Anonym bruker Skrevet 20. desember 2012 #1 Skrevet 20. desember 2012 Jeg er såå jævlig frustrert!! Han prater aldri med meg, bare stirrer på tv´n eller sitter med mobilen. Jeg prøver å småprate, men får ikke svar. Spør om han hører meg, og da sier han "jaja..sitter nå bare å slapper av litt, vi trenger ikke prate hele tiden".. Ok, jeg er ingen skravlebøtte, men jeg vil såklart prate litt med min partner! Mobilen henger hele tiden foran ansiktet hans, og vår lille sønn kommer i andre rekke når han leser på telefonen. Noen ganger kommer han fra jobb med et stort smil, klemmer meg og prater. Da vil han ha sex. I dag skulle vi ut å kose oss, fordi dette er den eneste dagen vi har alene i hele julen, men nå ligger han på sofan med mobilen og tv´n og sover.. Jeg sa til han at jeg stikker ut snart, men da sa han at jeg måtte vente litt, så skulle han bli med. Han sier alltid at han skal gjøre ting, men han gjør det aldri.. Jeg tar meg av alt husarbeid og lager middag hver dag, likevel er han alltid veldig sliten. Selv om han har parkert seg i sofan mens jeg vasker hele huset og alle klær, så er han helt utslitt etterpå. Lat kanskje.. Jeg er forresten gravid i 8.måned med kraftig bekkenløsning. Han er veldig dårlig på å komme tidsnok på jobb, til frisøren, barnehagen.. og andre avtaler... Da må jeg stå å si hva klokka er, passe på at han har med seg alt eller vekke han hundre ganger først. Jeg har fått nok av at han oppfører seg som en 17-åring, jeg har spurt hva som er galt, men han vil ikke prate.. Jeg mener moren hans har gjort en dårlig jobb, og gidder ikke å oppdra en "voksen" mann. . . Jeg har stor tro på familieverdier og familietid, og ønsker ikke å splitte familien vår, men hva i h@@@@@ skal jeg gjøre med en sånn slask??? Noen som har en "quick-fiks" til meg?? Han har ikke alltid vært sånn, men gradvis mer og mer, og nå er det ILLE.. Hjelp:/ Anonym poster: 0c94a4c5d95bc39f79b87687a7a8b93c
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2012 #2 Skrevet 20. desember 2012 Høres nøyaktig ut som min mann...så ingen tips her:-/ Anonym poster: 108d50906a6a1b055d45d1456139b6ad
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2012 #3 Skrevet 20. desember 2012 Da hadde jeg sagt til han at jeg var ferdig med å oppdra han, og at ALT nå var hans ansvar. Å huske avtaler osv. Og, fordel oppgaver i hjemmet, sånn at hvis han ikke gjør det, så ikke gjør det du heller. Urovekkende at han er så lite hensynsfull når du er 8 mnd gravid med bekkenløsning. Tror ikke jeg hadde orket ett sånn forhold.. Nei, VET jeg ikke hadde orket ett sånn "forhold". Anonym poster: 2f92a7dc6e3c9f9999b853a74a0735eb
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2012 #4 Skrevet 20. desember 2012 Da hadde jeg sagt til han at jeg var ferdig med å oppdra han, og at ALT nå var hans ansvar. Å huske avtaler osv. Og, fordel oppgaver i hjemmet, sånn at hvis han ikke gjør det, så ikke gjør det du heller. Urovekkende at han er så lite hensynsfull når du er 8 mnd gravid med bekkenløsning. Tror ikke jeg hadde orket ett sånn forhold.. Nei, VET jeg ikke hadde orket ett sånn "forhold". Anonym poster: 2f92a7dc6e3c9f9999b853a74a0735eb Nei fy fan, jeg orker ikke mer jeg heller nå.. HI Anonym poster: 0c94a4c5d95bc39f79b87687a7a8b93c
Cmyk Skrevet 20. desember 2012 #5 Skrevet 20. desember 2012 Jeg tror ikke man kan fikse andre, dessverre. Men du kan endre deg, slik at han selv må fikse seg selv. Prat med han. Fortell ham hvordan hans manglende engasjement påvirket deg. At du føler du kommer i andre rekke etter mobilen. At du blir dødssliten av å måtte gjøre alt i huset. At du vil tid sammen med han - som kjæreste. At dere må lage noen avtaler omkring f.eks husarbeid. Etc etc
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2012 #6 Skrevet 20. desember 2012 har en mann som er stikk motsatt, helt perfekt, så vet ikke hva jeg kan si, men kanskje du kan prøve å gi han en smak av sin egen medisin, være like barnslig tilbake, sleng deg på sofaen, ikke lag middag, gå ut alene uten å si hvor du går, aksnkje det vekker oppmerksomheten. hvis han har hatt en mor som har stellt for han hele livet, kan det godt være han ser på deg på samme måten.. eller hvis du har god dialog med hans mor, spør henne om råd, ingen kjenner sine barn så godt som deres egen mor håper virkelig det endrer seg for deg. masse lykke til Anonym poster: 1f0d6909f47c25687bfcdd96d15e223c
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2012 #7 Skrevet 20. desember 2012 Uff er ikke lett med en sånn mann, alltid noe galt med mennene her inne ser det ut til! Anonym poster: 112edd0c34acbb19ef737c75cc6d2728
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2012 #8 Skrevet 20. desember 2012 Del huset i to og rydd din halvdel, vask dine og barnas klær og ikke hans, la han komme for sent, ikke ha sex hvis han ikke har vasket og ryddet sin halvdel av soverommet... Anonym poster: c3acfb4889c9db1699aaadc9ac197c70
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2012 #9 Skrevet 20. desember 2012 Mannen din høre fryktelig ut, enten fremstiller du det ekstra ille fordi du er frustrert eller så må du skaffe deg en ryggrad og gå fra ham. Du kan ikke forandre andre dessverre. Var han ikke slik som dette når dere ble sammen? Synes veldig mange her inne virker frustrerte over at mannen ikke magisk blir en annen person når man får barn? Man kan kun forandre seg selv. (Og ellers tror jeg ikke du har kraftig bekkenløsning om du klarer å vaske hele huset, ved kraftig bekkenløsning er man låst til rullestol). Anonym poster: 2cea861d285730b39da0bb3027f9ff6a
soleia Skrevet 20. desember 2012 #10 Skrevet 20. desember 2012 Skjønar at du vert lei. Kan det vere noko i vegen med helsa hans, sidan han er så sliten heile tida? Det kan feks høyres ut som depresjon, spesiellt det med å ha problem med å komme seg ut av senga om morgonen. Så kanskjer mannen skulle fått seg ein time hjå fastlegen for å utelukke andre diagnoser enn latskap.
Anonym bruker Skrevet 20. desember 2012 #11 Skrevet 20. desember 2012 høres ut som exen min. Han har adhd og om han har på tv, data eller telefon klarer han ikke å fokusere vekk fra dette rett og slett. Han har ikke barna alene for han har gang på gang bevist at han ikke klarer å fokusere på de og deres behov. De sjansene han har fått har jeg kommet hjem til et barn med så full bleie at alle klærne er gjennomvåte og allikevel har han ikke klart å få med seg at bleie skal skiftes. De har ikke fått mat om jeg ikke har ringt og mint han på at de nå skal spise.... Dette er en mann som fikk masse skryt for å gjøre god jobb når han jobbet i småbarnsavdeling før vi fikk barn så det var et ganske stort sjokk for meg at det ble slik. Om minste var bare et par mnd før jeg ble gravid med nummer to ellers hadde jeg aldri fått barn med han igjen. (nå skal det sies at han ble verre etter at barn nummer en ble født og var lettere å prate med og få til å gjøre ting før dette men han etter vi fikk barn valgte å slutte å anstrenge seg) Jeg har faktisk måtte sette opp regler for når han er her, på grunn av avstand må han overnatte når han først kommer og kommer for noen dager. Jeg sitter på telefonen hans fra barna står opp til de er i seng. Han får ikke låne data i disse tider og står teven på er det kun når barna ser på noe. Og må jeg reise noe sted over flere timer får jeg en av nevøene(tenåringer) mine til å komme å være her sammen med de. Det er ille men 14-15 år gamle gutter kan jeg stole på at tar seg av barna, bf på over 30 kan jeg ikke stole på at ikke glemmer viktige ting. Med at mitt ene barn har spesielle behov vil hun alltid trenge masse oppfølging og rutiner må holdes selv nå når de har begynt å bli store. Jeg tror at du må gi beskjed på forhånd at nå etter barnet er i seng skal vi skru av tv, legge bort telefonen og snakke om hvordan vi har det. Så ta opp hvordan han tror det føles for et barn at pappa skyver det til side for telefonen. Forklar han hvordan du har det, forklar han hva du gjør i huset og hva han gjør og spør hvorfor han mener dette er rettferdig. Fortell han hvordan det føles for deg når han sier han skal ting og så ikke gjennomfører Fortell han hva du trenger av han Og om han ikke klarer å forstå eller forstår men ikke klarer/gidder å forandre seg så må du jo egentlig ta et valg, kan du leve med det eller skal du sette hardt mot hardt og eventuelt velge bort mannen om han fortsatt ikke vil gjøre noe med det. For du kan ikke fikse han, du kan ikke forandre han. Kun han kan gjøre det og da må han ønske å gjøre det og ville gjøre jobben. Anonym poster: 13dbb26e57ac86d89db32684cd3a6ebb
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå