Kjære Gud gi meg styrke!!

[Anonym bruker]

Nå er det like før jeg klikker! Altså jeg elsker ungene mine over alt på denne jord, men de driver meg til vanvidd.

Eldste nekter å gå hjem fra bhg, er ca 400 meter å gå. Ryggen min er helt ødelagt, verker som bare faen i korsryggen og kan ikke bøye meg. Fått streng beskjed fra legen om å ikke bære tungt, vel lettere sagt enn gjort. Så da må jeg som oftest bære hun. Når vi kommer inn døren hjemme begynner eldste å grine, hyle og tulle seg. Dette varer i ca 30 minutter HVER dag. Så er det tid for å lage middag. Da skal ungene være med, det er greit det. Med de klatrer opp på kjøkkenbenken, og det får de ikke lov til da komfyren er rett ved siden av. Vil ikke at de skal brenne seg. Sier de kan stå på stol ved siden av meg, slik jeg står mellom de og komfyren. Da krangler de om hvem som skal stå ved siden av meg. Leker de på rommet ender det opp med gråt.

Middagen kommer på bordet, bare tull der også. Mat flyger vegg i mellom, skje og gaffel og mat puttes opp i koppen, det søles over alt fordi de tuller, som oftest eldste barnet mitt.

Etter middagen er spist er de rolig en liten stund og vi koser oss. Så er det leggetid, og kaoset starter. Tannpuss er ett helvete, leggingen er 100 ganger verre. Minstemann legger seg fint og sovner fort, men eldste bruker 1-3 timer hver kveld før hun sovner. Slik har det alltid vært.

Jeg klarer ikke mer, jeg er utslitt, deprimert og orker ingenting.

Er ingen hjelp å få noen sted. Har prøvd søvnskjema, fått hjelp og råd av ppt, helsesøster og lege, men ingenting hjelper!

Hva skal jeg gjøre? Jeg klarer ikke mer. Jeg har aldri alenetid, aldri! Kan ikke gå på do i fred heller. Jeg er så sliten.

Samtidig har jeg så vondt av min datter, for at hun ikke er som andre barn. Hun har en utviklingsforstyrrelse, enten autist eller psykisk utviklingshemmet. Og hun blir ofte frustrert når hun ikke kan gi uttrykk for det hun vil siden hun har lite språk.

Minstemann tar etter storesøster, tuller hun seg gjør han det. Han skjønner ikke at hun ikke forstår alt jeg sier til hun..

 

Jeg elsker de over alt, men vi kan ikke ha det slik mer. Men hva skal jeg gjøre? Jeg er alene med de, og har ingen hjelp fra noen. Familien min vet jeg sliter, jeg sier det til de, men de sier bare: "vi vet du sliter, det er ikke lett for deg osv" men de gjør ikke noe! Min søster som er gift og har ett barn orker ikke å passe begge barna mine samtidig fordi det er så slitsomt, men at jeg som ervalene skal passe hennes barn og være alene med 3 barn er greit. Passer min niese med glede jeg, selvom det er slitsomt. Er så lei av å gi og gi og aldri få noe tilbake!

 

Så hvis noen har noen tips, råd eller noe å komme med så gjør gjerne det!.

 

Hilsen en sliten mamma:(

 

Anonym poster: 9582e613884d7b77942511bb7aa433cd

[Anonym bruker]

Kan du ikke få avlastningshjem hver 3. uke eller noe? Har du ikke rett på det?

 

Anonym poster: b73ef3e44c1b47493abf6d26abba167a

[Anonym bruker]

Om jeg har noen råd til deg vet jeg ikke, men jeg vet hvordan du har det! Jeg og har 2 barn der den eldste er spesialbarn og ikke har språk. Fra hun står opp til hun endelig sover må hun passes på, det er ikke mange minuttene jeg har for meg selv. Man blir sliten av sånt! Det har ikke noe å si om en er glad i barna eller ikke, det er utmattende. Får eldstemann noen hjelp med språket fra logoped? Min var frustrert over mangel på å bli forstått og det ble mye utbrudd og skriking på grunn av det. Hun får logoped nå, og da logopeden traff oss helt i begynnelsen sa hun at hun ville vise oss et ord på tegnspråk da arbeidet hun holder på med med språket tar lang tid, mend dette tegnet kunne gi raske resultater. Tegnet var "vil". Over en helg tok vi tak i hånden hennes og gjorde tegnet når vi spurte henne om hun ville ha eple, skive,van ,bade etc. Etter 2 dager brukte hun tegnet selv og vips! så var hun en annen jente! Vi har fremdeles utbrudd og skriking og frustrasjoner, men det at hun kan vise hva hun utgjör en enorm forskjell for henne. Kunne det vert noe for dere? Jeg opplever også at når min har vanskelig for å forstå så er det i blant lettere å vise hva jeg vil. Så om min griser med maten sier jeg at om hun griser tar jeg maten fra henne og neste gang hun griser tar jeg maten og setter den bort. Når hun protesterer får hun maten tilbake med samme beskjed:griser hun tar jeg maten bort. Det tar ikke mange gangene för hun forstår hva jeg mener. Du må bare vere forberedt på å gjennomföre det du sier og at hun går uten middag en dag eller to. En god styrkeklem til deg! Lykke til!

 

Anonym poster: 44a7599e82a66fdb66da08ddbf3c6ca5