Julegalskap.

[Anonym bruker]

I går kveld når jeg skulle rute opp ribba med en forferdelig dårlig kniv (fant jeg ut), og klarte å skjære gjennom hele dritten så klikka det for meg. Ringte mannen og kjefta og smelte for at HAN tvang meg til å stå her og ordne denne gedigne ribba for han; det er han som vil ha ribbe til jul men jeg har jo sagt at det er greit. Og at den i tillegg måtte være så stor fordi HAN skulle ha den til pålegg dagen etter osv.. og hvorfor i alle dager han ikke kunne lage den helvetes ribba sjøl. Han var på jobb..

Kjenner jeg smiler litt når jeg skriver det nå men jeg ender alltid opp med så utrolig dårlig samvittighet når det klikker sånn for meg, og jeg vet at om det hadde vært andre veien så hadde jeg blitt kjempelei meg...

Mannen min er bare søt og kommer hjem neste morgen og gir meg en stor klem og "jeg elsker deg" og "du er så flink"..

Det er veldig mye stress i hverdagen og noen ganger koker det helt i topplokket mitt. Jeg har ikke lyst til å være slik. Og jeg prøver å telle til ti.. Men så klikker det likevel...

Føler meg som verdens verste person.. Og strengt tatt veldig lik min mor som også fikk sånne raserianfall og jeg hatet henne for det når jeg var liten...

Klikker alle slik i ny og ne eller er det bare meg?

Er det mer ok når kvinner klikker slik? For jeg hører ofte om kvinner som gjør det, men om mannen gjør noe lignende så er han jo nærmest psykopat..

 

 

Anonym poster: 038ce758808a988e130b1e10b987a512

[Anonym bruker]

Jeg klikker slik i ny og ne, men det er fordi jeg har bipolar lidelse. Ikke en unnskyldning akkurat, men en forklaring i det minste.

 

Anonym poster: 5300926f5b79f41f71fb106c56b02fc3

[Anonym bruker]

Jeg kunne fint klikket i samme situasjon, og min mann - som er min klippe - hadde tatt det med knusende ro han også. Jeg er bare glad for at jeg er i et trygt og stabilt forhold hvor jeg får lov til å klikke innimellom og at alt likevel er greit etter en stund.

 

Anonym poster: a4b423719345b451882a95adb4946caa

[Anonym bruker]

Jeg klikker heldigvis ikke på sånne ting Skal MYE til for at jeg klikker. Kan ikke være noe hyggelig for verken deg eller han

 

Anonym poster: baa70f68792ec2e48404472c5f500700

[Gjest]

Enig!! Kan klikke for en bagatell men da har det som regel bygd seg opp over lengre tid

[Gjest jule-Juliea]

Jeg gjorde det faktisk mye før overfor x. Så sluttet je på piller og nå har jeg så stor tålmodighet at jeg nesten sytes det er for mye av det gode..

 

Men ja altså been there! Jeg takler hormoner dårlig! Var også et monster som gravid.

 

Kanskje p-piller er grunnen om du bruker det?

[Anonym bruker]

Jeg har aldri klikket på den måten nei, kan selvfølgelig bli både sinna og frustrert men klikker ikke..

 

Anonym poster: 466b5ec956e4bd798b038d080de9ef9d

[Anonym bruker]

Jeg vet at andre kan klikke slik. Venniner også..

Men jeg vil ikke være en slik person...

Og nei, det er ikke særlig hyggelig, hverken for meg eller han. Og at han er trygg og stabil og tåler det er egentlig ingen "unnskyldning", for han fortjener ikke at jeg blir så sint...

 

Anonym poster: 038ce758808a988e130b1e10b987a512

[Gjest UndrendeUllteppe]

Noen er slike ja, og jeg tror de ofte har barn som misliker det sterkt. Til de selv blir voksne, og oppfører seg likedan. Søsteren min var/er slik, og hun har virkelig såret meg mange ganger når jeg var liten (hun er mye eldre), jeg syntes ofte også veldig synd i barna hennes når de var små, jeg så jo hvordan det påvirket dem. Jeg synes ikke det er bra, man må prøve å lære seg å ta opp ting som gnager før det går så langt.

Endret 23. desember 2012 av UndrendeUllteppe

[Anonym bruker]

Noen er slike ja, og jeg tror de ofte har barn som misliker det sterkt. Til de selv blir voksne, og oppfører seg likedan. Søsteren min var/er slik, og hun har virkelig såret meg mange ganger når jeg var liten (hun er mye eldre), jeg syntes ofte også veldig synd i barna hennes når de var små, jeg så jo hvordan det påvirket dem. Jeg synes ikke det er bra, man må prøve å lære seg å ta opp ting som gnager før det går så langt.

 

Jeg klikker ikke på barna eller foran barna.

Min mor gjorde det mot meg og når jeg ble gammel nok så svarte jeg med samme mynt... Kanskje det er der jeg har det fra. Jeg vet hvordan det føles når man er barn og voksne får raserianfall og det skal ikke mine barn utsettes for..

Det er kanskje derfor jeg er veldig hard mot meg selv og blir veldig selvransakende når det koker over for meg også.

 

Anonym poster: 038ce758808a988e130b1e10b987a512

[Gjest UndrendeUllteppe]

Det var jo bra da i hvertfall. Og for mannen din sin del er det bra du reflekterer over det, jeg har selv fått meg noen sånne urettferdige skyllebøtter, og det svir langt inn i hjerterota.

[Anonym bruker]

Nei, jeg pleier ikke klikke sånn. Ingen av mine foreldre gjorde det heller

 

Jeg kan bli sint og irritert og jeg sier ifra når det er noe. Ofte på en litt ufin måte. Deretter er det vel mer silent treatment som gjelder. Ikke noe god måte å løse konflikter det heller. Mannen er foresten akkurat som meg så det blir jo litt destruktivt. Sukk.

 

Anonym poster: bc31358fb1d7333099d1cd4e988d641d

[Anonym bruker]

Ja, jeg klikker sånn. Føler meg alltid som en dust etterpå. Ingen av mine foreldre har gjort sånn. Min far hadde temperament som bare det, men det gikk mer på å slå neven i knyttveggen og brøle litt, aldri begynne å kjefte på en person for noe helt latterlig. Aldri, hvis han ble sint fordi det stinket kudritt når nabobonden hadde gjøslet kunne han brøle om den forbanna møkkanaboen og knurre om det. Jeg kan finne på å kjefte på min mann fordi naboen har spredt kumøkk, for det var han som absolutt skulle bo på landet, eller noe i den dur. Mer ala HI.

 

Anonym poster: 4469ecd7d62ba247e0de227c553801e6