Overta "svigers" Leilighet

[Anonym bruker]

Hepp.. må bare få ut litt frustrasjone her.

Jeg er Mann og bor med min forlovede og en 9 mnd gutt i.

 

Vi er begge musikere og av den grunn hadde vi vanskelig for å få lån til leilighet, og tenkte det var snilt gjort da svigerforelde sa de kunne ta opp lån for "oss" og etter 7 år har vi tenkt å overta lånet selv ettersom verdiøkningen vil dekke opp for egenandelen på lånet.

Vi har bare betalt renter på lånet så langt. Trodde jeg.

 

Det skal sies at sambo er enebarn, og enebarnebarn på hennes mors side, og de har tidligere ymtet frampå om at vi må skrive samboerkontrakt sånn at de tingene som er knyttet til arv og som er betalt av svigers blir i hennes familie.

 

Nå nylig hadde vi en samtale der det da kom frem at svigers vil at deres datter skal ha en større eierandel i leiligheten vår ved kjøp.

Dvs. min sambo eier 70% og jeg 30%

Skjønte ikke helt begrunnelsen, men det var noe med at de ville sikre at hun fikk mer av verdiøkningen hvis det skal gå galt med forholdet vårt og at de har lagt ned så mye penger i den leiligheten at hun av den grunn eier mer.

 

De har da betalt ned en god del på lånet samt at min samboer har 100 000,- på BSU (som skal brukes ved kjøp) og de gikk inn med ca 20 000,- da vi pusset opp kjøkkenet for 3 år siden. Samt at det meste av hvitevarer kom fra arv og gave fra besteforeldre.

 

Vi har nå også pusset opp et barnerom og alt som er gjort av arbeid har jeg gjort.

 

Jeg trodde lånet skulle deles likt, og at jeg skulle ta opp et lån på halvparten av kjøpesummen, men ettersom verdien har steget så vil svigers av en merkelig grunn sikre seg den og de vil heller dele resterende summen av lånet og skrive eierforhold til 70-30 enn å dele 50-50. Det er da selvsagt at vi skriver en kontrakt på særeie.

 

Vi har så langt betalt akkurat samme beløp i måneden og jeg har ikke fått noe forvarsel om at de har bealt noe ned, men jeg hadde jo muligheten til å kjøpe meg inn når vi flyttet, men hadde ikke opparbeidet nok lønn til at banken ville godta, mine forelde kan heller ikke kausjonere.

 

Jeg ble helt ødelagt av å måtte begynne å tenke sånn ettersom jeg alltid har delt alt jeg har, og å skulle sette verdi på alt man tar i gjør meg kvalm og trist. Masse arbeid med oppussing og annet vedlikehold, også skal jeg ikke få kalle det mitt eget.

Det ødelegger mitt forhold til stedet jeg bor i og forpester forholdet som vi har sammen.

Er dette bare syt fra min side eller har jeg rett i å være gretten?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonym poster: ba3d8fc9c5ec3cefb5afc8b3941e1948

[Viddy]

oj den ble lang... jaja.

[Anonym bruker]

Mye svigers frustrasjon der...

 

Anonym poster: 5e105c310d4c02f2a7c06eb92157d78c

[Anonym bruker]

Hva klager du egentlig over???

Det er ditt med 30%

Syns du må tenke deg litt om, alt jeg leste var en drittunge...

Om du vil eie mer så får du få deg en jobb som gjør at du kan kjøpe deg inn på din samboers andel....

 

Anonym poster: 07da7ee10486634fd6c8f8bf039a9f91

[Gjest cunning stunts]

Du har dessverre ikke mye til forhandlingsposisjon, utover å kreve at dere flytter på rent prinsipielt grunnlag, men da blir du antakelig singel. Dere får dere leilighet og hadde ikke fått det til ellers, sier du, de har betalt ned på lån og hun har BSU som gir henne forsprang. Du kommer selvsagt da heller ikke til å betale mer enn dine 30 prosent av lånet, og kan velge å legge beløp tilsvarende de resterende 20 i din egen sparing til en evt annen leilighet en gang i framtida. Beklager, men det suger å være fattig, og det suger å ha svigerfamilie som tenker i kroner og øre og ikke i hva som ville gjøre det best mulig for dere.

