Lest på fb: Gravide som klager er utakknemlige.

[Anonym bruker]

Leste på fb nå nettopp en status som en venn av meg har kommentert på, hvor noen som sliter med å få barn syns gravide som klager over kvalme o.l er utakknemlige, de skal da være glad de har en baby i magen.

 

Var ei der som skrev tilbake til de som sa de tingene at det er psykisk og fysisk tungt å gå gravid også, er ikke bare slitere som har det vanskelig. Og for alt de vet så kanskje den personen de sier er utakknemlig har slitt med å bli gravid eller opplevd SA/MA og kanskje ikke forteller det til alle.

 

Er det virkelig sånn at de som er gravid skal gå på tå hev og så vidt få dele sorger og gleder i sin graviditet pga noen de kjenner kanskje sliter med å kan bli gravid?

 

Anonym poster: 58eb35fe12fea8cf6ed1a3c890c2a97f

[Anonym bruker]

Nei, det syns jeg ikke. Da kan man jo ikke glede seg/klage over noe, om man konstant må være redd for å tråkke noen på tærne...

 

Anonym poster: ce10a0bd75946599e339a8f5ace3cf09

[Anonym bruker]

Jeg bryr meg fint lite om hva andre synes...jeg er overhode ikke glad i å gå gravid. Og det legger jeg heller ikke skjul på. Som alt annet; hver sin smak!

 

Anonym poster: b21e0a0e8f588a1ebcad2af1a66f9e26

[Anonym bruker]

ikke på tå hev... men jeg har rett og slett ikke samvittighet til å hverken klage eller snakke noe serlig om graviditeten rundt folk jeg vet sliter. Nå hadde ikke jeg så mye å klage over, men jeg ville nok ikke gjort det uansett. Å høre på all okkinga og oiinga og klaginga til mange gravide kan gå på tålmodigheten til alle og enhver...

 

Anonym poster: 627d75c1bf551fe1c4e0b74581c9daa5

[DotM]

Håper og tror at selvom man sutrer litt innimellom (gjør det jo selv også) så er man mest av alt glad for å bære på babyen sin. 99% lykke og 1% sutring...eller hva? Det er jo ikke en dans på roser å bære frem et barn, så litt sutring innimellom må jo være lov.

 

Selvfølgelig må man begrense klagingen, ingen syns det er koselig å være rundt en som bare klager hele tiden, og det går jo an å vise litt ekstra varsomhet rundt noen man vet sliter. Og uansett hvor tungt det er til tider, så håper jeg jo av hele mitt hjerte at han holder seg inne til det nermer seg termin.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke en av dem som klager i øst og vest på alle plager, men spør de om hvordan graviditeten er så får de svar,mog den kan nok virke sutrete...

 

Sykemeldt i 2 mnd hittentil. Først denne ikke er lenket til sofaen pga kvalme.

 

Det jeg tror folk ikke skjønner er virkelig hvor ille det er å ha for lavt blodtrykk! De skjønner liksom ikke at jeg ikke får gjort noe med svimlingene som gjør at jeg må holde meg fast for ikke å falle, plutselige kvalmeanfall og ekstreme dotter i ørene hvis jeg står for lenge og bblir så andpustenå sliten at det høres ut som jeg har løpt maraton....

 

Irriterer meg at dem som spør hvordan det går kommer med meningsløse råd om hvordan bli bedre!!! Og de komemer gjerne fra dem som selv ikke har barn i det hele tatt eller dem som selv er gravid, men har ikke plager i så mye som en lillefinger!!

 

Og når jeg leser gjennom innlegget mitt nå burde jeg kanskje føye til humørsvingninger til listen over "plager".........

 

Hehe, liker å gå gravid jeg altså, men håper formen blir hakket bedre nå :-D

 

Anonym poster: a90ad83b32a65ebaa286f9947480f414

[Gjest Julemusa83]

Jeg er ikke en av dem som klager i øst og vest på alle plager, men spør de om hvordan graviditeten er så får de svar,mog den kan nok virke sutrete...

