angrer på at jeg ble gravid...

[Anonym bruker]

Hærrrgud jeg angrer så... Bare gråter, og er lei meg... Trodde virkelig jeg ønsket dette... Er imot abort, er snart 12 uker.... Mannen min hadde gått fra meg om jeg hadde tatt abort.. prøver å trøste meg med at disse følelsene går over... Kanskje er det svangerskaps depresjoner... Har hatt det før... Men aldri angret på den lille i magen... Så nå er jeg redd... Hva om dette ikke er svangerskaps dep?! Kommer jeg til å elske den lille, slik jeg elsker mine andre barn... Tørr ikke snakke med noen om dette... Såver dårlig, spiser dårlig.... Er bare lei meg hele tiden...

 

Anonym poster: f0420befa47cb0cd9defd41c779861c5

[Nyttårs barn]

Snakk med jordmor eller fastlegen din så kan de henvise deg videre. Det er ingenting å skamme seg over, men det høres ut som du har bruk for litt hjelp nå.

[Anonym bruker]

Kvinn deg opp og gå til legen, menneske. Om du har planlagt en graviditet og så plutselig angrer intenst er sjansen overveldende for at du lider av en form for depresjon. Det kan man få hjelp med.

 

Anonym poster: 54b3b22014193a8ca66d3242a003bee9

[Anonym bruker]

Har bruk for hjelp... Men bor på en liten plass der alle kjenner alle.... Føler ikke at jeg kan stole på en lege eller jm... Er ikke en fungerende fastlegeordning en gang.... Du får den som er ledig....

 

 

HI

 

Anonym poster: f0420befa47cb0cd9defd41c779861c5

[Heeii123]

Huff da:( hadde det sånn fram til 12uke selv. Er nå 13-gleder meg ikke enda. Men har akseptert det, og innimellom smilet jeg og kjenner en glede over lille frøet. Jeg har vært ekstremt dårlig i tillegg, så nå som ting er bedre på kroppen, føles det bedre i sjela og. Håper du får det bra <3

[Heeii123]

Kvinn deg opp og gå til legen, menneske. Om du har planlagt en graviditet og så plutselig angrer intenst er sjansen overveldende for at du lider av en form for depresjon. Det kan man få hjelp med.

 

Anonym poster: 54b3b22014193a8ca66d3242a003bee9

 

 

Man kan si ting på flere måter, Hi trenger kanskje litt mildere former for "hjelpe" kommentarer nå

[Anonym bruker]

Venninnen min hadde akkurat det samme. Det gikk over etterhvert og hun begynte å glede seg. Nå har hun ei nyyyydelig jente på 1 år og angrer ikke på at hun fikk henne.

Du bør få time hos legen snart som mulig og prate om dette. Anbefaler ikke abort bare pga følelsene dine, det er noe som vil gå over. Med eller uten hjelp.

 

Anonym poster: 63d444c339401e9b1c9bb5929c2e45d3

[Anonym bruker]

Jeg skriver på en anonym side... Så tåler , og regner med litt... Harde toner... Slik er det bare... For... Jeg vet jo hvor heldig jeg er som blir lett gravid... Og så sitter jeg her og gråter og angrer... Når så mange ikke er like "heldige" som meg.... Så mange som ikke klarer å bli gravid... føler meg litt som en bortskjemt drittunge... Derfor jeg skriver anonymt.... Nei, abort er ikke et valg... Jeg er bare redd, om jeg blir å elske dette barnet som mine andre barn.... De er hele min verden... Luker ikke å være langt unna de, i tilfelle noe skulle skje med dem... De eier hele hjærtet mitt... Hva om dette barnet ikke blir elsket på amme måte... Hva om jeg gjorde feil i å bli gravid... Huff... Disse hormonene hjelper jo ikke på tårene...

 

 

HI

 

Anonym poster: f0420befa47cb0cd9defd41c779861c5

[Niccoline *savner_kulemage*]

Kjære deg hi, du må gå til lege, jordmor, helsesøster.... Bare få hull på denne byllen! Er det rykter på bygda du er redd for? Disse personene har meget streng taushetsplikt, bryter de den får det alvorlige konsekvenser for dem.

Det viktige her er at du får hjelp, og utifra det jeg har hørt, kan ubehandlet svangerskapsdepresjon bli verre og verre...

Trenger du noen å tømme deg hos, prøv å ringe kirkens sos, eller mental helses hjelpetelefon. De er fantastiske!

Gå i hvertfall ikke med dette alene... Stor klem til deg, og lykke til!!

[Anonym bruker]

Takk niccoline... Kanskje jeg forsøker kirkens SOS eller mntal helses hjelpe telefon... Hjelper ikke om de har taushets plikt... Tynne vegger hos legen og jm, og hadde noe kommet ut fra dem, hadde bare hlytstpende venner beskyttet dem... Her betyr sosial status alt, og jeg er ikke øverst på den stigen... Hadde de brutt taushetsplikt, og jeg gjort noe med det... Hadde jeg måtte flytte.... Og det er ikke tull engang... Har allerede vært ute "i hardt vær" pga av noe jeg tok opp på en offentlig måte... Som de litt høyere på stigen ikke likte at jeg gjorde... Og da var det snakk om noe som var brudd på norske lover... Men de likte ikke at jeg tok det opp... Så tørr ikke åpne munnen min her mer...

 

HI

 

Anonym poster: f0420befa47cb0cd9defd41c779861c5