Endret 28. desember 2012 av Intimnissemors julekuker

[Anonym bruker]

Skjønnerdet er kjipt. Men jeg forstår ikke hvorfor du/dere ikke har satt dere bedre inn i situasjonen fra starten av?

Selvsagt har svigers betalt ned på lånet. For det finnes ikke den banken i verden som er villig til å gi avdragsfritt lån i 7 år.

 

Ville spart de ekstra 20%, så kan dere evt kjøpe noe annet når dere først er inne på markedet.

 

Anonym poster: 079d8b0473784c05fae18b1050157154

[Isola&Lille+julegave]

En løsning er at dere gir svigersønn tilbake hver krone de har betalt og overtar lånet. Da kan du og sambo finne ut hvordan dere skal dele uten at svigers er involvert.

[Elina]

Hadde aldri i verden godtatt slik innblanding, da hadde jeg heller sagt nei takk. I mitt forhold er vi likeverdig og deler alt 50/50.

[Musemorbr /]

Det virker som om de er fornuftige folk, som prøver å sikre sin datter best mulig. Du/dere har ikke maktet å sette dere inn i hvilken ordning dere har engang, og det har gått hele syv år. Du burde ha satt deg inn i alle detaljer fra starten av. Og etter syv år, skulle man tro at du også ville hatt en bsu å vise til. Jeg mistenker at du er, eller at svigers tror du er, en person med litt for dårlig økonomisk sans. Det er mulig at de frykter at du vil kunne kjøre dere begge i grøfta dersom de ikke sikrer sin datter nå. Det vil også bety at dersom forholdet ryker, kan de lettere hjelpe henne å kjøpe deg ut fra din andel, så hun kan fortsette å bo der. Jeg sier ikke at dette er pent gjort mot deg, men det er forståelig. Ryker forholdet, er det jo en fordel for deg også å få avklart det materielle og økonomiske fort. Og ryker det aldri, er det jo ikke noe problem. Dere er vel likestilt i forholdet ellers, eller hva? Foreslår at du tar denne muligheten til å legge av det du ikke trenger betale av lånet, og sparer opp til bryllup. Det har tross alt gått syv år, bare i den leiligheten du snakker om, og du sier dere er forlovet. Bli gift, ha felleseie, og legg fornærmelsen på hylla. Det trenger ikke være verre enn som så.

[Gjest uni kum]

Du betaler da også mindre på lån og utgifter. 30% blir din del å betale på alt som gjelder leilighet. Gjør som flere andre sier spar det resterende så har du også en buffer dersom forholdet ryker, eller du får penger nok til å kjøpe deg inn i siste 20%...

[Cruella De Vil]

Du betaler da også mindre på lån og utgifter. 30% blir din del å betale på alt som gjelder leilighet. Gjør som flere andre sier spar det resterende så har du også en buffer dersom forholdet ryker, eller du får penger nok til å kjøpe deg inn i siste 20%...

 

Han skal jo bo der han også, så husleie og alle andre utgifter må da deles 50/50. Lån og avdrag kan derimot deles 70/30.

 

Det er en kjedelig situasjon, ja, men dere burde jo hatt en klar avtale på dette idet dere kjøpte leiligheten og foreldrene hennes tok opp lånet for dere. Jeg kan forstå deres side av saken (de ønsker å hjelpe dere, men dersom det blir slutt mellom dere vil de at pengene de generøst har gitt skal gå til sin datter. Men de burde også kommunisert dette veldig klart helt fra starten av.

 

Hvis jeg var deg, ville jeg bitt det i meg og ikke gjort dette til en "greie" mot svigerfamilien. De har jo faktisk vært veldig snille og hjulpet dere med å kjøpe leilighet. Og du har vel ikke planer om å gjøre det slutt med kjæresten din uansett, dere har jo barn sammen og alt? Når dere flytter neste gang, kan du sørge for at det blir en ny ordning med 50/50 eierskap og ingen innblanding fra svigerforeldre.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt at du er frustrert, dette er ingen god situasjon for deg. "problemet" er jo og at det blir vanskeligere for deg å få opp din andel til 50% iom at boligprisene stiger så raskt som de gjør. Skal mye til at du greier å spare like mye som verdidtigningen på leiligheten.

Men skjønner også dine svigerforeldre, de vil vel sikre sin datter best mulig.

Samtidig er det vel kun et problem hvis det skulle bli slutt mellom dere. Er jo mange ektepar som setter huset på en av ektefellene f.eks. hvis den andre driver egen bedrift.

 

Anonym poster: 2b3599e8c539392c90afb838618f90fa

[Gjest uni kum]

Du betaler da også mindre på lån og utgifter. 30% blir din del å betale på alt som gjelder leilighet....

 

Han skal jo bo der han også, så husleie og alle andre utgifter må da deles 50/50. Lån og avdrag kan derimot deles 70/30.

 

Er ikkeriktig at han skal betale halve forsikringa på noe han eier bare 30% av? Synes det er rimelig at han betaler bare 30% av evt oppussing, husleie også da. Greit å dele på strøm og kanskje også kommunale avgifter.

[Anonym bruker]

Du skriver ingenting om hva din samboer mener om dette. Det er egentlig det avgjørende. Det er for eksempel ingenting i veien for at dere eier 50% hver men at du har høyere lån enn henne hvis hennes foreldre har betalt ned på hennes del av lånet.

 

Uansett kan ikke dine "svigerforeldre" legge noen føreringer på hvordan dere skal eie leiligheten mot hennes vilje. Selv om dere skriver en samboerkontrakt for å få dem til å overføre lånet, er det ingenting i veien for å endre eller anulere den i ettertid om dere begge to er enige.

 

Snakk med samboeren din og fortell hvordan du føler det, og ikke minst, hør på hva hun mener om saken.

 

Anonym poster: 7203c940714bba1e01015bd53aa9cd1a

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode svar her..

Det var en del info som ikke ble med i starten, men det var allerede alt for langt..

Mitt ønske og intensjon har vært å overta halvparten av lånet. Jeg har fast jobb og ok lønn. Lånet ble flyttet av svigers for 3 år siden til et bedre og billigere lån samt nye 5 år uten avdrag.

Grunnen til at vi ikke har overtatt er at min samboer jobber som frilans sanger, og har brukt noen år på å bygge seg opp et godt regnskap å vise til. Jeg tenkte aldri det var noe vits for meg å ta opp halve uten at vi var sammen om det.

Leiligheten kostet bare 1.150.000,- og svigers har alltid sagt at det er summen vi skal betale.

Jeg har prøvd å ta opp temaet flere ganger, men ikke fått noe detaljert svar, og nå er det jo en del ting som spiller inn her, særlig med tanke på skatteletten de får på renten vi betaler.

Slik det er nå så er det grovt regnet 16000,- i året.

De har en del eiendomskatt og det går sikkert opp i opp.

Leiligheten er nå opp i hvertfall 1,4 mill i verdi og det kan se ut som det har trigget noe hos svigers, for når vi konfronterte de med at de hadde sagt vi skulle betale kjøpssummen og dele den, så sa svigermor, med et smil om munnen; jo men det var jo før leiligheten gikk opp i verdi. Og når jeg spør hvor mye de har betalt ned så smiler og hun og sier at det har jeg ikke noe med.

 

Jeg vil ha et lån på 575 000,- som er halvpart. og så får sambo betjene det lille som er igjen. Om jeg skal bo her og vite at det jeg eventuelt driver å pusser på og fikser ikke skal komme meg tilgode så må jeg bare flytte. Jeg er god til å reparer og pusse og gjøre det beste ut av det vi har, men nå har jeg mistet lysten til å fikse.

At svigers ikke ser at det vil gå ut over livskvaliteten og forholdet vårt og at deres datter til slutt er bare trist.

Jeg blir bare så deprimert...

Min samboer er på min side, men ettersom vi ikke helt har oversikten så er det vanskelig for henne å vite hva hun skal tro.

 

 

 

Anonym poster: 5e105c310d4c02f2a7c06eb92157d78c

[Anonym bruker]

Det er urimelig at du ikke skal eie halvparten av felles bolig når du har mulighet til å ha en slik andel i lånet. Alle bør ha muligheten til å delta i verdiøkning på bolig.

 

MEN; det er ikke urimelig at det dine svigerforeldre har betalt ned på lånet kommer din samboer til gode, ikke deg.

