Gå til innhold

Gutt som liker "jenteting"


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Hei,

 

Trådstarter her og så nettopp at det var kommet et innlegg på dette innlegget jeg laget for lenge siden.

Status er at gutten min nettopp har startet i 2 klasse og fremdeles liker jenteting;-)

 

Overgang til skole har så langt gått bra, han er for det meste med jenter og foretrekker deres leker.

I starten tenkte jeg at han valgte det trygge vante som han kjente fra før og vi forsøkte å sette i gang litt lekegrupper slik at han ble bedre kjent med guttene. Jeg tenkte at i en stor klasse så måtte det jo finnes en gutt som han ville trives med, som kanskje likte å leke litt på samme måte men nei.

 

Etter å ha vært i flere bursdager/leketreff så ser jeg at det er jenter han liker og de leker han utrolig bra med. Han har mange venner så har sluttet å tenke på det. Fra dag 1 på skolen begynte "maset" om fotballlag å komme. Vår bydel er veldig fotballorientert og "alle", både jenter og gutter spiller fotball. Vi har spurt ham men han nekter å bli med og vi har absolutt ikke tenkt å presse ham. Nå har han funnet noen kreative aktiviteter han vil holde på med og det støtter vi ham 100% i og gleder å se ham opptre for familien mot slutten av året. Men det er kjedelig med denne jente/gutteinndelingen som gjør at han ikke får feiret bursdag med venner han er glad i...

 

Det vanskelige er at selv om han opplever en støttende familie, at han har venner og bli akseptert så ser jeg at det til tider sliter på ham å være "annerledes". Det er vel gjerne noe alle barn sliter med? Alle synes vel det er tryggest å gå litt under radaren og være som alle andre?Han sier selv at det er rart å være en gutt som liker jenteting og at det plager ham. Jeg synes det er vanskelig å gjøre noe annet enn å snakke om at det er helt ok og at han ikke er alene om det, men kanskje så synes det ikke så lett i den store hop.

 

Vi har en god dialog og han forteller om hvordan skolehverdagen er, så langt virker det som om det blir akseptert at han gjør ting annerledes. Noen ganger stikker det laaangt inn i mammahjertet at min fine gode gutt skal bli plukket på og jeg skal innrømme at noen ganger tenker jeg "Åhhh kunne du ikke bare tatt den lette veien". Men alt er lærdom, jeg lærer selv å ikke være så nysgjerrig og fordomsfull mot andre, ikke alltid tenke det første og beste når man møter folk på sin vei. De menneskene du møter som uten å blunke bare godtar "annerledeshet" elsker jeg, som frisøren som uten å le på et øyelokk fant fram Barbiedvd og måtte beklage at de ikke hadde rosa hårfargespray til en gutt på 6.

 

Når man innimellom har en dårlig dag så må man riste det av og tenke hvor usannsynlig heldig jeg er som har en frisk stor gutt som er lærevillig, kjempeflink på skolen, utrolig empatisk og snill mot alle rundt seg, en god lytter med en fantastisk hukommelse og med en egen evne til å se verden som aldri slutter å forbløffe meg. Han lærer meg nye ting hver eneste uke og han er like glad i teater, kunst, musikk og litteratur som meg. Verdens beste storebror som støtter og passer på lillesøsteren sin, den kjærligheten og omsorgen er det som alltid rører meg mest, å se hvordan han helt automatisk f.eks passer på henne når uforutsette ting skjer. Alle må lære seg å se forbi båsene vi setter hverandre i, folk er så usannsynlig mye mer enn det.



Anonymous poster hash: 94815...b0f
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

 

Hei,

 

Trådstarter her og så nettopp at det var kommet et innlegg på dette innlegget jeg laget for lenge siden.

Status er at gutten min nettopp har startet i 2 klasse og fremdeles liker jenteting;-)

 

Overgang til skole har så langt gått bra, han er for det meste med jenter og foretrekker deres leker.

I starten tenkte jeg at han valgte det trygge vante som han kjente fra før og vi forsøkte å sette i gang litt lekegrupper slik at han ble bedre kjent med guttene. Jeg tenkte at i en stor klasse så måtte det jo finnes en gutt som han ville trives med, som kanskje likte å leke litt på samme måte men nei.

 

Etter å ha vært i flere bursdager/leketreff så ser jeg at det er jenter han liker og de leker han utrolig bra med. Han har mange venner så har sluttet å tenke på det. Fra dag 1 på skolen begynte "maset" om fotballlag å komme. Vår bydel er veldig fotballorientert og "alle", både jenter og gutter spiller fotball. Vi har spurt ham men han nekter å bli med og vi har absolutt ikke tenkt å presse ham. Nå har han funnet noen kreative aktiviteter han vil holde på med og det støtter vi ham 100% i og gleder å se ham opptre for familien mot slutten av året. Men det er kjedelig med denne jente/gutteinndelingen som gjør at han ikke får feiret bursdag med venner han er glad i...

 

Det vanskelige er at selv om han opplever en støttende familie, at han har venner og bli akseptert så ser jeg at det til tider sliter på ham å være "annerledes". Det er vel gjerne noe alle barn sliter med? Alle synes vel det er tryggest å gå litt under radaren og være som alle andre?Han sier selv at det er rart å være en gutt som liker jenteting og at det plager ham. Jeg synes det er vanskelig å gjøre noe annet enn å snakke om at det er helt ok og at han ikke er alene om det, men kanskje så synes det ikke så lett i den store hop.

 

Vi har en god dialog og han forteller om hvordan skolehverdagen er, så langt virker det som om det blir akseptert at han gjør ting annerledes. Noen ganger stikker det laaangt inn i mammahjertet at min fine gode gutt skal bli plukket på og jeg skal innrømme at noen ganger tenker jeg "Åhhh kunne du ikke bare tatt den lette veien". Men alt er lærdom, jeg lærer selv å ikke være så nysgjerrig og fordomsfull mot andre, ikke alltid tenke det første og beste når man møter folk på sin vei. De menneskene du møter som uten å blunke bare godtar "annerledeshet" elsker jeg, som frisøren som uten å le på et øyelokk fant fram Barbiedvd og måtte beklage at de ikke hadde rosa hårfargespray til en gutt på 6.

 

Når man innimellom har en dårlig dag så må man riste det av og tenke hvor usannsynlig heldig jeg er som har en frisk stor gutt som er lærevillig, kjempeflink på skolen, utrolig empatisk og snill mot alle rundt seg, en god lytter med en fantastisk hukommelse og med en egen evne til å se verden som aldri slutter å forbløffe meg. Han lærer meg nye ting hver eneste uke og han er like glad i teater, kunst, musikk og litteratur som meg. Verdens beste storebror som støtter og passer på lillesøsteren sin, den kjærligheten og omsorgen er det som alltid rører meg mest, å se hvordan han helt automatisk f.eks passer på henne når uforutsette ting skjer. Alle må lære seg å se forbi båsene vi setter hverandre i, folk er så usannsynlig mye mer enn det.

 

Anonymous poster hash: 94815...b0f

 

Jeg syns det er kjempebra at han får være den han er. Det er bare så utrolig snevert og hemmende at menn og kvinner, gutter og jenter settes i trang båser helt fra før de er førdt ("jentemage eller guttemage" - "Det er nok en gutt, for babyen sparker så mye" osv).

 

Heldigvis består verden av et fantastisk spekter av mennesker i alle slags farger, størrelser og fasonger, med milliarder av ulike egenskaper, evner, perosnligheter og interesser. Din gutt er seg selv, og jeg syns det riktige er å la ham være dte. Vi er heldigvis sakte på vei mot et mer tolerant samfunn (selv om barnas verden kanskje går imotsatt retning akkurat nå - med skarpt skille mellom "jenteleker og gutteleker", "jenteklør og gutteklær").

 

Tommelen opp til deg og den flotte gutten din!

 

Legger inn en koselig link, som mange sikkert har sett fra før:

http://www.familieverden.no/Livet/Nils-gikk-i-skjort---for-sonnens-skyld/

 

 

 

Anonymous poster hash: c39f9...343

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Hei trådstarter

Takk for svaret:) Må si at du virker som en flott mor, støttende og lar sønnen din være som han er. Gutten din fremstår som fin og trygg, helt sikkert fordi dere gir ham den støtten han trenger til å takle "annerledesheten". Selv har jeg ikke vært like god, har nok i større grad forsøkt å "forme" ham til å bli mer guttete... Vi har, som jeg skrev, vært bevisste på at han også skal få lekekompetanse med gutter. Nå når han har begynt på skolen ser jeg jo at gutt-jente inndelingen starter med en gang. Spesielt bursdager og sport. Og jeg merker at han tilpasser seg i større grad de normer som er gjeldende. Dessverre er jeg redd for at han også gjør dette hjemme, sikkert fordi jeg ikke har vært like støttende som deg. Så det er noe jeg må jobbe med. Ellers er jeg helt enig med deg i at man lærer å bli mer åpen for andre barn (og voksne) som tør være annerledes. Og samtidig er det viktig å tenke at jeg har en frisk og fin gutt som gir meg og andre masse glede og fine stunder:)

 

Anonymous poster hash: d3525...acd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 år senere...

Hei. Ser det er lenge siden tråden her startet. Men skriver allikevel. Er i en lignende situasjon. Skulle være gøy å høre hvordan det går med dem nå. Jeg har en gutt på 6 år som begynner skolen etter sommerferien. Han har alltid foretrukket å leke med barbie, liker glitter og smykker. Velger jenteserier på iPad og liker best å leke med jenter i bhg. Pappaen er på han nå hver dag og sier at han må slutte med å se på barbie fordi det er «ikke normalt» og spør han «hvor mange gutter i bhg tror du ser på jenteserier» Å kommentarer om at han må slutte å leke med jenteting, det er ikke normalt, ler av han. I går kranglet vi. Jeg sa at han må få lov å være den han er og leke med det han vil leke med. Han sa da at han syns han burde begynne å gå på BUP fordi han leker med jenteleker. Sa da til pappaen at jeg syns det er helt sykt at han sier noe sånt. Han har ikke psykiske problemer. Så sier han at han kommer få problemer på skolen. Så sa jeg at han skal jo ikke ta med barbiedukker på skolen! Han kommenterer dette hver dag og sønnen blir lei seg. Prøver å gjemme seg med dukkene når pappa er i nærheten. Syns dette er vanskelig. Jeg mener at han burde få leke med det han vil. 😌

Anonymkode: 12b4b...048

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hei. Ser det er lenge siden tråden her startet. Men skriver allikevel. Er i en lignende situasjon. Skulle være gøy å høre hvordan det går med dem nå. Jeg har en gutt på 6 år som begynner skolen etter sommerferien. Han har alltid foretrukket å leke med barbie, liker glitter og smykker. Velger jenteserier på iPad og liker best å leke med jenter i bhg. Pappaen er på han nå hver dag og sier at han må slutte med å se på barbie fordi det er «ikke normalt» og spør han «hvor mange gutter i bhg tror du ser på jenteserier» Å kommentarer om at han må slutte å leke med jenteting, det er ikke normalt, ler av han. I går kranglet vi. Jeg sa at han må få lov å være den han er og leke med det han vil leke med. Han sa da at han syns han burde begynne å gå på BUP fordi han leker med jenteleker. Sa da til pappaen at jeg syns det er helt sykt at han sier noe sånt. Han har ikke psykiske problemer. Så sier han at han kommer få problemer på skolen. Så sa jeg at han skal jo ikke ta med barbiedukker på skolen! Han kommenterer dette hver dag og sønnen blir lei seg. Prøver å gjemme seg med dukkene når pappa er i nærheten. Syns dette er vanskelig. Jeg mener at han burde få leke med det han vil. 😌

Anonymkode: 12b4b...048

Den faren skader gutten deres! Skaff dere hjelp! Han kan påføre gutten identitetsproblemer og skamfølelse og problemer med egen seksualitet resten av livet om han ikke skjerper seg.

Om han ikke liker gutter med mer feminine interesser eller homofile, da er det fars problem. Fars problem skal ikke overføres til barnet!

Som mor må du beskytte barnet ditt.

Jeg hadde fått ham med til familievernkontoret og helsesøster fortere enn svint. Ring fvk og helsestasjon i morgen, og krev at mannen blir med!!

 

Anonymkode: 59523...e36

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hei. Ser det er lenge siden tråden her startet. Men skriver allikevel. Er i en lignende situasjon. Skulle være gøy å høre hvordan det går med dem nå. Jeg har en gutt på 6 år som begynner skolen etter sommerferien. Han har alltid foretrukket å leke med barbie, liker glitter og smykker. Velger jenteserier på iPad og liker best å leke med jenter i bhg. Pappaen er på han nå hver dag og sier at han må slutte med å se på barbie fordi det er «ikke normalt» og spør han «hvor mange gutter i bhg tror du ser på jenteserier» Å kommentarer om at han må slutte å leke med jenteting, det er ikke normalt, ler av han. I går kranglet vi. Jeg sa at han må få lov å være den han er og leke med det han vil leke med. Han sa da at han syns han burde begynne å gå på BUP fordi han leker med jenteleker. Sa da til pappaen at jeg syns det er helt sykt at han sier noe sånt. Han har ikke psykiske problemer. Så sier han at han kommer få problemer på skolen. Så sa jeg at han skal jo ikke ta med barbiedukker på skolen! Han kommenterer dette hver dag og sønnen blir lei seg. Prøver å gjemme seg med dukkene når pappa er i nærheten. Syns dette er vanskelig. Jeg mener at han burde få leke med det han vil. 😌

Anonymkode: 12b4b...048

Stakkars gutt, for en GRUSOM pappa han har!! Du må beskytte gutten din alt du kan! Fvk asap!! 

Anonymkode: 0c3db...edd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...