Liker alle her inne julen?

[Anonym bruker]

Jeg blir deprimert når julen nærmer seg... Har vokst opp med alkoholisme i slekten, og noen av disse slektningene har ødelagt mer enn en jul ilp av min barndom, men kan det være nok til å drepe gleden i voksen alder?

 

I hele mitt voksne liv så har jeg gruet meg til jul, selv etter at jeg fikk barn og får oppleve deres glede , så får jeg aldri gjenskapt den gode julefølelsen hos meg selv.. Synest det er så tris, for har så lyst, men får det ikke til..

 

Anonym poster: d951c4c83bd952967799a99439a97df6

[Tante_Esel]

jeg har vokst opp med gode juler... og alltid elsket julen.... men siden vi startet å prøve å bli gravide har all julegleden forsvunnet ut av meg.... hvert år er det enda et år som er gått uten at jeg har blitt gravid, eller fått barn.... så nå de sister 4 årene har jeg altså ikke gledet meg til julen... I fjor ble jeg gravid i november, og julaften var en perfekt dag å anonsere graviditeten på, men jeg mistet spiren... så spesielt disse 2 siste årene har vært ekstra tunge...

 

Men det har ingenting med familien eller noe annet.. det er noe inni meg, som ikke stemmer, og da stemmer liksom ikke julegleden heller....

[Magia]

Neida, alle liker ikke jula. Jeg har det som deg. Det er ikke alkoholisme i familien som har vært problemet, men jeg får meg en knekk hver jul, gruer meg og har det ikke så bra. Det har blitt bedre etter jeg fikk barn, ved at jeg i det minste ser julegleden i han, men alt jeg gjør og steller i stand gjør jeg for han. Det er ingen egentlig glede i det fra min side, selv om jeg også prøver så godt jeg kan og har veldig lyst til å komme dit at det er en gledens høytid. Nærmeste jeg kommer juleglede er gleden over at det er ferie Men men... Sånn er det vel bare.

[Anonym bruker]

Jeg elsket julen som liten. Eller, egentlig ikke så mye selve juledagene, men jeg elsket førjulstiden, forventningen, folk var gode med hverandre, bakte og planla gaver i skjul. Lysene, varmen, luktene.

 

Så fikk jeg jul etter jul etter jul med utrygghet og utriveligheter pga foreldre med psykisk sykdom. Dette tok fra meg gleden ved julen og førjulstiden ble en periode hvor jeg bare gruet meg og ble deprimert.

 

Jeg håper jeg en gang greier å få igjen noe av den gode julefølelsen når jeg får barn selv. Tror jeg skal greie det, men jeg tror ikke den blir akkurat slik som den var da jeg var barn. Tror heller ikke det er realistisk eller ønskelig. Den følelsen jeg husker var et barns følelser. Nå kan jeg jobbe for å finne min voksne glede med julen. I altfor mange år har jeg nå gruet meg til jul, nå prøver jeg å i hvert fall ikke grue meg, og så skal jeg videre prøve å skape meg mine egne tradisjoner som jeg setter pris på.

 

Hvis du sliter pga alkoholismen i familien, HI, så kanskje du skal ta noen samtaler hos en terapeut, det kan hjelpe - også når det er så spesifik som til julen. Det har i hvert fall generelt hjulpet meg

 

Håper du greier å finne en form for glede med julen neste år! Sett deg ned og tenk på hvordan DU ønsker julen din skal være. Hva må være der, hva skal ikke være der. Kan du skape dine egne tradisjoner med noe som DU synes er koselig. Finn ut hvordan du vil ha det og begynn å glede deg over det. Ikke still urealistiske krav om den perfekte jul, men sett deg små mål med ting som gleder deg og så vær fornøyd med de småtingene du faktisk greier å glede deg over.

 

Anonym poster: cee1500e126c7d5ae8575dbf9a3e9a89

[Februargullet2013]

Jeg liker det ikke,JEG ELSKER JULEN:) den kosligste tiden på året det

[GlemMegEi]

Jeg er vokst opp med fine julefeiringer og har kun gode minner,men hadde jeg ikke hatt barn hadde jeg nok droppa hele feiringa og reist på ferie,men jeg vil skape gode minner og tradisjoner for mine barn mtp jula

som de kan ha med videre livet,derfor feirer vi alltid god norsk jul:-)

 

[Anonym bruker]

Jeg elsker julen! Aldri sett fulle folk i julen før jeg møtte svigers (de er ikke alkoholikere, men drikker en del mer enn min familie), hadde kanskej ikke vært så glad i jul om jeg hadde vokst opp i et alkoholisert hjem nei...

 

Anonym poster: 4fb9c6cb4e5e5acf4f282b6d464b930f

[Anonym bruker]

Jeg hater julen! Det er bare noe jævla stress: vaske hus,kjøpe 40 julegaver,sende gaver til porto mer enn verdien av gavene i pakkene,pynting og fjas,forventninger om baking og glitter med ungene,samtidig som man skal jobbe,smile og late som at man er glad og fornøyd! Gubben bidrar litt,men veldig langt fra nok. Han er alltid "syk" og sengeliggendd rett før jul,det er en tradisjon sterkere enn noen andre.

Nei,takke meg til påskeferie: pakke sekken og dra på hytten. Ingen jåling,tant og fjas! Der er det samsvar mellom mat og aktiviteter,frisk luft,bål og kos,skiturer og appelsin. Ikke bare ribbefett og medister som klistrer seg fast til kroppen,og man kommer seg ikke ut pga mørketid og hundre minusgrader.