 

En mulig løsning er at dere kjøper ut dine svigerforeldre, og tar halvparten av dette lånet hver. Det er da ikke relevant hva de har betalt ned på lånet, siden de jo får disse pengene tilbake i kjøpssummen fra dere. De står så fritt til å gi disse til din samboer eller beholde dem selv slik at hun etter hvert arver dem.

 

Det er urimelig å forlange at de skal selge leiligheten til dere under markedspris. Det er også urimelig å bli sur om de velger å hjelpe sitt barn med hennes del av kjøpssummen, og ikke deg.

 

Din samboer kan selvfølgelig bruke BSU-kontoen sin til kjøpssummen, men det vil da være rimelig at hun enten får noe høyere eierandel eller at du spytter inn samme sum fra eventuelle oppsparte midler. Om det ikke er mulig, vil det være rimelig at du betaler noe mer på lånet enn hun gjør.

 

Forøvrig usedvanlig idiotisk å bo syv år i en bolig uten å ha noen klar avtale om de økonomiske rammene, men det har du sikkert skjønt.

 

Anonym poster: d0cae09ac8ae8d5a8de89af5a41e5553

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Jeg har lest alt du har skrevet, og oppsummert er konklusjonen min: Selg hele skiten! Har dere råd til det nå, så hadde jeg heller kjøpt et annet sted hvor dere begge eier like mye!

 

Flott og hjelpsomt av svigers å stille opp i nød, men det virker som de nå har en skjult agenda bak, og det hadde jeg ikke giddi å vært med på.

[Viddy]

mye bra her...

Jeg tar til meg alt av pepper i forhold til at jeg burde spart bsu og hatt oversikt over avtalen fra starten av...

 

Tidligere avtale har vært at vi skulle få kjøpe leiligheten for det de betalte.. altså 1.150 000,- og senest i 2009 ble det skrevet i mail at jeg kunne få kjøpe min del. Jeg tenkte enklest mulig og ettersom jeg bare hadde 75% fast jobb har jeg ventet i det lengste. Jeg trodde også at jeg kunne få ta opp hele lånet med samboer som medlåner men hun hadde heller ikke opparbeidet seg god årslønn så det ble satt på vent.

Snakket med de i jula, og da var det plutselig andre boller.

 

Siste melding er at svigermor nekter at min samboer skal skrive under som realkausjonist på mitt lån..

det skal sannelig ikke være enkelt.. jeg vil bare få dette unna nå. koste hva det koste vill!!

Det jeg lurer på også.. er hvordan de skal gjøre det med verdiskatten .. og arveavgift.. i forhold til at jeg betaler halve verdien, mens sambor betaler litt over 300 000,- hva skjer med de resterende 500 000?

[Anonym bruker]

Dette hadde jeg også reagert på.

 

Da min mann og jeg kjøpte hus, var det han som tok opp lån i banken. Han manglet bare kausjonist og spurte da sine foreldre. De takket nei, men tilbudte og heller spytte inn en egenandel på 200 000. Han takket gladelig ja, og vi fartet rundt i bankene etter beste tilbud. Dette var rett før finanskrisen, så vi fikk avslag eller akkurat ikke nok til huset vi ønsket.

 

Jeg kontaktet da saksbehandler (og familiekontakt) i min bank, selv om han skulle stå økonomisk for lånet. Hun gav oss det vi trengte og litt til, og snakket med meg hele samtalen. Hun la heller ikke skjul på at dette lånet fikk vi på bakgrunn av hennes erfaringer og kjennskap til meg og min familie.

 

Vi har veldig god økonomisk sans begge, og jeg var på dette tidspunktet i oppstartsfasen av egen bedrift, og derfor ikke egnet til å ta lån selv.

 

Etter huskjøpet kom min mann skikkelig skamfull til meg etter en samtale med sine foreldre. De hadde satt ned føringer for pengene de gav han, og hadde skrevet samboerkontrakt for oss(!!), som de krevde at han skaffet min signatur på.

Jeg ble helt satt ut, for vi var forlovet, hadde barn sammen, 3.mann på vei, og skulle gifte oss. Vår plan var hele tiden å bare skrive meg på huset etter ekteskapet var inngått.

 

Han godtok på ingen måte at de skulle styre hvordan vi håndterte dette, og den kontrakten ble aldri skrevet under på. Jeg trengte aldri å protestere engang. Poenget her var aldri at han ikke hadde betalt mer, eller at jeg skulle få deres penger, det var deres forsøk på å overstyre vår hverdag og familieøkonomi.

 

 

Idag er vi gift, jeg eier halvparten, mitt firma går bra, og 200 000 er straks ferdig oppspart til å betale hans foreldre tilbake! Og vi gleder oss til å servere de på sølvfat.

 

Til syvende og sist i vårt samliv så er det umulig å vite hvem av oss som har bidratt mest. Vi har tjent forskjellig, på forskjellig tidspunkt, men vi har på alle måter bidratt til vår familie på 5 sitt beste. Han har permittert seg så jeg har fått bygget meg opp en periode, og jeg har jobbet med hjemmebase så han har fått reist i jobben og hatt gode bonuser i perioder.

 

Men vi har styrt vår skute selv!

 

I Hear Ya! (til noens fortvilelse)

 

Pe ess: Man føler seg lett erstattelig når visse plotter for ens mest sansynnlige forsvinning ut i periferien igjen.

 

Anonym poster: 79428db5d90d998488e12c1579d5426a

[Anonym bruker]

Vi har nettopp kjøpt oss hus. Jeg gikk inn med 1,1 mill i egenkapital. Han gikk inn med null. Han tjener over 100.000 mer enn meg så kommer jo til å bidra mer på sikt. Vi eier 50/50 av huset. Ville ikke falt meg inn å krevd en større eierandel selvom jeg har betalt 1/3 av huset. Blir det slutt tar jeg min egenkapital ut av huset og vi deler resten likt, selvom han da har betalt mer på lånet enn meg pga høyere lønn.

 

Kan ikke hun sitte med en høyere andel egenkapital, men dere deler alt utover det likt? Hvis du kun skal eie 30% kan de heller ikke kreve at du skal betale 50% av lånet.

 

Anonym poster: d0a7f2e15133ca02d7ba6e8be9f9a39f

[Viddy]

Vi har bestemt at vi skal dele eieranndel 50/50 da. Regnestykket er litt rart ettersom lånet var på 1150 000 og de har betalt ned til 900 000,- så spytter sambo inn 100 000 fra sin bsu.. og i stedet for å dele resten av eksisterende lån på to (400 000 på hver) så tar jeg hele.. og får da halv anndel i stedet for 1/4, ..altså jeg tar opp lån 800 000.. Men jeg skjønner jo ikke hvordan de har tenkt jeg skal få lån hvis jeg ikke kan ta pant i leiligheten. Kan jeg ta pant i bare halve leiligheten? uten at sambo skriver under som realkausjonist?

[Anonym bruker]

Her er det rett og slett mye rot.

 

Hvorfor har dere bare betalt renter i 7 år? Det er jo galskap nå som renten har vært lav lenge, og det tyder på at dere egentlig ikke har råd til leilgheten. Jeg tror vel ikke du forteller hele historien om jeg skal være ærlig.

 

For meg fremstår du som en person uten forståelse for økonomi og din egen situasjon.

Jeg tror svigerforeldrene dine ser det samme som meg, og prøver å sikre barn og barnebarn best mulig, og det kan man ikke akkurat klandre dem for...

 

At samboeren din skulle vært realkausjonist for deg er jo igjen bare galskap. Dersom du faller økonomisk, drar du samboeren din og barnet med i dragsuget.

 

Alt man legger i en leilighet av arbeid, er det vanskelig å sette en verdi på.

Mulig dere kan diskutere dere frem til en enighet.

Alt av bidrag som kommer fra hennes side, vil kunne overføres som hennes eierandel.

Svigers er dessverre i sin fulle rett til å forlange markedspris på leiligheten. Syns vel det er skikkelig ufint om dere hadde en annen avtale. Men da kan dere velge å flytte om det er for plagsomt...

 

Hvis jeg var deg, ville jeg gått til banken og spurt om en rådgivningstime. Du har alt å vinne på å forstå den økonomiske situasjonen bedre, og du da vise svigerforeldrene dine at du forsøker å rydde opp i situasjonen på en ordentlig og trygg måte.

