I kveld klikket jeg på barnet mitt.

[Anonym bruker]

6 år. Ekstremt krevende.Tar aldri beskjeder eller ordre, må mase og mase. Hadde nettopp hatt en evig kamp med det andre barnet så nekter 6 åringen å høre etter, jeg klikker tar tak i håret til barnet og drar hardt etter så barnet faller, ikke stolt, men jeg er så dritt lei av at barnet aldri hører etter. Er alene om det meste også da mannen enten jobber overtid eller ikke er tilstede. Barnet har spes.behov. Jeg føler meg jævlig nå.

 

Anonym poster: 2588161716aceaa19afbf7578b5f5518

[Anonym bruker]

"....jeg klikker tar tak i håret til barnet og drar hardt etter så barnet faller...."

 

SERIØST??

 

Anonym poster: 051e5ba2b8e539f26cedfb9e43aba81e

[Anonym bruker]

Jeg tok henne i armen så hun falt etterpå. men dro ganske hardt i håret først, er ikke stolt av det.

 

Anonym poster: 2588161716aceaa19afbf7578b5f5518

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Da er det på tide å kontakte noen for å få litt hjelp, så du kan få avlastning. Dette er noe som bør være engangstilfelle, slikt kan hende, men da får du gripe fatt i det også, ikke bare skrive om det her inne, for så å "glemme" det til en eventuelt neste gang.

[Gjest Antarctica]

Huff. Men det går an å si unnskyld til en seksåring også. Og prøve å finne ut hva dere to sammen kan bli enige om for å slippe at det skal bli helt håpløst mellom dere?

[Anonym bruker]

Huff. Men det går an å si unnskyld til en seksåring også. Og prøve å finne ut hva dere to sammen kan bli enige om for å slippe at det skal bli helt håpløst mellom dere?

 

Jeg skriver det her inne fordi jeg ikke mente å la det gå så langt, men jeg er så sliten av å mase, jeg maser hele dagen så mye at jeg faktisk snubler i beina mine og spiser i 100km i timen fordi det aldri er ro i huset. Barnet krever alt. Jeg føler meg jævlig nå ja, og har ikke lyst å gjøre dette igjen.

 

Anonym poster: 2588161716aceaa19afbf7578b5f5518

[Gjest Antarctica]

Trenger barnet ditt noe spesielt, jeg mener, er det et syndrom el lign som gjør dette barnet "vanskelig" å oppdra, eller er det bare en kommunikasjon mellom dere som er kommet helt på ville veier?

[Anonym bruker]

Trenger barnet ditt noe spesielt, jeg mener, er det et syndrom el lign som gjør dette barnet "vanskelig" å oppdra, eller er det bare en kommunikasjon mellom dere som er kommet helt på ville veier?

 

2 diagnoser har barnet. Når det er sagt så er barnet en drøm andre plasser, men har vært et tøft år for alle, nesten brudd mellom meg og faren, mye styr + barnet har 2 diagnoser. Jeg har nå ringt til familie og de skal ha et av barna i helgen, må bare bestemme meg for hvilket av de. hvem skal jeg bruke tid på? huff, jeg er den dårligste moren her på dib, og alle hater meg nok

 

Anonym poster: 2588161716aceaa19afbf7578b5f5518

[Februargullet2013]

Stakkars jente,de trenger ikke og behandles sånn,de trenger mer hjelp enn andre, søk hjelp nå

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Trenger barnet ditt noe spesielt, jeg mener, er det et syndrom el lign som gjør dette barnet "vanskelig" å oppdra, eller er det bare en kommunikasjon mellom dere som er kommet helt på ville veier?

 

2 diagnoser har barnet. Når det er sagt så er barnet en drøm andre plasser, men har vært et tøft år for alle, nesten brudd mellom meg og faren, mye styr + barnet har 2 diagnoser. Jeg har nå ringt til familie og de skal ha et av barna i helgen, må bare bestemme meg for hvilket av de. hvem skal jeg bruke tid på? huff, jeg er den dårligste moren her på dib, og alle hater meg nok

 

Anonym poster: 2588161716aceaa19afbf7578b5f5518

 

Siden det er 6 åringen det gikk utover i kveld, så ville jeg faktisk sendt h*n bort, så får dere litt tid fra hverandre, gi h*n litt mer positiv holdning i morgen, og si at h*n skal få lov til å kose seg hos de i helga, om h*n da ikke vil, så sender du det andre barnet på mini ferie, og vier tiden til 6 åringen..

