Gå til innhold

gutten min på 3 1/2 år har ingen venner i bhg..


Anbefalte innlegg

Skrevet

Han er strålende fornøyd, men trekkes mye mot de voksne. De forteller at han vandrer mye alene, spesielt ute, men at han skravler som en foss, og at han er veldig fornøyd. Han går på oppdagelsesferd, og leker intense rolleleker - men altså alene.. og så kommer han løpende til en voksen og prater hull i hodet på dem om alt det spennende han har gjort - alene..

 

Han er en ganske forsiktig gutt rent fysisk, men han finnes ikke sjenert. Han kan likevel bli litt lei seg hvis andre "bøller" med han, og han tar ikke igjen, men det blir lett til at han sutrer/gråter og går til en voksen og ber om hjelp. Dette oppleves av enkelte av barna som "sladring".. (gud så tidlig de begynner!)..

 

Bhg gir inntrykk av å være bekymret, og sier de jobber med det, men at de pr. i dag ikke har funnet noen løsning. Han har gått i bhg i et drøyt halvår, og det har vært sånn hele veien.

 

Gutten er imidlertid veldig fornøyd, og trives godt i bhg. Han snakker mye om de ansatte, og har blitt glad i flere av dem. Han er også en type som er flink til å rydde, og hjelpe de voksne. Han liker f.eks å feie, vaske gulvet, hjelpe til på kjøkkenet og sånne ting, og det har jeg sett at han har fått lov til.. Det virker altså som han får positiv oppmerksomhet, og jeg merker at han utvikler seg voldsomt. Det er stadig nye ord og vendinger, og han spiller ut hele eventyr og fortellinger her hjemme. Han har også lært mange nye sanger, og er flink til å synge...

 

Jeg synes jo han er en aktiv gutt... men så er de altså bekymret i bhg..

 

Hva ville dere tenkt og gjort?

 

Anonym poster: 35cc8f301b6605db7767f33597b38d3f

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Er han veldig tidlig ute og smart?

 

Jeg spør fordi jeg har en datter på 2 år som er, av PPT, diagnostisert som "høyt begavet". Hun er langt fremme på alle måter, men skjønner ikke de sosiale kodene med jevnaldrende barn. Hun søker til eldre barn og til voksne.

 

Anonym poster: 732ff2b0c3b6496929244cc063620db5

Skrevet

Så pussig at du sier det. Jeg har egentlig ikke så mye erfaring med barn så det er vanskelig å si, men moren min har flere ganger påpekt at han er skarp, og hun også sagt at hun mener det er derfor han "strever litt"... Han tar ingenting for gitt, og kan være ganske krevende. Skal ha forklaringer på alt, og trasset hans forvitrer ofte når jeg har forklart han ting godt nok... Men, jeg tenker jo at dette er vanlig for alle barn i "hvorfor-alderen"...

 

 

Det stemmer for øvrig veldig at han trekkes mot eldre barn og voksne. Jeg har tenkt at det handler om at han får mer tydelig respons fra de som er eldre enn han, og at han ikke helt klarer å drive frem en lek på egenhånd, men trenger hjelp av en voksen eller et eldre barn.. men jeg vet jo ikke.. Hvis vi har besøk av jevnaldrende, prøver han ofte å leke litt med dem, men det virker som han kjeder seg fort. Det er ikke det at han kommer i konflikt med dem, men han kommer heller til oss voksne og prater og tuller med oss, skal vise frem noe osv osv..

 

Hva er tegn på at barn er tidlig ute og "smarte" da ? Vet du?

 

Anonym poster: 3cb9cf7cc11906b8f96105d0d23d3dde

Skrevet

Det PPT sa om min jente at det første de så var at hun observerte mye og fikk med seg alt som skjedde rundt henne. Hun kunne feks. sitte i lek med et barn og samtidig få med seg i øyenkroken hva som skjedde på siden, og agere etter det.

Hun har en utrolig god hukommelse, skjønner både humor og ironi, liker puslespill, hun ressonerer og reflekterer, husker godr, lærer fort, er perfeksjonistisk, empatisk, følsom, svært sta og intens.

 

Kanskje du skal høre med PPT om de kan komme og observere gutten?

 

Anonym poster: 732ff2b0c3b6496929244cc063620db5

Skrevet

Slik var min gutt også i barnehagen.

Husker jeg spurte siste året hvem han ville invitere i bursdag og han ville bare ha de voksne.

 

Min var også veldig frustrert da, han sleit veldig med å skjønne de sosiale kodene.

 

Min sønn er også meget intelligen, i tillegg fikk han en asberger diagnose.

 

Han har det helt topp nå, flere venner og har ett bra liv. :)

Han er 9 år nå

 

Anonym poster: d68e9691ef41a24894da9ba41088ef36

Skrevet

Vil ikke skremme deg på noen måte, men det var som å lese om min sønn, som nå er 15!

Jeg tenkte også at så lenge gutten var fornøyd og glad så bekymret jeg meg ikke.

 

Fra dag en på skolen ble han plaget av de andre ungene. Høflig, snill gutt, men mangler de sosiale ferdighetene. Hadde ingen nære venner etter han begynte på skolen. Og de han hadde i korte perioder, brukte han opp.

Som 8 åring fikk han diagnosen Tourette syndrom.

 

Han sliter ennå litt sosialt, men det har bedret seg betraktelig siste året.

 

Hør på bhg, de vet hva de snakker om. Prøv å hjelpe gutten til å få et sosialt nettverk.

 

Det er først nå når sønnen min går i tiende trinn at mobbingen har stanset...

 

Anonym poster: 1c492404a47c73c7d6eac41f6af8f1df

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...