 

Anonym poster: 27f66bcc5f053d4460f5c2c25dcc481a

[Anonym bruker]

Du sier du har fast jobb og forloveden din jobber som sanger og har veldig variabel inntekt, men jeg forstår det som at dere begge har inntekt?

 

Hvorfor i alle dager får dere da ikke et felles lån på 1,4 mill for å kjøpe leilighet?

 

1,4 mill i lån i dag er virkelig ingenting, dere må tjene temmelig dårlig eller ha mye annen gjeld (kredittkort o.l.) eller være svartelistet for ikke å få et boliglån på en såpass liten sum altså.

 

Mye av det du sier her henger overhodet ikke på greit, hvorfor i alle dager har dere ikke spart penger om dere i 7 år har betalt bare renter på et lån på en drøy million? Bare rentene på et boliglån på 1 mill er ikke mange tusen i måneden altså!

 

Svigerforeldrene dine gjør dette på en veldig merkelig måte, men at dere bare har sittet og betalt småpenger i renter i 7 år uten å engang prøve få orden på dette selv sier litt om hvor økonomisk selvstendige dere er. Hvor gamle er dere egentlig?

 

Sorry at jeg virker litt krass altså, men dette høres helt usannsynlig ut, at et voksent samboerpar ønsker å leve på denne måten, uten mer økonomisk selvstendighet og innsikt.

 

Om du har fast jobb, og samboeren tjener penger på å synge kan dere vel gå i banken og søke et lån sammen og kjøpe leiligheter av svigers for markedsverdi? Da får svigermor igjen pengene de har betalt på leiligheten og kan gi de til sin datter i arv, arv er alltid særeie så de vil hun ha krav på å ta med seg ut av ekteskapet om det en gang skulle bli slutt mellom dere. Problemet løst, og ikke minst, svigermor er ute av privatøkonimien deres.

 

Jeg kunne aldri levd sånn som dere skisserer altså, da hadde jeg heller flyttet og leid av noen andre en svigerforeldrene mine.

 

Anonym poster: 5ff7dd22f8da80db0297ac0c56c5b718

[Anonym bruker]

Anonym 9.41 her.

 

Jeg rotet kausjonist og realkausjonist sammen da jeg skrev. Ble feil.

Tror hun må være realkausjonist så lenge dere eier hver deres del. Hun risikerer da at leiligheten blir solgt om du misligholder lånet.

 

Anonym poster: 27f66bcc5f053d4460f5c2c25dcc481a

[Viddy]

Tar til meg all kritikk nok en gang. Jeg har bare studielån på ca 200 000 i lån fra før så det burde gå bra å få lån på ca 800 000,- . Vi burde absolutt tatt tak i dette fra før, men til mitt forsvar så trodde jeg vi bare skulle ta over lånet så fort vi kunne få lån begge to. ..og jeg trodde også jeg kunne bruke verdistigningen som egenandel og at vi begge kjøpte like mye.. men jeg må altså betale verditaksten. Min samboer MÅ stå som realkausjonist om jeg skal få et boliglån med pant i leiligheten. Alternativet er om mine foreldre kausjonerer på hele lånet.. da blir det ikke et boliglån lenger... Det var to alternativ her.. alternativ 1. Vi deler resterende lånesum på to, og samboer eier 3/4 av leiligheten. Da vil deres innvestering ligge i leilighet, men salgssummen blir veldig rar ettersom det bare er 900 000 igjen av lånet. (verditaksten ble 1 850 000,-) alternativ 2. jeg betaler halve verditaksten som da blir salgssum..men da må de betale skatt av verdiøkningen, samt de pengene som blir samboers halvdel som allerede er betalt ned ettersom hun ikke skal ta opp lån, blir ettergitt som gave eller arv... De må da betale skatt på 700 000,- (28%) samt arveavgift på den delen av samboers kjøpesum som de ettegir..... 10% over 35 000,- Dette blir til sammen ca 280 000,- som er penger de ikke har.. Jeg tror ikke de har tenkt på dette, og de prøver å slippe unna det ved at samboer skal eie 3/4... Jeg har tenkt en del på dette og har min økonomi på stell bare så det er sagt. Selv om jeg kanskje har prioritert feil på akkurat dette punktet. Men det er sannelig ikke så lett når svigers eier.