Min erfaring er at det er lettere å finne igjen tålmodingheten, når den ungen som gir deg mest frustrasjon ol, får komme litt unna, og dere begge får hverandre litt på avstand.

 

Ingen av ungene her har spes.behov, men jeg har da funnet meg selv i full frustrasjon og delvis ristet/delvis holdtfast sønnen vår i senga hans, jeg ringte til samboeren samme kveld, og ringte helsesøsteren morgenen etter så jeg fikk komme inn å prate om det, etter det fikk jeg god hjelp av svigermor, og medlittavlastning hos henne, så kom vi på rett kjør igjen.

 

Vi er menesker, og det er menskelig å feile, men da får man gripe fatt i det med det samme også, ikke bare la det suldre og gå

[Gjest Antarctica]

Trenger barnet ditt noe spesielt, jeg mener, er det et syndrom el lign som gjør dette barnet "vanskelig" å oppdra, eller er det bare en kommunikasjon mellom dere som er kommet helt på ville veier?

 

2 diagnoser har barnet. Når det er sagt så er barnet en drøm andre plasser, men har vært et tøft år for alle, nesten brudd mellom meg og faren, mye styr + barnet har 2 diagnoser. Jeg har nå ringt til familie og de skal ha et av barna i helgen, må bare bestemme meg for hvilket av de. hvem skal jeg bruke tid på? huff, jeg er den dårligste moren her på dib, og alle hater meg nok

 

Anonym poster: 2588161716aceaa19afbf7578b5f5518

 

Du er sliten, og det er grunner til det. Sender deg en klem. Kan du søke om såkalt "avlastningsfamilie" gjennom helsestasjonen eller forebyggende barnevern? Vet mange som har hatt det, kanskje hver tredje helg eller noe, for at familien/foreldrene skulle få tid til andre ting enn bare å være strenge og mase med unger - og ikke minst, for at barnet skulle få knytte seg til gode, trygge voksne med OVERSKUDD. Det er viktig det også, å komme på besøk et sted der man kanskje er det eneste barnet, og ingen ennå er lei av deg, og der de har tid til å bygge hele helga opp rundt det barnet. En venninne av meg hadde sønnen på helgebesøk hos et eldre ektepar med gård, hunder og sauer, e gang i måneden i flere år. Bra for alle parter!

[Anonym bruker]

Trenger barnet ditt noe spesielt, jeg mener, er det et syndrom el lign som gjør dette barnet "vanskelig" å oppdra, eller er det bare en kommunikasjon mellom dere som er kommet helt på ville veier?

 

2 diagnoser har barnet. Når det er sagt så er barnet en drøm andre plasser, men har vært et tøft år for alle, nesten brudd mellom meg og faren, mye styr + barnet har 2 diagnoser. Jeg har nå ringt til familie og de skal ha et av barna i helgen, må bare bestemme meg for hvilket av de. hvem skal jeg bruke tid på? huff, jeg er den dårligste moren her på dib, og alle hater meg nok

 

Anonym poster: 2588161716aceaa19afbf7578b5f5518

 

Siden det er 6 åringen det gikk utover i kveld, så ville jeg faktisk sendt h*n bort, så får dere litt tid fra hverandre, gi h*n litt mer positiv holdning i morgen, og si at h*n skal få lov til å kose seg hos de i helga, om h*n da ikke vil, så sender du det andre barnet på mini ferie, og vier tiden til 6 åringen..

Min erfaring er at det er lettere å finne igjen tålmodingheten, når den ungen som gir deg mest frustrasjon ol, får komme litt unna, og dere begge får hverandre litt på avstand.

 

Ingen av ungene her har spes.behov, men jeg har da funnet meg selv i full frustrasjon og delvis ristet/delvis holdtfast sønnen vår i senga hans, jeg ringte til samboeren samme kveld, og ringte helsesøsteren morgenen etter så jeg fikk komme inn å prate om det, etter det fikk jeg god hjelp av svigermor, og medlittavlastning hos henne, så kom vi på rett kjør igjen.

