Dagens julegave samfunn gir utakknemlige og forvirra unger....

[Anonym bruker]

Leste i en tråd her om dagen at mange unger får fra 30 til 50 julegaver i jula. Er dette mulig? Hva får de da, bare leker eller klær osv?

 

Har selv en stor slekt, men får altid bare en gave fra vær eller to (kommer annpå pris). Blir toppen 20 gaver. Altid vært sånn.

 

Ser nå at trådene med: når blir barn takknemlige, utakknemlige unger osv dukker opp.

 

Kan ikke skjønne at unger blir takknemlige for så mange gaver, de kaster seg fra gave til gave, sliter seg ut og løpet av noen måneder har de glemt opptil ca 70% av hva de fikk. Å takke helhjertet for gaver de allerede har glemt er jo koselig...

 

Lille gutt på tre fikk fem gaver som var leker og fem med klær. To med penger. 12 gaver holder lenge. Koser seg med alle lekene sine, ikke ble han sliten på julaften heller og han har oversikt over alt. Takket en og vær for gaven. Siden han viste hvem som ga dem.

 

Har unger brukt for så mange gaver? Er virkelig samfunnet vårt blitt sånn at jo mer gaver er bedre for ungene...

 

 

 

 

 

 

Anonym poster: 8760164c0d5013587bb00de045230e4e

[Anonym bruker]

Jeg tror det kommer mer ann på hva dem får ellers i året også. Unger som er vandt til å få noe hele tiden tror jeg er de som kanskje viser minst glede over gaver til jul og bursdag.

 

Anonym poster: 63017ba187690e7cb254480d321a56d3

[Ikkesåallerværst]

Det er vi voksne som lærer barna å være takknemlige, ikke antallet gaver. Jeg har inntrykk av at i mange familier så gjelder det å få julaften overstått. Maten skal spises, så skal alle gavene åpnes i en fei, slik at kaffen kan komme på bordet og ungene kan legge seg. Hvis man tar det med ro, pakker opp en gave av gangen og viser interesse og engasjement i barnas og egne pakker, så blir ungene automatisk takknemlige. Rekker man ikke alle gavene, så tar man dem dagen etter. Ingen unger trenger 50 pakker, men det nytter ikke å bare sukke oppgitt og røske opp 50 gaver for å "bli ferdig".

 

Min gutt får mye, men han viste glede over alt han fikk i går, klær, leker, tallerken.. Og vis satt ved siden av han og minnet han på hvem det var fra og hvor fin gavene var. Han har måttet pakke opp noen i dag og var like glad da.

 

Jeg vet jo også at mange voksne rynker på nesa av det de får og blir irritert over å få ræl og viser liten glede uansett. Ikke rart at ungene tror det skal være sånn, og at det er greit å si at det og det ikke var bra nok.

[nagini]

Når unger løper frenetisk fra en gave til neste, uten å stoppe og leke med den første, er ikke det i mine øyne å vise takknemlighet. Jeg ville heller ønsket få dyre ordentlige gave enn masse gaver. Er jo dessverre ikke helt opp til meg hva familien vil velge å kjøpe til mitt barn - men jeg kan jo komme med ønske om ikke for mye småting. Klær blir litt ennerledes, det er jo gjerne ting barnet trenger.

[Anonym bruker]

I min familie er det de voksne som har lært barna sine utakknemlighet over gaver. Mine svigerinner viser veldig tydelig om de får noe de ikke synes noe om, de takker omtrent aldri og er generelt ganske utakknemlige for det meste. Så mine nieser og nevøer har lært av sine foreldre

 

Anonym poster: 59cd6cc33eb8f1ebedddc2e894917b6e

[Mineto]

Det er vi voksne som lærer barna å være takknemlige, ikke antallet gaver. Jeg har inntrykk av at i mange familier så gjelder det å få julaften overstått. Maten skal spises, så skal alle gavene åpnes i en fei, slik at kaffen kan komme på bordet og ungene kan legge seg. Hvis man tar det med ro, pakker opp en gave av gangen og viser interesse og engasjement i barnas og egne pakker, så blir ungene automatisk takknemlige. Rekker man ikke alle gavene, så tar man dem dagen etter. Ingen unger trenger 50 pakker, men det nytter ikke å bare sukke oppgitt og røske opp 50 gaver for å "bli ferdig".

 

Min gutt får mye, men han viste glede over alt han fikk i går, klær, leker, tallerken.. Og vis satt ved siden av han og minnet han på hvem det var fra og hvor fin gavene var. Han har måttet pakke opp noen i dag og var like glad da.

 

Jeg vet jo også at mange voksne rynker på nesa av det de får og blir irritert over å få ræl og viser liten glede uansett. Ikke rart at ungene tror det skal være sånn, og at det er greit å si at det og det ikke var bra nok.

 

Men kjære deg. Dette hørtes da flott ut. Men, vent til du får ett eller to barn til. Og slekten består av flere enn ditt barn. Da blir det ikke mulig med så mye fokus på det enkeltes barn gaveåpningsseremoni.

 

Jeg synes rett og slett barna våre får for mye gaver. For mange leker. For mye plast. For mye av alt. Hvorfor skal jeg forvente meg at barna mine blir glade for alt de får? de har jo ikke ønsket seg alt! De kan jo ikke se hver giver inn i øynene og lyve seg glade og takknemlige?! Det hadde vært dårlig gjort å forvente det av et lite barn.

 

Jeg "sparer opp" alt vi trenger til vinteren, kjøper ingenting før jul, slik at jeg kan gi beskjed til besteforeldre og onkler og tanter om hva de faktisk behøver og ønsker seg.

 

Likevel er huset vårt fylt til randen av leker og ti g og tang vi strengt tatt ikke behøver. Det er masse vi allerede har! Så vi legger det i gjenbruksskuffen.

 

Jeg er ikke utakknemlig. Jeg er bare ikke vant til å få så mange TING. Selv gav jeg klar beskjed til alle nære og kjære at jeg ikke ønsket meg noe. Jeg har alt jeg trenger. Likevel var bagen min også overfylt av saker. Jeg skjønner jo.. For jeg elsker også selv å gi bort gaver jeg tror/håper/vet mottakeren blir glad for... Men! Jeg gir bort skikkelige gaver! Ikke bare noe vræl som blir pakket inn - for da er det en "gave". (Jeg vil ikke ha flere pakker med Duplo Cars, som jeg vet kusinen min kjøpte 20 stk av fordi de var på salg. Vi har for mye Duplo, vi har i tillegg en gutt som er for stor for slikt! Dropp det hele!!)

 

Jeg synes det hele har gått over styr. Vi gjorde ikke noe annet enn å åpne gaver i går, og jeg sitter gjen med en emmen følelse av at vi rett og slett har sløst så uendelig mange ressurser.

Endret 25. desember 2012 av Mineto

[Anonym bruker]

Jeg er vokst opp i fattig familie i utlandet. Der er det helt vanlig med julegaver, siden ungene sjeldent får noe som helst ellers i året. Det JEG synes er stor forskjell på hjemlandet og Norge, er voksnes forhold til gaver. Mange menn i Norge synes det er helt greit å ikke gi dama gave på bursdagen, til jul, ved fødsel osv. Noe som hos oss er vanlig folkeskikk. Selv om folk flest har mye mindre penger å rutte med enn nordmenn. En blomsterkvast koster ikke all verden, ei heller liten konfekteske - men det er en oppmerksomhet til partneren sin.

 

Anonym poster: 7bb82f5330363bf86718c96788c553b9

[Anonym bruker]

Jeg er vokst opp i fattig familie i utlandet. Der er det helt vanlig med julegaver, siden ungene sjeldent får noe som helst ellers i året. Det JEG synes er stor forskjell på hjemlandet og Norge, er voksnes forhold til gaver. Mange menn i Norge synes det er helt greit å ikke gi dama gave på bursdagen, til jul, ved fødsel osv. Noe som hos oss er vanlig folkeskikk. Selv om folk flest har mye mindre penger å rutte med enn nordmenn. En blomsterkvast koster ikke all verden, ei heller liten konfekteske - men det er en oppmerksomhet til partneren sin. Anonym poster: 7bb82f5330363bf86718c96788c553b9

 

Vi kjenner visst ikke samme folk, jeg vet ikke en eneste mann som ville funnet på å ikke gi gave til partneren til jul, bursdag eller i forbindelse med fødsel. Enig med deg i at det er normal folkeskikk, bare helt uenig i at det er vanlig å være så uhøflig.

 

Anonym poster: 8f7f6421f3405281d3361a4827539830

[Anonym bruker]

Jeg er vokst opp i fattig familie i utlandet. Der er det helt vanlig med julegaver, siden ungene sjeldent får noe som helst ellers i året. Det JEG synes er stor forskjell på hjemlandet og Norge, er voksnes forhold til gaver. Mange menn i Norge synes det er helt greit å ikke gi dama gave på bursdagen, til jul, ved fødsel osv. Noe som hos oss er vanlig folkeskikk. Selv om folk flest har mye mindre penger å rutte med enn nordmenn. En blomsterkvast koster ikke all verden, ei heller liten konfekteske - men det er en oppmerksomhet til partneren sin. Anonym poster: 7bb82f5330363bf86718c96788c553b9

 

Vi kjenner visst ikke samme folk, jeg vet ikke en eneste mann som ville funnet på å ikke gi gave til partneren til jul, bursdag eller i forbindelse med fødsel. Enig med deg i at det er normal folkeskikk, bare helt uenig i at det er vanlig å være så uhøflig.

 

Anonym poster: 8f7f6421f3405281d3361a4827539830

 

Masse folk på DiB/BiM som mener at siden de har felles økonomi, så trenger mannen aldri å gi gave. Fordi man kan gi oppmerksomhet på andre måter. Vel, jeg kan ikke forstå hvordan det ene utelukker det andre men...

 

Anonym poster: 7bb82f5330363bf86718c96788c553b9

[Anonym bruker]

Til og med babyen blir oppfattet som "gave nok i seg selv", selv om det er damen som både går gravid, føder og har barseltid med alt det innebærer. Gave fra mannen bør man vite... sædceller altså

 

Anonym poster: 7bb82f5330363bf86718c96788c553b9

[Anonym bruker]

Jeg er vokst opp i fattig familie i utlandet. Der er det helt vanlig med julegaver, siden ungene sjeldent får noe som helst ellers i året. Det JEG synes er stor forskjell på hjemlandet og Norge, er voksnes forhold til gaver. Mange menn i Norge synes det er helt greit å ikke gi dama gave på bursdagen, til jul, ved fødsel osv. Noe som hos oss er vanlig folkeskikk. Selv om folk flest har mye mindre penger å rutte med enn nordmenn. En blomsterkvast koster ikke all verden, ei heller liten konfekteske - men det er en oppmerksomhet til partneren sin. Anonym poster: 7bb82f5330363bf86718c96788c553b9

Vi kjenner visst ikke samme folk, jeg vet ikke en eneste mann som ville funnet på å ikke gi gave til partneren til jul, bursdag eller i forbindelse med fødsel. Enig med deg i at det er normal folkeskikk, bare helt uenig i at det er vanlig å være så uhøflig. Anonym poster: 8f7f6421f3405281d3361a4827539830

Masse folk på DiB/BiM som mener at siden de har felles økonomi, så trenger mannen aldri å gi gave. Fordi man kan gi oppmerksomhet på andre måter. Vel, jeg kan ikke forstå hvordan det ene utelukker det andre men... Anonym poster: 7bb82f5330363bf86718c96788c553b9

 

He he, men jeg anser ikke flertallet her inne for å være normale for fem øre

 

Nei, jeg ser heller ikke hvordan det ene utelukker det andre.

 

Anonym poster: 8f7f6421f3405281d3361a4827539830

[Anonym bruker]

Vi ser en som kommenterer at det blir vanskeligere å oppmuntre ungene til å være takknemlige og glade for det de får når en har flere barn.

 

Vel, jeg har tre. Eldste har helt av seg selv alltid vært en gutt som blir glad for alt han får. Fra han satt som toåring og var overlykkelig over joggedressen han fikk fra oldemor...

 

Nå har jeg to til, på 1 og 3 år. Det var rimelig hektisk i går. Ettåringen sitter jo ikke rolig og venter på en gave mens noe andre åpner sin. Vi åpner en og en gave slik at alle får se, og at mor klarer å holde nogenlunde kontroll på hvem som får hva fra hvem.

 

Men det gikk helt fint. Men litt småpauser hvor ungene fikk fikle litt og leke litt med de lekene de fikk. Vi brukte 3,5 timer på gaveåpning, vi var 7 stk.

 

Og jammen ble de to minste også glad for vinterdress, gensere og ullsokker/ullundertøy:-) Stolt mamma!

 

Anonym poster: 3e668e87daa6a81f6ba94891f5d404dc