Gjest Heartbroken Skrevet 20. desember 2012 #1 Skrevet 20. desember 2012 ...sies det, men hva sier man om en 8 uker gammel baby som nekter å legge seg i sprinkelsengen før alle andre legger seg også? Han godtar lett å ligge i vuggen i stuen, men gråter i det han blir lagt i noe som nærmer seg horisontalen på soverommet. Han har ikke vondt og er ikke redd, for når mamma legger seg samtidig og det er helt, helt stille i huset (det godtas ikke at pappa eller søster sitter i stuen og ser på tv) sovner han godt og sover til morgen (sånn i 5 tiden). Så den teorien tror jeg ikke på lenger (Han får ligge i stuen, altså, ikke noe problem, men det hadde vært greit om han skjønte at etter kveldsstell og nattakos var det senga som gjaldt - men det kommer nok etterhvert, han er jo bare bitteliten ennå).
Gjest Heartbroken Skrevet 20. desember 2012 #2 Skrevet 20. desember 2012 *Skjemme BORT skulle det stå i overskriften selvsagt!
TobiasFeb08+JulieOkt12 Skrevet 20. desember 2012 #3 Skrevet 20. desember 2012 Jeg hadde tatt kampen først som sist:-) sikkert ikke mange dagene før han skjønner det:-) Siden han er så liten ville jeg vært i/ved rommet til han sovnet, da:-)
Gjest Kira bjeffer julen inn Skrevet 20. desember 2012 #4 Skrevet 20. desember 2012 Jeg skjønner hva du mener, selv om jeg ikke liker ordet bortskjemt i forbindelse med små barn. Eldste her i huset hadde kolikk, så hun ble vant til å bli bysset og bært (evnt sove på brystet vårt). Da kolikken endelig var over, så husket hun fortsatt hvor godt det var å bli bært på. Derfor var det en skikkelig kamp å få henne til å sove i egen seng. Så disse babyene har en egen vilje og mening fra de er ganske så små
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2012 #5 Skrevet 20. desember 2012 Skjønner ikke logikken din. Selvsagt handler det om trygghetsbehov når spedbarn vil sove sammen med noen. Om så bare i samme rom, man merker jo nærværet, hører pusten osv. Anonym poster: 172853434bc8e06c5e3a62190cfc44bc
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2012 #6 Skrevet 20. desember 2012 Er ikke snakk om å være bortskjemt, babyen har et behov som foreldrene må svare på. og du der opp som sier at en skal ta kampen først som sist. Babyen forstår det ikke etterhvert...den bare gir opp. Jeg kjenner at jeg blir så veldig trist av å tenke på alle foreldre som på død og liv må sette sine behov før babyens behov. (ikke myntet på deg, det siste her heartbroken.) Anonym poster: 88bf85ffd76891379fb5182e442942b0
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2012 #7 Skrevet 20. desember 2012 Er ikke snakk om å være bortskjemt, babyen har et behov som foreldrene må svare på. og du der opp som sier at en skal ta kampen først som sist. Babyen forstår det ikke etterhvert...den bare gir opp. Jeg kjenner at jeg blir så veldig trist av å tenke på alle foreldre som på død og liv må sette sine behov før babyens behov. (ikke myntet på deg, det siste her heartbroken.) Anonym poster: 88bf85ffd76891379fb5182e442942b0 Veldig enig. Anonym poster: 827a2f49217058cb8e88137c416e05dd
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2012 #8 Skrevet 20. desember 2012 sånn var min også, og jeg tenkte aldri det handlet om å være bortskjemt, men at hun hadde behov for nærhet. De første månedene sov hun mye på brystet mitt, eller i lekegrinda vedsiden av sofaen mens jeg fikk meg noen minutters tv-titting på tampen av dagen.. Når man har baby i hus handler de første månedene om å tilpasse seg babyen tenker jeg da.. istedetfor å prøve å presse babyen inn i voksne rutiner.. Babyen skriker fordi den har et behov, ikke for å manipulere, og ikke fordi man har skjemt den bort! Anonym poster: acc5e68f5a3ae0d63e3e7d29909bf52a
soleia Skrevet 20. desember 2012 #9 Skrevet 20. desember 2012 Det er unaturleg for babyar å ligge for seg sjølv på eit mørkt rom, dei vil være nær "flokken" og føle seg trygge. Eldste min var over året før han sovna åleine. Det heldt at me sat på soverommet og surfa, så fekk mykje kvalitetstid på dib Minste sovna åleine etter 2-3 mnd, og har alltid vore eit tryggare barn, så dei kjem i ulike utgåver. ville ikkje laga noko stort problem ut av det, med mindre det verkeleg er eit stort problem for dykk, alt går seg til etter kvart.
Gjest Heartbroken Skrevet 20. desember 2012 #10 Skrevet 20. desember 2012 Det er ikke noe problem i det hele, bare en observasjon Jeg er hel enig i at en baby trenger nærhet og trygghet, men det er jo litt kult at han forlanger at alle skal sove før han godtar senga? Det holder ikke at jeg ligger i min seng med hans helt inntil og stryker/holder han, neida, alle skal sove før sjefen legger inn årene Hvis bare han og jeg er hjemme er det ok med bare mamma, men ikke ellers. Han er sikkert ualminnelig klok, når jeg tenker meg om
Lille♥mitt Skrevet 20. desember 2012 #11 Skrevet 20. desember 2012 Når min var ca 3 mnd fikk jeg henne til å sove i senga på kvelden, min seng vel og merke.. Før det sov hun i sofaen på kvelden mens jeg satt og så på tv uten lyd. Det går seg vel til
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2012 #12 Skrevet 20. desember 2012 Han er sjefen og vil ikke dele deg med noen, sånn må det være! Anonym poster: 305ec19b410fc10ea3ad1cbe4821d796
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2012 #13 Skrevet 20. desember 2012 Hvordan vet du at babyen ikke er redd??? Anonym poster: 7eafa72857f6b3e93a038a2b10f51137
Gjest Heartbroken Skrevet 20. desember 2012 #14 Skrevet 20. desember 2012 Hvordan vet du at babyen ikke er redd??? Anonym poster: 7eafa72857f6b3e93a038a2b10f51137 Fordi man lærer å tolke tegnene til barnet sitt.
Gjest Julia1984 Skrevet 20. desember 2012 #15 Skrevet 20. desember 2012 Klart babyen ikke vil ligge alene på rommet! Klart babyen roer seg med deg i nærheten. Hvorfor så hastverk? Gi babyen all den trygghet den ønsker og har behov for! Nr 2 samsov med oss til han var 2,5 år, det hadde han behov for, eldste hadde ikke behov for det i det hele tatt. Nr 3 ble bysset i søvn leeeenge, men sov i egen seng. Gi babyen trygghet!!
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2012 #16 Skrevet 20. desember 2012 Barn er født egoister. Det er et naturlig instinkt. For å få de de må ha, skriker de. Anonym poster: bc1a542633189b85302d6545657f8151
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2012 #17 Skrevet 20. desember 2012 Hvordan vet du at babyen ikke er redd??? Anonym poster: 7eafa72857f6b3e93a038a2b10f51137 Fordi man lærer å tolke tegnene til barnet sitt. Ja, sikkert!! Anonym poster: 7eafa72857f6b3e93a038a2b10f51137
Gjest Heartbroken Skrevet 20. desember 2012 #18 Skrevet 20. desember 2012 Klart babyen ikke vil ligge alene på rommet! Klart babyen roer seg med deg i nærheten. Hvorfor så hastverk? Gi babyen all den trygghet den ønsker og har behov for! Nr 2 samsov med oss til han var 2,5 år, det hadde han behov for, eldste hadde ikke behov for det i det hele tatt. Nr 3 ble bysset i søvn leeeenge, men sov i egen seng. Gi babyen trygghet!! Men les det jeg skriver da! Det holder ikke at bare jeg ligger med han, han krever at hele huset er stille. Dette var ikke ment som en klagetråd, mer et litt humoristisk hjertesukk over en baby som så tydelig er sjefen i huset (som det bør og skal være)
Gjest Julia1984 Skrevet 20. desember 2012 #19 Skrevet 20. desember 2012 Hvordan vet du at babyen ikke er redd??? Anonym poster: 7eafa72857f6b3e93a038a2b10f51137 Fordi man lærer å tolke tegnene til barnet sitt. Hvis babyen gråter har han et behov
Gjest Heartbroken Skrevet 20. desember 2012 #20 Skrevet 20. desember 2012 Hvordan vet du at babyen ikke er redd??? Anonym poster: 7eafa72857f6b3e93a038a2b10f51137 Fordi man lærer å tolke tegnene til barnet sitt. Ja, sikkert!! Anonym poster: 7eafa72857f6b3e93a038a2b10f51137 Ja, det er faktisk helt sikkert at oppegående foreldre lærer å tolke babyene sine før de får språk og kan fortelle hva som er galt.
Gjest UndrendeUllteppe Skrevet 20. desember 2012 #21 Skrevet 20. desember 2012 Jeg synes det er litt morsomt ja, han har vel bestemt seg for å vise hvem som er sjefen først som sist
smurfis Skrevet 20. desember 2012 #22 Skrevet 20. desember 2012 Hvordan vet du at babyen ikke er redd??? Anonym poster: 7eafa72857f6b3e93a038a2b10f51137 Fordi man lærer å tolke tegnene til barnet sitt. Ja, sikkert!! Anonym poster: 7eafa72857f6b3e93a038a2b10f51137 Ja, det er faktisk helt sikkert at oppegående foreldre lærer å tolke babyene sine før de får språk og kan fortelle hva som er galt. Jeg ser på meg selv som helt normalt oppegående, men jeg innrømmer glatt at jeg ikke alltid klarte å tolke hverken nummer en eller nummer to før de fikk språk. Jeg sliter faktisk med det ennå jeg og nå er de 3 og 5!
Gjest UndrendeUllteppe Skrevet 20. desember 2012 #23 Skrevet 20. desember 2012 Hvordan vet du at babyen ikke er redd??? Anonym poster: 7eafa72857f6b3e93a038a2b10f51137 Fordi man lærer å tolke tegnene til barnet sitt. Ja, sikkert!! Anonym poster: 7eafa72857f6b3e93a038a2b10f51137 Ja, det er faktisk helt sikkert at oppegående foreldre lærer å tolke babyene sine før de får språk og kan fortelle hva som er galt. Jeg ser på meg selv som helt normalt oppegående, men jeg innrømmer glatt at jeg ikke alltid klarte å tolke hverken nummer en eller nummer to før de fikk språk. Jeg sliter faktisk med det ennå jeg og nå er de 3 og 5! Men du hørte vel om det var sint-gråt, trøtt-gråt, sulten-gråt osv?
smurfis Skrevet 20. desember 2012 #24 Skrevet 20. desember 2012 Hvordan vet du at babyen ikke er redd??? Anonym poster: 7eafa72857f6b3e93a038a2b10f51137 Fordi man lærer å tolke tegnene til barnet sitt. Ja, sikkert!! Anonym poster: 7eafa72857f6b3e93a038a2b10f51137 Ja, det er faktisk helt sikkert at oppegående foreldre lærer å tolke babyene sine før de får språk og kan fortelle hva som er galt. Jeg ser på meg selv som helt normalt oppegående, men jeg innrømmer glatt at jeg ikke alltid klarte å tolke hverken nummer en eller nummer to før de fikk språk. Jeg sliter faktisk med det ennå jeg og nå er de 3 og 5! Men du hørte vel om det var sint-gråt, trøtt-gråt, sulten-gråt osv? Ikke alltid nei:) Bør jeg begynne føle meg som en dårlig og lite oppegående mor nå?
Gjest UndrendeUllteppe Skrevet 20. desember 2012 #25 Skrevet 20. desember 2012 (endret) Nei, absolutt ikke! Kanskje du har veldig hemmelighetsfulle barn? Selv hørte jeg i hvertfall forskjell på sint-redd-gråt og annet. Men jeg tok feil jeg også. Derimot så jeg alltid et spesielt drag over øynene når han var trøtt, der tok jeg aldri feil. Mannen så det ikke Endret 20. desember 2012 av UndrendeUllteppe
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå