist at mamman alltid skal ha mest med barna og gjøre. Når HI i denne tråden sier at barna hennes trenger moren sin, er det fordi hun kjenner både barna og faren deres, og vet hva de trenger, hva han er kapabel til og hva hun gir dem som han ikke gir dem. Syns det er usaklig å starte debatten på denne tråden med "vet om mange som bor hos faren sin". Ja, jøss, det gjør jeg også. Men denne dama vet best hva hennes barn har bruk for, så la oss debattere med dette som utgangspunkt. Hun nevnte i starten hvor gamle de er, så det er like usaklig å dra inn barn i skolealder og "trist at barnet skal ha mest med mamman å gjøre." Nei, det er ikke automatisk trist. Det triste er at mange fedre svikter og ikke er spesielt engasjerte. DET er trist det.
Anonym bruker Skrevet 29. desember 2012 #24 Skrevet 29. desember 2012 er vel like bra om de er hos mor eller far,synes det er tull at folk sier at de har det bedre hos moren,hvordan vet man det? Vent til du blir mamma selv så skjønner du kanskje litt mer Anonym poster: 6cf11e8dc0d9999882e6ef3322d529f8 Jeg er mor selv. Mener alikevel at det kommer het an på hvordan enkeltforelderen er på hvor barnet vil få det best. Selvom jeg selvfølgelig ville ha ønsket å ha barnet mest selv, så ville jeg ikke tatt det forgitt ved en evt skilsmisse Anonym poster: 8f1e97fadd660e5d588e9ef877b5128f
Anonym bruker Skrevet 29. desember 2012 #25 Skrevet 29. desember 2012 er vel like bra om de er hos mor eller far,synes det er tull at folk sier at de har det bedre hos moren,hvordan vet man det? En helt fjern ting å si. Her i huset så er barnet skikkelig pappadalt. Hun ville nok hatt det like bra hos han som hos meg, selvom jeg hadde ønsket hovedomsorgen for min egen del.. Vent til du blir mamma selv så skjønner du kanskje litt mer Anonym poster: 6cf11e8dc0d9999882e6ef3322d529f8 vet om flere som bor hos faren sin. Jeg sier bare, igjen: Vent til du selv blir mor og se om du da endrer mening og ser noe av dette med viktigheten av tilknytningen til mor. Du kjenner mange som gjør mye rart, du sier mye rart, du tror at Waldorf er en ingrediens i en salat, kanskje i den samme salaten du ofte tråkker i. Klarer ikke å ta deg seriøst og at du, som enda ikke er mamma, skal uttale deg om dette tema er... litt lattermildt Anonym poster: 6cf11e8dc0d9999882e6ef3322d529f8 Anonym poster: 8f1e97fadd660e5d588e9ef877b5128f
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå