Hva gjør ikke-kristne i Norge på julaften?

[Anonym bruker]

Jøder, muslimer, buddhister, ateister, ja, alle andre enn kristne.

 

Hva gjør de i jula? Har de også tradisjoner med feiring av noe mens kristne feirer Jesus?

 

Anonym poster: 6b6b2b8713ca9e8c14cda8f75bd164e0

[Sol Skippertaksdronning]

Vi er ateister. Vi feirer jul med tre og pakker og mat og nisser. Vi feirer ikke jesus og den biten, vi feirer at det går mot lysere tider. Har ingen kristne tradisjon med.

[Audix78]

Jeg feirer jul selvfølgelig. Det er ikke forbeholdt de kristne. Vi pynter juletre, spiser ribbe, har gaver etc akkurat som alle andre. Hos oss legger vi bare mer kultur og tradisjon i feiringen, og vi feirer at sola har "snudd" og det går mot lysere tider igjen.

[Gjest UndrendeUllteppe]

De fleste muslimene jeg kjenner, koser seg og gir noen pakker, noen har juletre, og noen har hele pakka.

[Anonym bruker]

Tja, mens kristne feirer jesus så feirer vi hverandre. Kjærlighet, åpenhet og samhold i familien. Julen er en tid hvor vi får ro til å bare være sammen med dem vi er aller mest glad i, uten forstyrrende elementer

 

Anonym poster: 65a92402427ba60df29db744a3eea667

[Anonym bruker]

Julen er i utgangspunktet ikke en kristen tradisjon.

 

Anonym poster: 8334ba71a2a2d8ef696bf03582d8a8f5

[Nettie+jentungen]

Feirer jul, ser på det som en koselig tradisjon enn en høytid

[Anonym bruker]

Bakgrunn

Det å feire jul var ikke noe som oppstod med kristendommen. Den opprinnelige julefeiringen oppstod i Egypt og ble feiret den 6.januar som fødselsdagen til guden Aion eller Osiris. (Osiris var forøvrig også født av en jomfru.) Den romerske guden Saturn (gresk Kronos) festival ble feiret den 17.desember og i de påfølgende dager. Høytidene rundt Aion og Saturn ble etterhvert identiske, og ble i det fjerde århundre før vår tidsregning flyttet til slutten av desember. I det første århundre før vår tidsregning smeltet denne feiringen sammen med den svært populære feiringen av fødselsdagen for den personifiserte solguddommen Mithra den 25. desember.

Mitraismen har ellers også hatt stor innflytelse på svært mange av kristendommens forestillinger og begreper. (se her)

I store deler av det førkristne Nord-Europa feiret man også ved vintersolverv i siste halvdel av desember. Man feiret for et godt år, og for at solen snudde og det gikk mot lysere tider igjen. Vårt navn på denne ‘Jul’ er også gammelnorsk (jól), men forekommer også i andre germanske språk (Yule, Noel). Den nordeuropeiske julefeiringen er således en eldgammel fellesgermansk fest som er mye eldre enn kristendommen i våre områder.

Jesu fødselsdag?

Dato og tidspunkt for Jesu fødsel er helt ukjent, og man vet heller inten om årstiden. Man vet ikke engang hvilket år han skal ha blitt født. Ifølge Lukas skal Jesus ha blitt født under kong Herodes mens Kvirinius (Publius Sulpicius Quirinius) var landshøvding i Judea. Problemet er bare at kong Herodes døde i år 4 før vår tidsregning, og Kvirinius ikke ble landshøvding i Syria før år 6 etter vår tidsregning. På et kirkemøte i år 353 vedtok rett og slett kirken, med simpelt flertall, at Jesu fødselsdag skulle settes til den 25. desember. Denne dagen var på den tiden allerede godt innarbeidet som festdagen for solguden Mitra i den antikke verden. På denne måten ville man fortrenge datoens tilknytning til solguden og gi den nytt innhold. Dette brukte den romerske abbed Dionysos Exiguus (død Ca. 550 e.Kr) som utgangspunkt da han utarbeidet den kristne tidsregningen på begynnelsen av femhundretallet.

 

Før år 353 varierte imidlertid datoen for Jesu fødselsdag kraftig innenfor de ulike kristne menighetene. Blant annet ble både 19.april, 20.mai og 17.november antatt å være den hellige dagen, før man altså ganske enkelt vedtok at det skulle være den 25.desember. Så selve datoen for julefeiringen har opprinnelig fint lite med Jesus å gjøre.

Mat og drikke

I de eldre skriftlige kildene omtales den førkristne julefeiringen i Norden med begrepet “Å drikke jul”. Et av de sentrale aspektene ved den førkristne julefeiringen var å spise og drikke godt. Å bake og brygge til jul var viktige deler av de førkristne juteforberedelsene. På middelalderske primstaver og førkristne billedsteiner avbildes julen og julefeiringen med et drikkehorn eller øltønne. Julemat, julegrøt og juleøl er altså gode gamle tradisjoner som har hedensk bakgrunn.

Juletreet

Trær har spilt en viktig symbolsk rolle i de fleste religioner. Avbildninger av trær finnes blant helleristninger fra nordisk bronsealder (1800-500 f.Kr), og indikerer at treet hadde viktig religiøs/kultisk symbolbetydning allerede da. Det symbolske i å feire et eviggrønt tre midtvinters har klare førkristne røtter. Treet er et sentralt verdens- og livssymbol i mange deler i verden. Ikke minst iden norrøne religionen spiller treet Yggdrasil en sentral rolle som selve verdenstreet. Barlind, og andre eviggrønne trær, var i hedensk tid et symbol på udødelighet. Eviggrønne bartrær symboliserer også fruktbarhet og kraft, spesielt i våre områder hvor man har en vinterårstid.

Skikken med å ha juletre kjennes imidlertid først fra tysk område på slutten av 1500-tallet. Bakgrunnen er uklar, men denne skikken har sannsynligvis også røtter i førkristen mytologi og forestillinger fra folketroen. Den moderne juletre-tradisjonen kom til Norge først omkring år 1820, men ble ikke vanlig før rundt 1900.

Lysfest og presanger

Julefeiringen er også en lysfest. Dette har delvis sin bakgrunn i feiringen av at solen snur i den mørke nordeuropeiske vinteren, delvis kan skikken tilbakeføres til den tidligere nevnte romerske høytiden til guden Saturns ære. Denne høytiden ble feiret blant annet med å tenne lys, slavene fikk friheter og at man utvekslet presanger(!). Omkring det fjerde århundret ble denne høytiden del av den tradisjonelle julefeiringen.

Beretningen om de tre vismennene som gir jesusbarnet gaver har derimot ingenting med julens gavetradisjon å gjøre (historien med vismennene er for øvrig kun nevnt hos Matteus). Skikken med å gi hverandre gaver i forbindelse med julefeiringen bar altså røtter tilbake til kulten rundt Saturn, men stammer idag hovedsaklig fra myten rundt Sankt Nikolaus (Julenissen).

Julenissen

Dagens julepresangskikk har altså sin bakgrunn i historien om St. Nikolaus, som vi nå kjenner som Julenissen. Nikolaus var opprinnelig en kristen biskop i byen Myra i Lilleasia (Kale i dagens Tyrkia) på 300-tallet. Han døde den 6.desember 343, og ble kanonisert til helgen først i det 9.de århundre. Nikolaus er skytshelgen for bl.a. apotekere, jurister, bakere og sjømenn. Ikke minst er han skytshelgen for barn. På hans festdag den 6. desember var det skikk å gi barna gaver i hemmelighet. Denne skikken har sitt utspring fra en legende om hvordan Nikolaus reddet tre fattige unge jenter fra prostitusjon ved å skaffe dem medgift. Han kastet sekker med gull inn vinduet deres i nattens mulm og mørke. Legenden finnes i ulike versjoner, men alle handler om at en skjeggete Nikolaus kappe og lue går rundt om natten gir gaver i hemmelighet.

Å kalle det å utveksle gaver ved julefeiringen for en kristen tradisjon på bakgrunn av dette vil være feil, med mindre alle gode gjerninger tilskrevet den katolske kirkens mer enn 4500 helgener skal defineres som kristne. I det 13. århundre feiret franske nonner St. Nikolaus ved å sette mat utenfor døren til fattige. Etter hvert ble feiringen til en dag for gaveutveksling i forbindelse med julefeiringen også i Tyskland og Nederland og etterhvert resten av Europa. Julenissetradisjonen ble innført til Amerika med de nederlandske immigrantene.

Julenissen har forøvrig ingenting med den norske fjøsnissen å gjøre. Fjøsnissen er en del av folketroens mange vesener (egentlig er han en vette), og han gir slett ikke gaver til noen. Han passer gården og er generelt en gretten og sur krabat, - og han er ikke spesielt glad i barn. Snarere tvert imot.

Julenissen er forøvrig et rimelig ungt fenomen som først kom til Norden i slutten av forrige århundre. St. Nikolaus draktfarger kommer fra den røde biskopkjolen. Julenissen har hatt ulike fremstillinger opp gjennom historien. Våre dagers bilde av en tykk og trinn julenisse iført rød drakt med hvite pelskanter og svarte støvler og flygende reinsdyr, er det faktisk Coca-Cola som i stor grad har etablert. Figurens utforming har sitt utspring i en reklamekampanje Coca-Cola begynte i 1931, tegnet av en reklametegner ved navn Haddon Sundblom. Han brukte i stor grad seg selv som utgangspunkt.

Tidspunktet for julefeiringen og selve navnet ‘Jul’ har altså ingen kristen bakgrunn, det bar heller ikke mattradisjonene våre. Julen som lysfest er ikke spesielt kristelig, og det er heller ikke juletreet. Når attpåtil ikke engang skikken med å gi hverandre presanger har bakgrunn i kristendommen, er det ikke mye igjen. Som opprinnelig kristen biskop og helgen er Sankt Nikolaus, eller Julenissen om man vil, faktisk det mest kristne ved hele vår moderne julefeiring.

© R.L. Børsheim

 

Anonym poster: 8334ba71a2a2d8ef696bf03582d8a8f5

[Anonym bruker]

Bakgrunn

Det å feire jul var ikke noe som oppstod med kristendommen. Den opprinnelige julefeiringen oppstod i Egypt og ble feiret den 6.januar som fødselsdagen til guden Aion eller Osiris. (Osiris var forøvrig også født av en jomfru.) Den romerske guden Saturn (gresk Kronos) festival ble feiret den 17.desember og i de påfølgende dager. Høytidene rundt Aion og Saturn ble etterhvert identiske, og ble i det fjerde århundre før vår tidsregning flyttet til slutten av desember. I det første århundre før vår tidsregning smeltet denne feiringen sammen med den svært populære feiringen av fødselsdagen for den personifiserte solguddommen Mithra den 25. desember.

Mitraismen har ellers også hatt stor innflytelse på svært mange av kristendommens forestillinger og begreper. (se her)

I store deler av det førkristne Nord-Europa feiret man også ved vintersolverv i siste halvdel av desember. Man feiret for et godt år, og for at solen snudde og det gikk mot lysere tider igjen. Vårt navn på denne ‘Jul’ er også gammelnorsk (jól), men forekommer også i andre germanske språk (Yule, Noel). Den nordeuropeiske julefeiringen er således en eldgammel fellesgermansk fest som er mye eldre enn kristendommen i våre områder.

.

© R.L. Børsheim

 

Anonym poster: 8334ba71a2a2d8ef696bf03582d8a8f5

 

Seriøst...tror du noen gidder å lese dette

 

Anonym poster: 4bb0cefc435f6e43cb40d0ccdc326ff5

[Lykke Fryd ♥]

Vi hadde solmarkering i går og på julaften feirer vi at sola snart kommer tilbake, at vi har hverandre, at vi har familie, at vi har det trygt, godt og at vi har det bra. Vi feirer sola og hverandre

[Anonym bruker]

Kjenner ei med indiske foreldre og ei med pakistanske foreldre. Begge familiene feirer jul med gaver og julepynt, men tror ikke de spiser norsk julemat.

 

Anonym poster: 9412688baf89c5de22780128c910e3d3

[valkyrien]

Vi er ateister. Vi feirer jul med tre og pakker og mat og nisser. Vi feirer ikke jesus og den biten, vi feirer at det går mot lysere tider. Har ingen kristne tradisjon med.

 

Samme her.

[Anonym bruker]

Jøder, muslimer, buddhister, ateister, ja, alle andre enn kristne.

 

Hva gjør de i jula? Har de også tradisjoner med feiring av noe mens kristne feirer Jesus?

 

Anonym poster: 6b6b2b8713ca9e8c14cda8f75bd164e0

 

Vi er ateister. Vi feirer jul med gaver, tradisjonell mat, nisser og levende lys.

 

Anonym poster: 694d92daabffc0d81d09c50d4925bd07

[Anonym bruker]

Oh, okei. Takk for svar. Vurderer å unnlate å fortelle toåringen det jeg er vokst opp med, altså at vi feirer Jesu fødsel da jeg ikke selv er helt "for" kristendommen. Føler meg ikke komfortabel med å tro på Gud og leve etter hans ønsker. Synes ikke de samsvarer med personen jeg er og vil være.

 

Men ser nå at det er fint mulig å feire jul uten å fortelle om Jesus. Og fint med den lange teksten, lærte noe helt annet enn jeg har lært på skolen i alle år... Takk!

 

Anonym poster: 6b6b2b8713ca9e8c14cda8f75bd164e0

[Gjest Vicky Pollard]

Oh, okei. Takk for svar. Vurderer å unnlate å fortelle toåringen det jeg er vokst opp med, altså at vi feirer Jesu fødsel da jeg ikke selv er helt "for" kristendommen. Føler meg ikke komfortabel med å tro på Gud og leve etter hans ønsker. Synes ikke de samsvarer med personen jeg er og vil være.

 

Men ser nå at det er fint mulig å feire jul uten å fortelle om Jesus. Og fint med den lange teksten, lærte noe helt annet enn jeg har lært på skolen i alle år... Takk!

 

Anonym poster: 6b6b2b8713ca9e8c14cda8f75bd164e0

 

Så de 10 bud er ikke noe som samsvarer med den du er og ønsker å være?!

[Anonym bruker]

Jul (fra norrønt jól eller jólablót) er feiringen av den kristne høytiden og festen til minne om Jesu Kristi fødsel. I tidligere tider var jul betegnelsen på en hedensk feiringen av midtvinterdagen i Norden.

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Jul

 

Hvorfor kan ikke de kristne bare kalle jul for Kristmesse i stedet? De sier jo "Merry Christmas" (Kristmesse) på engelsk f.eks. Før var et Yule (Jul).

 

Anonym poster: 6c79367efebc3c58cd81bde3e8b67f42

[Magia]

Oh, okei. Takk for svar. Vurderer å unnlate å fortelle toåringen det jeg er vokst opp med, altså at vi feirer Jesu fødsel da jeg ikke selv er helt "for" kristendommen. Føler meg ikke komfortabel med å tro på Gud og leve etter hans ønsker. Synes ikke de samsvarer med personen jeg er og vil være.

 

Men ser nå at det er fint mulig å feire jul uten å fortelle om Jesus. Og fint med den lange teksten, lærte noe helt annet enn jeg har lært på skolen i alle år... Takk!

 

Anonym poster: 6b6b2b8713ca9e8c14cda8f75bd164e0

 

Så de 10 bud er ikke noe som samsvarer med den du er og ønsker å være?!

 

Kristendom er mye mer enn de 10 bud da. I tillegg er ikke budene bare det å være snill og god. Jeg er f eks enig i at man ikke skal slå ihjel og stjele osv, men jeg gir beng i om jeg "misbruker guds navn" eller "holder hviledagen hellig" eller ikke... De tingene mange er enige i i budene gjelder forsåvidt alle religioner, men jeg går jo ikke og identifiserer meg med alle religionene bare fordi jeg er enig i noen få ting.

 

For å være kristen må man nødvendigvis tro på Jesus kristus som en del av den treenige Gud, og at Gud har skapt hele verden og skal dømme oss på dommedag. Så det er ikke bare hvorvidt man er enig i de ti bud som avgjør om man er kristen.

[Gjest Vicky Pollard]

Oh, okei. Takk for svar. Vurderer å unnlate å fortelle toåringen det jeg er vokst opp med, altså at vi feirer Jesu fødsel da jeg ikke selv er helt "for" kristendommen. Føler meg ikke komfortabel med å tro på Gud og leve etter hans ønsker. Synes ikke de samsvarer med personen jeg er og vil være.

 

Men ser nå at det er fint mulig å feire jul uten å fortelle om Jesus. Og fint med den lange teksten, lærte noe helt annet enn jeg har lært på skolen i alle år... Takk!

 

Anonym poster: 6b6b2b8713ca9e8c14cda8f75bd164e0

 

Så de 10 bud er ikke noe som samsvarer med den du er og ønsker å være?!

 

Kristendom er mye mer enn de 10 bud da. I tillegg er ikke budene bare det å være snill og god. Jeg er f eks enig i at man ikke skal slå ihjel og stjele osv, men jeg gir beng i om jeg "misbruker guds navn" eller "holder hviledagen hellig" eller ikke... De tingene mange er enige i i budene gjelder forsåvidt alle religioner, men jeg går jo ikke og identifiserer meg med alle religionene bare fordi jeg er enig i noen få ting.

 

For å være kristen må man nødvendigvis tro på Jesus kristus som en del av den treenige Gud, og at Gud har skapt hele verden og skal dømme oss på dommedag. Så det er ikke bare hvorvidt man er enig i de ti bud som avgjør om man er kristen.

 

Det var heller ikke poenget mitt

[NeiTakkAttakk]

Bakgrunn

Det å feire jul var ikke noe som oppstod med kristendommen. Den opprinnelige julefeiringen oppstod i Egypt og ble feiret den 6.januar som fødselsdagen til guden Aion eller Osiris. (Osiris var forøvrig også født av en jomfru.) Den romerske guden Saturn (gresk Kronos) festival ble feiret den 17.desember og i de påfølgende dager. Høytidene rundt Aion og Saturn ble etterhvert identiske, og ble i det fjerde århundre før vår tidsregning flyttet til slutten av desember. I det første århundre før vår tidsregning smeltet denne feiringen sammen med den svært populære feiringen av fødselsdagen for den personifiserte solguddommen Mithra den 25. desember.

Mitraismen har ellers også hatt stor innflytelse på svært mange av kristendommens forestillinger og begreper. (se her)

I store deler av det førkristne Nord-Europa feiret man også ved vintersolverv i siste halvdel av desember. Man feiret for et godt år, og for at solen snudde og det gikk mot lysere tider igjen. Vårt navn på denne ‘Jul’ er også gammelnorsk (jól), men forekommer også i andre germanske språk (Yule, Noel). Den nordeuropeiske julefeiringen er således en eldgammel fellesgermansk fest som er mye eldre enn kristendommen i våre områder.

.

© R.L. Børsheim

 

Anonym poster: 8334ba71a2a2d8ef696bf03582d8a8f5

 

Seriøst...tror du noen gidder å lese dette

 

Anonym poster: 4bb0cefc435f6e43cb40d0ccdc326ff5

 

Jeg leste, faktisk! Halvparten

[Anonym bruker]

Tror jeg vil kalle meg agnostiker, feirer jula som jeg alltid har gjort hos moren min med god mat, tre og pakker. Har aldri sunget eller gått rundt treet. Synes dette er gode og fine tradisjoner som passer oss uten at det må bety noe. Jula handler om (for meg) å være takknemlig for det man har og hverandre.

 

Anonym poster: 0fbcd90200f0ecbdf7c5c381eaf9d4d5

[Anonym bruker]

Jeg er forresten ikke medlem av kirken.

 

Anonym poster: 0fbcd90200f0ecbdf7c5c381eaf9d4d5

[Anonym bruker]

Oh, okei. Takk for svar. Vurderer å unnlate å fortelle toåringen det jeg er vokst opp med, altså at vi feirer Jesu fødsel da jeg ikke selv er helt "for" kristendommen. Føler meg ikke komfortabel med å tro på Gud og leve etter hans ønsker. Synes ikke de samsvarer med personen jeg er og vil være.

 

Men ser nå at det er fint mulig å feire jul uten å fortelle om Jesus. Og fint med den lange teksten, lærte noe helt annet enn jeg har lært på skolen i alle år... Takk!

 

Anonym poster: 6b6b2b8713ca9e8c14cda8f75bd164e0

 

Så de 10 bud er ikke noe som samsvarer med den du er og ønsker å være?!

 

De færreste i Norge i dag gidder å vente med sex og kos til de er gift, så der utgår det ene budet automatisk...

 

Anonym poster: 567d108885e1c1885d38d34559c40f65

[Gjest cunning stunts]

Vi feirer jul så ribbefettet skvetter.

[CarmaCameleon]

Jeg er ateist/agnostiker, men feirer jul som alle andre Blir ikke snakk om verken gud eller jesus for vår del, men alt annet er tradisjonsrikt

[Anonym bruker]

Jul er mest tradisjon og kultur. For å ikke skuffe ungene feirer vi, gjør som alle andre, men er ikke i kirken.

 

Anonym poster: 71838dd6b00c2202d3c6508ca8ed20d8