Gå til innhold

Er det bare meg?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Saken er:

 

Mannen min sluttet på antidepressiv medisinen sin tidligere i høst. Han mente at han ikke hadde behov for den. Jeg er ikke enig!

 

Syns mannen er egoistisk, kanskje bare jeg som syns det?

 

Nå har han brukt 6 uker og er ikke tilstede i hverdagen. Han sitter på "gutterommet" og spiller playstation hele natten. Jeg får så og si ingen hjelp hjemme i huset og vi har 2 små barn. Jeg gjør alt, handler mat, vasker klær, kjøper julegaver, vasker kjøkkenet, mater barna. Jeg gjør alt, han strekker seg kanskje til å varme melken til minste mann, men ikke mate han. For det orker han ikke.

 

Kjenner det klikker snart for meg. Jeg er sliten, savner kjæresten min som egentlig er fantastisk! Han stod akkurat akkurat opp for dagen og jeg spurte om han kunne støvsuge gulvet. Han ser på gulvet og sier, er det ikke rent nok? Han ser ikke alle smulene og etc på gulvet. Jeg sier surt at ser du ikke at gulvet må støvsuges?

 

Han blir sur og går på "gutterommet" og sier, fin start på dagen! Akkurat som om det var min feil! Jeg spør om vi ikke skal planlegge morgendagen, men det ville han ikke. Ikke når jeg beskyldte han for å ha sittet på "gutterommet" i en uke. Hvor ble det av den fantastiske mannen min som jeg ble sammen.

 

Nå skal jeg å barna ut å handle og så blir det baking, legging og støvsuging av gulv. For det gjør han nok ikke.

 

Er så oppgitt at jeg har lyst å skrike.

 

God jul!

 

 

Anonym poster: e2f2e9f08672b9445d19ae1df6e53ce9

Videoannonse
Annonse
Skrevet

"...vi har 2 små barn..."

 

Nei, DU har 3 små barn

Skrevet

Huff, hva med å stille et ultimatum? Enten så begynner du på pillene igjen eller så må jeg vurdere om jeg vil ha en fremtid med deg?

 

Du har født 2 barn, men virker som du oppdrar 3. Greit at han ikke ser det selv, men da må det noe drastisk til for å åpne øynene hans!!

Skrevet

Huff:( han burde begynne igjen..... Mener legen hans at han ikke trenger medisin lenger da? Bodde selv med en deprimert mann, som burde ha gått på medisin, det var ett sant helvette.... Ikke bare pga alt man må gjøre selv, men den fine personen du forelsket deg i,sjeldent er tilstedet..... :/

Skrevet

Nei, han sluttet ikke i samråd med lege. Legen hans mener han bør fortsette, uten at det hjelper.

 

Ironisk er det flere leger nært i familien, de mener slike medisiner er "farlige" pga bivirkningene og at han ikke bør bruke de. Har en veldig bra psykolog han gikk til her i Oslo, men sluttet med det også :(

 

HI.

 

Anonym poster: e2f2e9f08672b9445d19ae1df6e53ce9

Skrevet

Uff Hi, dette hørtes kjipt ut. Jeg ville og vurdert et ultimatum, han kan jo ikke fortsette sånn? Ikke er det bra å slutte brått med medisinen heller, han bør ev trappe langsomt ned.. Men på meg virker det ikke som han er klar til å slutte i det hele tatt.. Skjønner at dette er vanskelig, men ville tatt tak i det. Er det slike minner du ønsker at barna skal ha fra jula? En pappa som er fraværende og bare sitter på rommet..?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...