 

Vi er menesker, og det er menskelig å feile, men da får man gripe fatt i det med det samme også, ikke bare la det suldre og gå

 

 

Ringe helsesøster? Altså jeg hvem skal søke hjelp oss, barnevernet next liksom. Vil jo ikke det. Vil helst ha tid med eldste, men er kanskje best å ha 2åringen hjemme og la 6 åringen få tid hos besteforeldrene.

 

Anonym poster: 2588161716aceaa19afbf7578b5f5518

[Anonym bruker]

altså hvor kan jeg søke hjelp? helsesøster vet jeg ikke hvem er. fastlegen kan jeg ikke ringe i julen. de har stengt.

 

Anonym poster: 2588161716aceaa19afbf7578b5f5518

[Gjest Antarctica]

Du går vel på helsestasjonen med ungene? I det minste har skolen en helsesøster?

[Anonym bruker]

Først ber du barnet om unnskyldning.

 

Deretter bør du ta kontakt med helsestasjonen. De er riktig instans for å sette deg i kontakt med familieveiledere.

 

Anonym poster: 9c4db7aaf7ffabf19c107c15e8ec665c

[Anonym bruker]

synes faktisk kanskje det er 6 åringen som burde få være hjemme sammen med deg. synes ikke det er helt riktig at du først er sint på barnet for så å "sende det et annet sted". Ikke at jeg er noen ekspert men kunne jo tenkes 6åringen ville tenke at du er sint enda, ikke orker mer av h'n og vil bli kvitt. Synes du skal senke skuldrene og kose litt ekstra med 6åringen.

 

Anonym poster: 79e5a08b1932d30881c511179ede3d5a

[Anonym bruker]

Trenger barnet ditt noe spesielt, jeg mener, er det et syndrom el lign som gjør dette barnet "vanskelig" å oppdra, eller er det bare en kommunikasjon mellom dere som er kommet helt på ville veier?

 

2 diagnoser har barnet. Når det er sagt så er barnet en drøm andre plasser, men har vært et tøft år for alle, nesten brudd mellom meg og faren, mye styr + barnet har 2 diagnoser. Jeg har nå ringt til familie og de skal ha et av barna i helgen, må bare bestemme meg for hvilket av de. hvem skal jeg bruke tid på? huff, jeg er den dårligste moren her på dib, og alle hater meg nok

 

Anonym poster: 2588161716aceaa19afbf7578b5f5518

 

Du er sliten, og det er grunner til det. Sender deg en klem. Kan du søke om såkalt "avlastningsfamilie" gjennom helsestasjonen eller forebyggende barnevern? Vet mange som har hatt det, kanskje hver tredje helg eller noe, for at familien/foreldrene skulle få tid til andre ting enn bare å være strenge og mase med unger - og ikke minst, for at barnet skulle få knytte seg til gode, trygge voksne med OVERSKUDD. Det er viktig det også, å komme på besøk et sted der man kanskje er det eneste barnet, og ingen ennå er lei av deg, og der de har tid til å bygge hele helga opp rundt det barnet. En venninne av meg hadde sønnen på helgebesøk hos et eldre ektepar med gård, hunder og sauer, e gang i måneden i flere år. Bra for alle parter!

 

Vi har hatt familie til tider som avlastning, eneste vi har tenkt på. Har fått pratet med min far og mor nå. Det hjalp. de hjelper meg i helgen. takk for svar alle.

 

Anonym poster: 2588161716aceaa19afbf7578b5f5518

[Anonym bruker]

synes faktisk kanskje det er 6 åringen som burde få være hjemme sammen med deg. synes ikke det er helt riktig at du først er sint på barnet for så å "sende det et annet sted". Ikke at jeg er noen ekspert men kunne jo tenkes 6åringen ville tenke at du er sint enda, ikke orker mer av h'n og vil bli kvitt. Synes du skal senke skuldrene og kose litt ekstra med 6åringen.

 

Ja du sier noe der... HI

 

Anonym poster: 79e5a08b1932d30881c511179ede3d5a

 

Anonym poster: 2588161716aceaa19afbf7578b5f5518

[Gjest <3Barn&Engler<3]

 

Ringe helsesøster? Altså jeg hvem skal søke hjelp oss, barnevernet next liksom. Vil jo ikke det. Vil helst ha tid med eldste, men er kanskje best å ha 2åringen hjemme og la 6 åringen få tid hos besteforeldrene.

 

Anonym poster: 2588161716aceaa19afbf7578b5f5518

 

Du har vel gått til kontroll med ungene? Ring helsestasjonen og forklar situasjonen, så får du hjelp av den på "bruket" de har, som er best egnet til situasjonen. Jeg kontaktet helsesøsteren som fulgte opp ungene mine. Du kan kontatkte barnevernet også, forklare situasjonen, og si at du nå vil be om hjelp, så dette aldri hender igjen, blir ikke fratatt ungen for at dette hender en gang.

 

Uansett, så bør du få skaffet deg hjelp fortløpende, så du slipper at noe slikt hender igjen.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

synes faktisk kanskje det er 6 åringen som burde få være hjemme sammen med deg. synes ikke det er helt riktig at du først er sint på barnet for så å "sende det et annet sted". Ikke at jeg er noen ekspert men kunne jo tenkes 6åringen ville tenke at du er sint enda, ikke orker mer av h'n og vil bli kvitt. Synes du skal senke skuldrene og kose litt ekstra med 6åringen.

 

Anonym poster: 79e5a08b1932d30881c511179ede3d5a

 

Kommer helt ann på hvordan man gjør det osv. Av og til er det faktisk slik, at man må komme på avstand av den det har gått utover, og den det har gått utover trenger av og til avstand h*n også. Da er det bedre å gi ungen en frihelg hvor h*n kan kose seg, og mor kan sanke energi, enn å holde det gåen. Siden det her er 6 åringen som tapper hi for energi, så er det da også 6 åringen som bør få en fin helg borte, så hi kan få igjen energi.

[Gjest Antarctica]

Enig med Barn og Engler, det er ikke "kos" å tråkke oppi hverandre en hel helg og bli mer sint og frustrert.

[Anonym bruker]

Kjære deg HI! Om barnet ditt har to diagnoser så har dere vel et nettverk rundt det? Ansvarsgruppe, TIFU osv!? De er der for å hjelpe dere med slikt som avlasting, opplæring og mestring av hverdagen- bruk dem!

 

Anonym poster: ce0219a90cc2ed313f7f275723f11065

[LillaGorilla♥♥]

Her må du søke hjelp, som de andre skriver, for slik skal man ikke ha det. Hverken du eller ungen.

 

Helsesøster er der jeg ville startet, og/eller barnevern for å søke om evt avlastning.

[Anonym bruker]

Jeg skal begynne hos psykolog, har bestemt meg for det. Har vært kronisk deprimert i 2 år nå. Smiler aldri, og gruer meg bare til å dusje. Forferdelig vondt. Ingen støtte fra mannen, han bare jobber og jobber, ingen forståelse.

Barnet på 6 år sitter her i armkroken min. Vi har pratet lenge sammen. Jeg gråt, barnet tørket tårene mine. Stakkars liten............

 

Anonym poster: 2588161716aceaa19afbf7578b5f5518

[Anonym bruker]

Jeg skal begynne hos psykolog, har bestemt meg for det. Har vært kronisk deprimert i 2 år nå. Smiler aldri, og gruer meg bare til å dusje. Forferdelig vondt. Ingen støtte fra mannen, han bare jobber og jobber, ingen forståelse.

Barnet på 6 år sitter her i armkroken min. Vi har pratet lenge sammen. Jeg gråt, barnet tørket tårene mine. Stakkars liten............

 

Anonym poster: 2588161716aceaa19afbf7578b5f5518

Får vondt av deg og barnet ditt, for jeg vet dessverre hvor sliten man kan bli med ett diagnose barn som krever 110% av deg hele tiden. Vil bare gi deg en god klem.

 

 

Anonym poster: f86644ebf27d4a3914bc63d7d09ce237