skal man bo,eller skal man leve?

[Anonym bruker]

Noen venner av oss har kjøpt seg hus til over 4 mill.

En blokkleilighet på Bærum som er på 70 kvadrat med 2 soverom.

De har to barn hvorpå barna da må dele rom. de har ingen plan om å flytte derfra heller.

 

De er aldri på ferier,fordi de ikke har råd. De unner seg minimalt, fordi alt går til huset.

 

Hhvorfor velger folk noe slik?

 

Også i BÆRUM? I EN BLOKK?

Mitt ultimate mareritt.

 

Hva med å bo litt i utkanten, i et HUS til halve prisen, og kunne kose seg?

 

Hvordan velger dere?

 

 

Anonym poster: c3b8e934e939ef0b0f86abbe313f0288

[Anonym bruker]

Enig med deg!

 

 

Anonym poster: 0e57c62837a48abff1b44d4bdd732ae4

[Gjest uni kum]

Enhver må velge det som er rett for seg. Vi foretrekker et hus i utkanten. Det er det vi har.

[BellaSuz]

Enebolig i utkanten(hjembyen), med utleie.

Digg å ha så god råd som nå:-)

[Anonym bruker]

Utkanten her, men samme pris... Mulig de prioriterer kort reisevei til jobb og sentralitet slik at de får mer tid hjemme med barna? Dele rom er trenger ikke være så dumt, er ikke alle som er kvadratmeter-snobber

 

Anonym poster: b06a2689ae6e2ce7e88c05cb2a2e1816

[jeem]

Mitt absolutt verste mareritt er å bli plassert i en blokk, å spesielt innenfor oslo-akershus sine grenser.

Mye jeg kunne gjort her i verden for å slippe det.

 

Jeg er skapt for å bo på landet tror jeg, å kunne aldri i mine villeste fantasier brukt så mye penger på en BLOKKLEILIGHET.

 

Livskvalitet for meg er turer på stølen (gammel gammel hytte uten strøm og vann) turer i telt på fjell og vidde, oppleve natur og kultur i andre land, og ikke minst kunne kose meg på helgeturer og lengere turer i skog og natur, uten å tenke så mye penger.

 

Vi har ett huslån på halvparten, da på en eiendom på 2 mål, med 250 kvadrat stort hus, på LANDET ))

vi storkoser oss og reiser på mye helgeturer,og ettpar lengere turer,hvert eneste år

[Anonym bruker]

Vi bor sentralt i en blokk og trives kjempegodt Kan gå til jobb, butikker, barnehagen, skogen osv. Praktisk siden jeg ikke har lappen. Alt er i umiddelbar nærhet. Bruker ikke mye tid på å handle, hente, bringe. Hverdagen går lett som en lek. Før bodde vi i utkanten av byen og brukte mye tid på kjøring. Er godt å slippe unna det nå. På sikt skal vi kjøpe noe større i samme område som vi bor nå Skjønner godt at ikke alle drømmer om å bo så tett på folk - men om man er heldig med naboene er det faktisk utrolig koselig! Selv kommer jeg fra bygda, og ser så klart mange fordeler med det også - men jeg lengter ikke hjem. Alle er forskjellige

 

Anonym poster: 2aa2deb572840320188e2309ad22cbf6

[Anonym bruker]

Vi valgte å flytte "ut på landet" av denne grunnen. Bor 5 min fra Lillestrøm med bil og har et rekkehus på 120 Kvam til 3 mill

Skal ikke lagt ut før det blir billig

 

Anonym poster: 6338b8cca22c1bbbb258d4f355015c87

[Gjest Emea]

Leve, uten tvil. Vil ikke bo oss ihjel.

[Anonym bruker]

Leve. Her vi bor betyr det å leie noe helt nedharvet, for selv et usentralt hus betyr at vi aldri mer vil kunne unne oss noe i vårt liv Får to millioner får man kanskej en 50-60 m2 leilighet med usentral beliggenhet, og det er bare SÅ uaktuelt.

 

Men ser at mange av vennene mine som har flotte nydelige hjem, de har aldri råd å bli med på noe, aldri råd til ordentlig mat etc. Alt går til huslån, billån og pensjonssparing. Når man ikke skal kunne leve hele livet fordi alt skal spares så håper jeg virkelig ikke de dør før de er 70...

 

Anonym poster: 6714bdb32f3d78ec59adef56ec150a51

[Anonym bruker]

Så du mener at dyre ferier og enkeltrom til alle barna er et must? Vel, deg om det. Alle er forskjellig heldigvis.

 

Kanskje de har behov for å bo i det området pga jobb? Hverken jeg eller mannen har noen særlig interessante jobbmuligheter utenfor Oslo. Kvadratmeter er ikke viktig for oss, det er masse fordeler med å bo sentralt.

 

Anonym poster: 926cf1630b9360cfb0fceec9a7c48bc8

[Anonym bruker]

Om man slipper unna å drifte bil så kommer man langt med pengene.

 

Anonym poster: 3c6e378c6b524deeed0b893b8f179682

[Den perfekte mor, påan igjen]

Det vil jeg tro er svært individuelt, noen foretrekker blokk, noen hus.

 

Jeg kunne aldri tenke meg å bo i blokk, men har ingen problemer med å akseptere at for andre er det det som er livet. Det følger endel jobb og utgifter med hus og hage, og de slipper man i blokkleilighet.

[Anonym bruker]

Vennepar av oss med dårligere inntekt enn oss kjøpte nettopp hus til 5 mill. Vi har hus på landet med to måls tomt, 120 kvadrat boareal per i dag, men skal også utvide til kjeller på 80 kvadrat, og her er det 1,15 time til Oslo med tog.. Vi kjøpte hus til 1,6 mill.

Jeg er ikke i tvil om hva jeg ønsker og at jeg har valgt rett for meg,

Men de valgte å bo mer sentralt og i umiddelbar nærhet til familie.. Og det forstår jeg også.. Selv om jeg er glad vi ikke må leve de neste 25 årene uten å ha råd til så mye annet enn det nødvendigste.. Alle lever sine liv med sine valg.

 

Anonym poster: a73efa59e3fa55e376ffd08980f34d4c

[Anonym bruker]

Hvordan man prioriterer i livet må jo folk få velge selv.

 

Jeg kunne absolutt ikke tenkt meg å bo i enebolig på landet, og betaler villig vekk rimelig mye penger for å bo i leilighet sentralt i Oslo. Nettopp fordi det tilfører meg og min familie noe vi setter pris på.

 

Andre stortrives sikkert i Mjøndalen, og det er supert for dem.

 

Anonym poster: 602e4be9a57c6809a0497bb8081ef1ab

[jeem]

her spiller det vel litt inn hva man ønsker i forhold til ferier også.

 

For meg og min samboer så står det øverst på listen med teltturer,hytteturer og vandringer i fjell og skog.

 

For andre er dette kanskje deres verste mareritt.

 

Turene vi legger ut på koster ikke akkurat mange kronene fremfor en 14 dagers tur til syden.

'