Hvor viktig er det med søsken?

[Anonym bruker]

Jeg har en sønn på 7 måneder og jeg er alene med ham. Han vil sannsynligvis aldri få søsken:( Jeg har ikke noen mann i livet mitt og skal sønnen min få søsken må jeg ty til utradisjonelle metoder som donor. Jeg er villig til å gjøre alt for sønnen min, men har ikke så lyst å være alene med 2 barn.

 

Hva synes dere? Hvor viktig er det at han får søsken?

 

Anonym poster: 3927dad392cbe54cda0afb0bb3b466a9

[Anonym bruker]

Kommer an på hvor stor familie du har, ville jeg sagt.

 

Anonym poster: 21d0e8dbf4f77fad02b83f57e1cc903b

[Anonym bruker]

Jeg har bare et barn selv, men planlegger å få en til etter hvert, kun pga at jeg mener det er viktig å ha søsken. Ser at de voksne jeg kjenner som ikke har hatt søsken ofte ikke har med seg alt av erfaringer som søsken kan gi, altså de blir litt sære. De er jo vant til foreldr(e) som kun har fokus på seg, og blir ofte litt preget av dette. Gjelder helt sikkert ikke alle, men er litt sånn med de jeg kjenner

 

Anonym poster: 931a1d602d3aeaa270982549ac3ce908

[Gjest Sekretøsa]

Du kan jo få en mann etterhvert? Gutten er jo enda liten:)

[Nyttårs barn]

I ditt tilfelle ville jeg heller fokusert på å finne en bra mann enn på dette med søsken..

[Gjest Filifjonka]

Ditt barn er jo fremdeles veldig liten, så jeg synes ike du trenger å tenke så hardt på dette ennå. Jeg er for øvrig av den meining at skal man først planlegge et barn, så bør det være fordi man ønsker seg dette barnet. Ikke fordi man mener (eller andre mener) at det første barnet må få søsken. Det er en trist tankegang, synes jeg.

 

Du har slett ingen garanti for at barna blir gode venner, hverken som barn eller i voksen alder. Mytene om enebarn er mange. Ikke bry deg så hardt om dem.

[♥Madam Mim♥]

Jeg synes det er viktig slik at de får glede av hverandre osv..

 

Jeg er selv enebarn så kan forklare ut fra mitt eget ståsted.

Jeg savnet ikke søsken en eneste dag frem til jeg ble voksen selv. Koste meg med å ha mamma og pappa for meg selv.

 

Etter keg ble voksen har savnet blitt ganske stort. På min fars side har jeg ingen kontakt med familien. Ser dem kanskje 1-2 ganger i året maks. Min mors familie er veldig liten, men står meg også veldig nær.

Det er uansett ingen av dem som kunne stått meg så nær som søsken, som hadde hatt samme erfaringer osv.

 

En annen ting jeg ikke har lyst til å tenke på er den dagen mine foreldre blir gamle. Da er det kun meg som kan stelle for dem osv. Og den dagen de dør er familien min utslettet. Det er kun meg igjen og det tror jeg blir veldig ensomt.

 

Er ikke sikkert andre tenker på samme måte, men det er mine tanker og følelser :-)

[Anonym bruker]

Kan jo godt hende at du finner en mann i framtiden? Som kanskje har ett eller flere barn, eller som vil ha barn med deg? Skjønner at du kanskje har gitt opp menn etter et vanskelig brudd, men om en stund kan du føle det annerledes Tror du fremdeles bobler litt med hormoner etter graviditet/fødsel og barseltid, fokuser på den flotte babyen din og se hva fremtiden bringer for dere begge Tiden er ikke inne for å bli bitter og sær ennå hehe

 

Anonym poster: 21ec5ba6e442cd0da5fe5acfcd88191d

[Anonym bruker]

Har en bror, tenkte ikke så mye over det når jeg var liten, men nå når jeg er blitt voksen, skulle jeg faktisk ønske jeg hadde flere søsken, og større familie - henger vel sammen med en slags frykt for å bli alene igjen lissom... Så jeg hadde syns det var ensomt å ikke ha søsken tror jeg...

 

Anonym poster: 2bbef68e331515f53a50cc0e128a03e5

[Anonym bruker]

Har også en bror og skulle ønske ejg hadde hatt flere (nå som voksen). Men vi var ikke spesielt gode venner da vi var små, men lærte nok mye om deling av både ting og oppmerksomhet, det å ta hensyn, se andres perspektiv på ting osv ved å ha en søsken.

 

Men for din del HI hadde jeg nok ikke stresset med det samme, sett deg i tilfelle en grense for hvor mange år du ønsker at det maks er i mellom dine barn, så kanskje det dukker opp en evt partner i mellomtiden....

 

Anonym poster: 931a1d602d3aeaa270982549ac3ce908