Vil førstefødte alltid være litt spesiell?

[Anonym bruker]

Hei dere som har flere barn!

 

Jeg har et barn som kommer til å få en lillesøster eller lillebror når han er ca to år. Akkurat å føles den nye graviditeten nesten som et svik mot lillegutten min siden jeg føler han fortsatt er lille babyen min. I tillegg føles det ut som om det er helt umulig å bli like glad i barn nr to som jeg er i den første.

 

Jeg er selv født som nr to og innser jo at det er fullt mulig å elske alle barna sine like mye, men jeg spør likevel; er den førstefødte mer spesiell? Sånn med det første eller også senere i livet?

 

Anonym poster: 465e9cf5e4cd1635c6838dfe43adbd60

[Gjest Sekretøsa]

Nei, her er det omvendt. Minsten er lille babyen, i en alder av 5

[Odine!]

De er spesielle på hver sin måte.

[Anonym bruker]

Nei

 

Anonym poster: c529d0aa64c9cdfbd9c85aead8a6885a

[2blå1rosa]

Følte det på samme måte som deg sa jeg ventet nr 2. Men de er like spesiell for meg på hvær sin måte. Tredje derimot blir nok mer spesielt med tanke på at det er ei jente. Uvant også

[Anonym bruker]

Jeg tenkte som deg, men fikk meg en skikkelig støkk da minsten kom. Da var førstemann 2.5 år. Jeg følte en enorm lykke over å bli mor for andre gang, og det var for meg en mye større opplevelse enn første gang. Den første tiden ville jeg bare være sammen med babyen, og syntes det var godt da far tok med seg eldstemann ut. Dette var en fæl følelse å ha som mor, og jeg var veldig bevisst på at det ikke skulle vises. Heldigvis jevnet dette seg ut når den største lykkerusen gav seg:) Alle hadde sagt til meg at kjærligheten for førstemann blir så forsterket når andremann kommer. Vel, slik var det ikke for meg, og det tok jeg tungt.

 

Nå er minsten 16 mnd. og begge to er fullstendig likeverdige. Det er så mye følelser og hormoner i starten, så jeg tror det er normalt å ha blandede følelser både den ene og den andre veien. Men det er vanskelig å si hvordan akkurat DU vil få det!

 

Anonym poster: ae7b0965ffe375feb0d7fb3bbd36d715

[Anonym bruker]

Hmm... Jeg må nok innrømme at førstemann har en litt spesiell plass, og det har ikke noe med at man er mest glad i den å gjøre. For min del kom førstemann 8 år før de andre, så kanskje fordi vi kjenner henne best/er så stor osv, at jeg føler det sånn. Den gangen var vi unge og fattige studenter og hun var med på alt, kontra nå når vi er så veletablerte i alle bauer og kanter.

 

Anonym poster: 8a443b9cf0bfe96735fe1bde1edb6253

[Honningmelon]

Nei, slik er det ikke for meg. Minste og mellomste er like spesielle som eldste. Har aldri følt det slik. Jeg syns det har vært like spesielt å få tredjemann som førstemann.

[Anonym bruker]

Hadde det på samme måte som deg da jeg var gravid..

Nummer to ble født for 2 måneder siden, og jentas var da akkurat fylt 2!

 

Nå har jeg dårlig samvittighet for at hun må dele oppmerksomheten, og jeg har dårlig samvittighet for at minstegutten aldri får nok oppmerksomhet..(for han er en ganske enkel baby som ikke krever så te, og da er det veldig 'lett' å la han ligge for seg selv mens storesøster får oppmerksomhet)

 

Spesielle er de begge to! Eldstejenta fordi hun var den første, og fordi hun er en herlig, rar, sta og superkul jente, som jeg ser så mye av både meg selv og samboeren min i..

Minstemann fordi han er nettopp minstemann,og mest sannsynlig sistemann.. Og fordi han er en rolig sjel som stort sett er blid og fornøyd, og det minner meg om andre sider ved meg og samboeren min.,

 

Min erfaring etter to måneder som tobarnsmamma er at nok kjærlighet til begge to har man uten tvil.. Og enda litt til!!

Og dårlig samvittighet fordi man må dele oppmksomheten på to sikkert nå kan kalle kronisk, og kommer til å være der leeeenge..

 

Anonym poster: 2a989216d6cc7e863f5eb10090c56bdd

[Gjest SprøstektLøk]

Jeg kunne ikke forstå hvordan jeg skulle klare å elske nr.2 så høyt som førstemann, men i det øyeblikket han kom til verden så var kjærligheten så overveldende stor at jeg ble sjokkert

Tror det har med at jeg allerede hadde morsinstinket, for det var ikke sååå voldsomt så fort første gang.

[SmåSpurven]

Jeg følte akkurat som deg. Men likevel ble jeg akkurat like glad i nr. 2 og nr. 3.

 

Første vil alltid være spesiell ja.

Men det vil andre også være... og tredje....

[Anonym bruker]

Første er spesiell fordi han er første.

Andre er spesiell fordi han har en så annerledes personlighet, jeg digger han

Tredje er spesiell fordi hun er første jenta og en flott jente på alle måter.

Fjerde er spesiell fordi hun er siste, den lille "babyen" min som for alltid kommer til å være mammas lille koseklump.

 

Så kan jeg sikkert føye på tusen grunner til på hver av dem som gjør at de er så spesielle for meg, de har forskjellig personlighet, forskjellig lynne osv og kjærligheten til hver og en av dem er akkurat like stor men likevel er den forskjellig

 

Anonym poster: d4a3c9df8696c9cd500f79b33bd69c56

[Fomle84]

Her er det ikke sånn. Elsker begge jentene kjempe høyt. Men første har veldig lik personlighet som far, mens minste er veldig lik meg. Har derfor hver vår som vi forstår oss best på. Er derfor heller ikke redd for å glemme andre når tredje kommer.