Han er negativ til hele min familie.

[Anonym bruker]

Samboeren min er hele tiden negativ når det kommer til min familie.

Snakker jeg om å dra på besøk så vil han ikke bli med, verken til min far eller mor.

Han sier stygge ting om de hele tiden, og han skjønner ikke at det tærer på meg. Han vil ikke feire jul med de som planlagt, han vil ikke la moren min møte hans familie. Søsteren min har nettopp gått fra kjæresten sin som er en venn av han, og han vil kun høre vennens historie og kaller søsteren min flere ting.

 

Har de siste dagene grått mye over dette, men viser ikke han det. Melder meg ut når han begynner å snakke om de, hører bare hva han har å si også går jeg, gjerne for å gråte. Han spør meg hvorfor jeg har vært så stille og rar de siste dagene, men føler ikke for å svare så sier bare at jg har det bra. Det er feil fra min side, men jeg er så lei meg og deprimert over situasjon. Er bestandig jeg som må dulle med han.

Nå vil jeg at han skal begynne å ta hensyn til meg og mine ønsker.

 

Vet ikke hvor jeg vil med innlegget men måtte få det ut.

 

Anonym poster: 0d6028966fa2e366d409ae007e4d5ba3

[Anonym bruker]

Er han noe og samle på? Og nei, vil ikke høre at han "kan være verdens nydeligste venn og trofast og snill. Tar vare på meg og bla, bla bla....." For disse holdnignene du sier han har,- er jammen ikke bra. Venter dere/har dere barn sammen? Hvis ikke ville jeg revurdert dette forholdet, til et ikke-fodhold, så fort som mulig.....

 

Anonym poster: 9d196f05baee498c43045ced8745c71f

[Anonym bruker]

Vi venter vårt første barn, så er fullt mulig jeg overreagerer grunnet hormoner.

Han har hele tiden vært skeptisk til min mor, men det har med en krangel mellom meg og min mor å gjøre og behandlingen jeg fikk.

 

Har flere ganger tenkt på om han er noe å samle på, men jeg elsker han jo og alle de gode tingene ved han. Men han er dårlig til å ta hensyn når det gjelder slike ting og tenker seg ikke om før han sier ting.

 

Anonym poster: 0d6028966fa2e366d409ae007e4d5ba3

[Gjest marie-s]

Da får du be han om å skjerpe seg ellers så vil du fint kunne klare deg på egenhånd.....verre er det ikke.

[Anonym bruker]

"men jeg elsker ham"....

 

Desverre er det ikke nok til og endre en mann (eller kvinne). Få menn og kvinner elsker noen slik at de er villig til og endre sine grunnleggende holdninger og ego totalt..Særlig de DÅRLIGE sidene ved seg selv.....bare på film og i bøker det skjer.......

 

Anonym poster: 9d196f05baee498c43045ced8745c71f

[Anonym bruker]

Da synes jeg du skal sette deg ned og fortelle ham akkurat hva du føler!

 

Si at selv om moren din og de andre i din familie ikke alltid handler riktig eller sier de riktige tingene så er du glad i dem likevel og at det sårer deg når han tar sånn avstand fra dem, ikke vil feire jul med dem osv. osv.

 

Si hva du føler, ikke anklag ham. Bare fortell ham hva det han sier/gjør får deg til å føle.

 

Du sier at du er blitt behandlet dårlig av din mor tidligere. Det kan jo hende han egentlig prøver å beskytte deg mot henne og andre som kan såre deg, spesielt nå som du er gravid.

 

Men en voksen mann bør også forstå at alle saker har flere sider - det er forståelig at han tar kompisens ord for sannhet, men han bør også forstå at i det forholdet så var de faktisk to personer, både kompisen og søsteren din, og at man som regel også er to til å rote ting til.

 

Fortell ham at du er glad i disse menneskene og at det sårer deg når han er så negativ til dem og tar sånn avstand fra dem.

 

Dette er noe enhver oppegående mann bør forstå!

 

Anonym poster: f5928644df03008bc2dbdacc586cf2c3

[NeiTakkAttakk]

Her må du bare si hvordan du føler det, han kan ikke forbedre seg om han ikke engang vet at du tar dette ille opp. Når det er sagt må jeg si at det virker som han ikke er så veldig flink til å sette seg inn i din situasjon - selvsagt er det ikke greit å snakke slik om mennesker partneren bryr seg om! Det burde han skjønne uten at du sier det. Noen må tydeligvis ha det inn med teskje.

[Anonym bruker]

Jeg var sammen med en sånn en en gang. Han skulle ikke være sammen med min familie, ville ikke stille opp på noen ting. Pleide ofte å undre meg over hvorfor han ikke bare kunne bite det i seg for min del. Hvorfor måtte hans behov alltid være viktigst, og hvorvidt jeg ble skuffet, lei meg eller flau fordi jeg alltid måtte reise i selskaper alene det var liksom ikke noe han skulle ta hensyn til.

 

Heldigvis hadde vi ingen felles barn og med tiden skjønte jeg at han bare var en ego, selvopptatt fyr som bare skulle ha det fint selv. Slutt ble det og godt er det.

 

Du må bare ta tak i dette med en gang. Han må forstå at som voksen må man gjøre mange ting man kanskje ikke synes er gøy eller trivelig rett og slett for å være en god partner. Hvis man ikke kan gjøre slike ting for hverandre hva slags støtte er man da i hverandres liv?

 

Anonym poster: eecb30b2187539c3901ad8c619dd4a7e

[Anonym bruker]

Han er negativ til din familie fordi de har behandlet deg dårlig, og så behandler HAN deg dårlig.. Hva forventer han av deg da?

 

Anonym poster: 2bcd4fb312177d86b3e2dbe17a443079

[Anonym bruker]

Da synes jeg du skal sette deg ned og fortelle ham akkurat hva du føler!

 

Si at selv om moren din og de andre i din familie ikke alltid handler riktig eller sier de riktige tingene så er du glad i dem likevel og at det sårer deg når han tar sånn avstand fra dem, ikke vil feire jul med dem osv. osv.

 

Si hva du føler, ikke anklag ham. Bare fortell ham hva det han sier/gjør får deg til å føle.

 

Du sier at du er blitt behandlet dårlig av din mor tidligere. Det kan jo hende han egentlig prøver å beskytte deg mot henne og andre som kan såre deg, spesielt nå som du er gravid.

 

Men en voksen mann bør også forstå at alle saker har flere sider - det er forståelig at han tar kompisens ord for sannhet, men han bør også forstå at i det forholdet så var de faktisk to personer, både kompisen og søsteren din, og at man som regel også er to til å rote ting til.

 

Fortell ham at du er glad i disse menneskene og at det sårer deg når han er så negativ til dem og tar sånn avstand fra dem.

 

Dette er noe enhver oppegående mann bør forstå!

 

Anonym poster: f5928644df03008bc2dbdacc586cf2c3

 

Tusen takk hvordan skal jeg gå fram? Jeg er ikke flink til å snakke om mine egne følelser. Stenger de som regel inne og lar ingen vite om de før det plutselig renner over.

 

Anonym poster: 0d6028966fa2e366d409ae007e4d5ba3

[NeiTakkAttakk]

Kanskje du kan vise han dette innlegget, eller skrive et brev? Om ikke sier du rett ut at du blir lei deg når han snakker negativt om familien din.

[Gjest Guttemamma :)]

Jeg støtter forslaget om å vise han denne tråden

[Anonym bruker]

Da synes jeg du skal sette deg ned og fortelle ham akkurat hva du føler!

 

Si at selv om moren din og de andre i din familie ikke alltid handler riktig eller sier de riktige tingene så er du glad i dem likevel og at det sårer deg når han tar sånn avstand fra dem, ikke vil feire jul med dem osv. osv.

 

Si hva du føler, ikke anklag ham. Bare fortell ham hva det han sier/gjør får deg til å føle.

 

Du sier at du er blitt behandlet dårlig av din mor tidligere. Det kan jo hende han egentlig prøver å beskytte deg mot henne og andre som kan såre deg, spesielt nå som du er gravid.

 

Men en voksen mann bør også forstå at alle saker har flere sider - det er forståelig at han tar kompisens ord for sannhet, men han bør også forstå at i det forholdet så var de faktisk to personer, både kompisen og søsteren din, og at man som regel også er to til å rote ting til.

 

Fortell ham at du er glad i disse menneskene og at det sårer deg når han er så negativ til dem og tar sånn avstand fra dem.

 

Dette er noe enhver oppegående mann bør forstå!

 

Anonym poster: f5928644df03008bc2dbdacc586cf2c3

 

Tusen takk hvordan skal jeg gå fram? Jeg er ikke flink til å snakke om mine egne følelser. Stenger de som regel inne og lar ingen vite om de før det plutselig renner over.

 

Anonym poster: 0d6028966fa2e366d409ae007e4d5ba3

 

Eneste måten er å hoppe i det og tenke at du lærer litt hver gang du snakker om følelsene dine

 

Du kan jo begynne med å si "du spurte meg hvorfor jeg har vært så stille de siste dagene.... jeg har ikke helt visst hva eller hvordan jeg skal si det, men....." Og så sier du bare det du føler. Bruk hele tiden "jeg føler..." ikke "du er ufølsom...tar ikke hensyn". Når du sier "jeg føler..." så forteller du ham akkurat det du føler uten å anklage ham direkte. Hvis du sier at han er en dust som bare er negativ ift din familie så vil han trolig bare gå i forsvar, og da kommer dere ikke noen vei.

 

Så hopp i det, forklar hvor lei deg du blir når han er så negativ til familien din. At det sårer deg og at dette må endres og at han må stille opp når dere skal møte din familie osv.

 

Du greier dette, bare hopp i det. Om du skulle begynne å tute så er det ingen katastrofe, det bare understreker hvor leit du synes dette er - dessuten er du jo hormonell, og da er det enda bedre grunn til å tute

 

Jeg har vært akkurat slik som deg, stengte alt inni meg helt til det rant over - og da forstod gjerne de rundt ikke noe. Det er en dårlig taktikk Jeg har sakte, men sikkert, utfordret meg selv til å ta ting raskere når det skjer. Da blir det faktisk også mindre skremmende! Hos meg var det mye det at jeg ikke trodde jeg fortjente å bli hørt, at ingen ville høre på meg uansett hva jeg sa, at ingen ville ta hensyn til mine følelser. Hos meg hadde dette med min oppvekst å gjøre, hvor jeg i praksis ble oversett og overhørt, hvis jeg tok opp helt reelle ting ble jeg kalt urimelig og ikke snill som såret andre.

 

Men vet du hva?? Mine og dine følelser er akkurat like mye verdt som alle andres, og vi skal ikke være redde for dem. Vi skal faktisk kunne forvente at de nær oss hører på oss og tar hensyn til oss og ikke stadig gjør oss triste. Men det er alltid en fordel å prøve å være konstruktiv når man tar opp ting, si hvordan man føler det og hva som kan endres, mest mulig konkret der det er mulig.

 

Dette greier du - lykke til!

 

Anonym poster: f5928644df03008bc2dbdacc586cf2c3