 

Sykemeldt i 2 mnd hittentil. Først denne ikke er lenket til sofaen pga kvalme.

 

Det jeg tror folk ikke skjønner er virkelig hvor ille det er å ha for lavt blodtrykk! De skjønner liksom ikke at jeg ikke får gjort noe med svimlingene som gjør at jeg må holde meg fast for ikke å falle, plutselige kvalmeanfall og ekstreme dotter i ørene hvis jeg står for lenge og bblir så andpustenå sliten at det høres ut som jeg har løpt maraton....

 

Irriterer meg at dem som spør hvordan det går kommer med meningsløse råd om hvordan bli bedre!!! Og de komemer gjerne fra dem som selv ikke har barn i det hele tatt eller dem som selv er gravid, men har ikke plager i så mye som en lillefinger!!

 

Og når jeg leser gjennom innlegget mitt nå burde jeg kanskje føye til humørsvingninger til listen over "plager".........

 

Hehe, liker å gå gravid jeg altså, men håper formen blir hakket bedre nå :-D

 

Anonym poster: a90ad83b32a65ebaa286f9947480f414

 

Ha folk har så mye gode råd. I 5 månde lovet jeg meg selv at jeg skulle spy på den neste som kom og fortalte meg at kvalmen kom til å gi seg i uke 12. Men folk ble desvere smarter de skjønte kanskje tilslutt at jeg snakket sant når jeg sa hvor mange uker det var siden uke 12.

En annen ting er jo hvor mye rart man må spise når nan er kvalm fordi det hjalp noen andre. Svigermor pusha noe voldsomt på ingefær, men etter å ha sett min reaksjon på å spuse det foreslo hun ikke noe mer mot kvalme.

Folk som aldri spydde i scangerskapet tror vist at hypermesis kan kontrolleres ved riktig kosthold og trening.

[Anonym bruker]

Elsker det positive med å gå gravid, men alle plagene som følger med er ikke moro.

Jeg skjønner frustrasjon til de som sliter, men de må jo skjønne at det er en stor påkjenning for kroppen å gå gravid, mye som skjer både fysisk og psykisk.

Noen klager på at noen gravide syter for at de legger på deg, altså når man går opp 30 kg og ikke får det bort så blir man gjerne deppa.

 

Anonym poster: 53dcba409ba72ef8326549b60aa60a69

[Mamma`n til Will& Ailo]

Nei,man skal ikke gå på tå hev. Jeg slet selv med å få barn nr 2 for jeg mistet mange ganger og det tok 4 år før nr 2 satt. Men,vet jo selv hvor tungt det kan være å gå gravid,så skjønner godt at man klager når man er gravid. Og selv om det tok 4 år så klagde jeg under svskap nr 2. Blir nesten som jeg ikke skulle fått barn i sympati med min søster som ikke kan få barn det.

[Gjest Sekretøsa]

Herlighet. man skal høre mye før øra ramler av. Min svigerinne sier at det ikke er lov å klage når det er planlagt. ha ha! Så jeg som har vært hjemme alene med 2 unger, full jobb og alt som skjer i desember, kan ikke klage på at jeg har vært umenneskelig trøtt. det var jo planlagt!

Men hun, hun har ligget på sofaen hjemme hos mamma i 2 mnd fordi det er slitsomt å være gravid. Førstegangs og sykemeldt fra jobb... Men den var ikke planlagt!

[Gjest Filifjonka]

Problemet med denne typen argumentasjon er at det slår ihjel alt, og ingen kan egentlig klage. Svangerskapsplager? Ikke klag, tenk på dem som ikke kan få barn. Har du brukket en finger? Ikke klag, noen brekker faktisk armen. Har du brukket armen? Jaja, du HAR i det minste armer du... Er mannen din utro? Ikke klag, han slår deg jo ikke. Slår mannen din deg? Ikke klag, du har i det minste en mann.

 

Ogsåvidereogsåvidere.

 

Nå er jeg ikke noen tilhenger av overdreven sutring over svangerskapsplager, altså, og spesielt ikke til folk som man vet strever med å få barn. Men ikke alle svangerskap går smertefritt for seg. Selv følte jeg at jeg døde langsomt i mitt ene svangerskap, jeg hadde hyperemesis og legen brydde seg ikke. Og vekta raste nedover og jeg ble dehydrert og jeg kjente at jeg var i ferd ned å dø. Pinefullt sakte. Og selv om man ønsker seg barn, er det i slike situasjoner vanskelig å smile pent og lage rosa glansbildet av svangerskapet.

 

Alle trenger å klage litt av og til, og alle trenger et klapp på skulderen av og til. Og jeg mener at vi bør ha såpass romslighet for hverandre at vi tåler det. Ikke all klaging er ment som hån mot de som sliter eller har det verre.

[LillaGorilla♥♥]

Jeg synes det er ganske så sunt jeg, at folk tilkjennegir at det å være gravid, føde og ha spedbarn slettes ikke er så innmari rosenrødt og kosemosesukkerspinn som alle skal ha det til.

 

For jeg tror faktisk det er et større problem, altså at man ikke tør å innrømme realitetene og at det av og til kan være litt pyton, fordi alt skal være så perfekt og fint og flott hele tiden. Det ser vi på hvor mange som sliter med depresjoner, skyldfølelse for at de ikke eeeeelsker alt ved dette og skammer seg for at de ikke er perfekte.

 

Jeg har hatt relativt enkle svangerskap sammenlignet med mange andre, ingenting farlig eller skummelt, men likevel synes jeg det kan være ganske æsj. Spesielt på slutten.

Det å ikke få sove flere uker i strekk, ha vondt hele tiden, ha voldsomme kramper, være svimmel og kvalm, det er IKKE moro på noe som helst vis, uansett hvordan man snur og vender på det. Å si noe annet ville jo vært løgn.

 

Likevel er jeg jo GLAD for å være gravid, og for at alt er bra med babyen og at helsa mi iallefall er sånn halvveis. Det ene utelukker ikke det andre!

 

Greit nok at man tar hensyn, og ikke sutrer og bærer seg altfor mye til dem som sliter, men det må da være lov til å ytre seg av og til. Jeg er her jeg også, og mitt liv stopper ikke selv om andre ikke har det like lett. Og spør folk, så får de svar.

Til dem som jeg vet sliter, så modererer jeg meg kanskje, men jeg kan godt si at det er tungt og at jeg etterhvert begynner å bli lei og gleder meg til det er over. Det får de tåle.

 

Jeg har selv mistet 3 ganger, siste gang i uke 14, så jeg vet at det ikke er så lett. Og jeg skulle selvsagt da heller ønsket at jeg var min gravide venninne med frisk baby, selv om hun slet med plager og kvalme. Men ikke ett øyeblikk så jeg skjevt på henne bare fordi hun uttrykte fortvilelse over å hele tiden kaste opp og være uvel. For jeg vet godt hvor jævlig det kan være. Det at hun klaget over det fikk meg absolutt ikke til å tro at hun ikke ønsket babyen sin eller sa det for å være "slem" mot meg!

 

Jeg tenker at vi alle av og til har godt av å dra huet ut av ræva, se lenger enn vår egen navlelo og innse at det finnes en verden utenfor vårt eget liv også.

[Rediken]

Syns at gravide kan få klage litt, husker jeg tenkte de 12 første ukene i forrige svangerskap at det var som evig hang over!

 

Hadde nylig en SA og syns det er sårt at jeg ikke lenger er gravid, men jeg tenker ikke at "sytendes" gravide er utakknemelige, blir heller litt missunelig på selve graviditeten...

[Anonym bruker]

Jeg klager høyt fordi jeg, i tillegg til graviditeten, fikk markert forverring i min kroniske sykdom som følge av graviditeten. Når man føler dårlig samvittighet fordi man er noe sykmeldt, må på sykehuset og sliter i hverdagen, så er det lov å klage. Skal heldigvis ikke ha flere barn, siden kroppen ikke tåler flere svangerskap.

 

Anonym poster: 2c58e338459e3eb3c912ef0f6c680013