 

 

Anonym poster: 9eb03e380ebbd1986f124f1855466b70

[Anonym bruker]

Har du en mann burde du sette deg ned med han og snakke om dette. Fortelle om hvordan du har det i julen. Prøve å finne ut hva dere ønsker julen skal være og skape deres egene tradisjoner, ikke alle andres tradisjoner.

 

Jeg har bare gode minner fra julen, utover den julen jeg fikk lagt inn barnefar til mine barn på psykiatrisk noen dager før jul. Den julen ble kaotisk, men mine foreldre reddet julen for meg og mine barn.

Jeg har nå en ny mann uten store tradisjoner rundt jul, for han har ikke jul vært mer enn mas og kjas både i barndom og sammen med sin forrige kone. Vi har sammen funnet ut hvordan vi vil ha julen. Vi har laget våre egene tradisjoner, som ikke er normalt for alle andre kanskje. Men vi sammen lager den julen vi vil ha og ønsker å bringe vodre til våre barn.

Bare slikt som med julegaver, disse handles eller lages gjennom året. For å ikke stresse i desember med det, noen har vi alltid igjen men det blir ikke det maset.

Baking, vasking osv gjør vi det vi har lyst av. Vi har tatt ut de siste feriedagene våres i november for å vaske huset og slike ting, så når desember kommer kan vi nyte dagene. Et er jo så mye som skjer så å skulle gjøre alt annet itilegg hadde bare blitt mas og lite tid til å nyte juleavsluttninger, julekonserter, lucia tog osv.

 

Ikke er vi store fan av store selskaper i julen heller, veldig hyggelig med middagsselskaper men det blir fort for mye av det. Så vi legger ingen planer om slikt, får vi lyst å invitere eller blir invitert når den kommer så er det en annen sak. Men vi vil ikke ha ett stramt tidsskjema i julen.

 

Vi har også hatt dødsfall på julaften i familien, så det har satt en liten demper på julaften her i huset. Hver julaften blir vi minnet på personen, ungene blir lei seg når de kommer på det, men vi har begynt å få en fast tradisjon på dette også. Vi setter oss ute på terassen med tepper rundt og titter opp på himmelen. Småsnakker sammen, tenner sterjeskudd og koser oss. Ungene mener nemlig at de døde er stjerner og titter ned på oss, passer på oss der oppe fra.

 

 

 

Anonym poster: 5f97c0673411fd6808ae4142c7fd3a7f

[Anonym bruker]

Da jeg var liten var det alltid drikking hjemme hos oss. Enten pappa, mamma og pappa eller foreldrene mine + besteforeldre. Enten var alle fulle, eller så var en full. Ikke hele jula, men en dag eller to. Det er jo nesten hele jula forresten. Samme med påska, men da på hytta. Drita fulle folk, krangling og trusler, og så dagen derpå med mørke, trykkende stemning, låste dører og nesten ingen lys slik at ingen skulle komme på besøk. Det skjedde vel oftere enn bare høytider da, og jeg har ofte tenkt på i ettertid at dette måtte vært en sak for barnevernet egentlig, hvem er det egentlig som gjør slik når man har barn? Jeg gruer meg fortsatt når jeg ser noen finne fram alkohol, livredd for at noen skal bli fulle og ubehagelige.

 

Så ble jeg voksen. Det er akkurat som om jeg er feilprogrammert, jeg vet ikke egentlig hvordan jula skal være. Jeg skulle ønske vi bare kunne hoppe over jul og nyttår, for min del kunne det godt ha vært hverdager.

 

Anonym poster: c824757e9b27b06f8b34d92a37909260

[Foccacia]

Jeg har aldri vært spesielt glad i julen av div grunner, men etter jeg fikk barn har dette endret seg.

[Anonym bruker]

Likte julen. I år har jeg vært veldig deprimert og paranoid. Huset brant nesten ned 1 uke før vi skulle flytte inn i det, moren min fikk diagnosen kreft, farmor til samboer brakk lårhalsen, og bestefar dro rett på sykehus i ambulanse etter julefeiringen! hurra for jula.. Det er mange som får vinter depresjoner. Når det blir tidlig mørkt ute.

 

Anonym poster: e1fcee3426114fe76c51d419fd3d0928

[endaengang]

Hadde jeg levd for 100 år siden så hadde jeg sikkert elsket julen.

I dag ser jeg ikke helt poenget lengre. Man fråtser jo i god mat og godterier hele året. Man handler og kjöper seg det man har lyst til hele året. Ungene får ikke lengre gaver kun til jul og bursdager, de får som regel det de har lyst på hele året.

Stress og mas, pynt som skal ned igjen straks etter nyttår, angst når man sjekker konto og alle transaksjoner man har gjort i desember måned.....mageknip og kvalme.

Kunne godt ha hoppet over julen et år eller to uten å få psykiske problemer,ja!

[Anonym bruker]

Jeg ELSKER julen! Julen er den beste i hele året, mye bedre enn sommer og sol også. Love it!!!!

 

Anonym poster: 37e2a8fdb201b46762e1772664237bd7

[Nissefisen]

Jeg er veldig delt... Jeg liker julen fordi vi er mye sammen med slekten og vi spise hos hverandre og koser oss.. MEN: jeg hater den også litt fordi jeg er så innmari rastløs at jeg sliter med å finne roen og nyte den jeg blir i dårlig humør av å ikke ha noe å gjøre

[Anonym bruker]

Når " våre nærmeste" feirer jul hos oss er det tilbud om øl på bordet til middag og thats it!

Jeg vokste også opp med alkohol til alt og nekter å la mine barn oppleve det samme!

 

Anonym poster: c9a6f86cf29907b7de88b70901ff9610