Huff, gruer meg sånn til babyn kommer...

[Anonym bruker]

Dette er nr 2 og jeg husker med GRU de første månedene. Redsel for fødsel? Nei, men for tiden ETTER fødsel. Ammehelvete (!!!!!), for lite søvn, grining i ukesvis(både meg å baby), ufattelig sliten osv. GRUER MEG! Samtidig som jeg gleder meg til tiden etter 2-3 månader da babyn begynner å gi litt tilbake i form av smil og rutiner begynner å fastsettes osv. Vet ju at det blir bra til slutt, men den første tiden uæhhhhh. "alle" sier at ingen baby er lik, men hva om det blir VERRE denne gangen? Gruer meg...

 

Anonym poster: 7007e79cfa816f20c0e9f7b722f01ad0

[Gjest UndrendeUllteppe]

Hehe, ja det er godt noen tør sette ord på disse følelsene. Jeg har det likedan. Jeg gleder meg, men samtidig gruer jeg meg til den hormonbombebarseltårerslitemedinntrykketterfødselsamtidigsomman

nesrenikkesoverpåtremånederogkanskjeslitermedden

jævlaammingenigjen. Sånn ca

Endret 17. desember 2012 av UndrendeUllteppe

[me_87]

Kjenner meg så utrolig igjen i det du sier!

Derfor jeg ikke tør å få ett barn til.

Det er heller ikke selve fødselen som som skremmer meg men de første månendene.

Går det faktisk ann å få det verre enn du opplevde første gang da?

Jeg er helt overbevist om at det ikke er mulig å få det VERRE enn sånn jeg hadde det første gang.

Jeg har foresten lest om mange som har hatt det forferdelig med første,men har ikke vært deprimert med andre i det hele tatt.

Så kanskje du denne gangen får oppleve hvor herlig de første månendene kan være

[♥Madam Mim♥]

Da tenker jeg at det er bedre med en blid og mer uthvilt mamma enn å slite med amming...

 

Det er ikke verdens undergang å ha flaskebarn. Trodde det selv når jeg mistet melka etter 4 uker sist. Denne gangen er jeg mye mer avslappet med tanke på det. Fikser jeg ikke ammingen så får det være ok så lenge jeg gjør et ærlig forsøk :-)

[me_87]

Jeg sleit også med amming så jeg gikk over til flaske istedet,å syns gikk litt bedre da.

Å ikke minst så kunne andre avlaste meg med kolikkbabyen min.

[Anonym bruker]

For meg var baby nr 2 enklere enn nr 1. Hun var en mye roligere baby den første tida.

 

Selv om du sleit med diverse den første ganga så er det ikke sikkert at dette gjentok seg. Av forskjellige årsaker tok det tid for meg å få opp melkeproduksjonen, så jeg ga babyen noen ml MME før jeg fulgte til barnehagen de første ukene.

 

Anonym poster: cb58d677489560db29928c97f241a61f

[Anonym bruker]

Dette er nr 2 og jeg husker med GRU de første månedene. Redsel for fødsel? Nei, men for tiden ETTER fødsel. Ammehelvete (!!!!!), for lite søvn, grining i ukesvis(både meg å baby), ufattelig sliten osv. GRUER MEG! Samtidig som jeg gleder meg til tiden etter 2-3 månader da babyn begynner å gi litt tilbake i form av smil og rutiner begynner å fastsettes osv. Vet ju at det blir bra til slutt, men den første tiden uæhhhhh. "alle" sier at ingen baby er lik, men hva om det blir VERRE denne gangen? Gruer meg...

 

Anonym poster: 7007e79cfa816f20c0e9f7b722f01ad0

 

Jeg hadde det på samme måte som deg, grudde meg før jeg skulle ha nummer to. Første var veldig krevende og de første månedene var kjempe slitsomme.

Så kom andremann, mye kjappere fødsel så jeg var i fin form med en gang og babyen var rene drømmen, bare spiste og sov.

Det er forskjell på babyer, men at du er roligere og har vært gjennom det før tror jeg også påvirker babyen.

 

Anonym poster: fa6332c66975a394afb9d9deb1175810

[Anonym bruker]

Syns også det var helt forferdelig i starten, sa til mannen min at jeg ville heller ta fødselen flere ganger enn å oppleve alt det der. Prøver bare å tenke at alle babyer er ikke like, i tillegg har man med seg erfaring fra forrige gang, og slipper kanskje en del usikkerhet og at alt er fremmed og nytt

 

Anonym poster: 5098784043ed1b2b92f13137f1ea5c6e

[Anonym bruker]

Dropp ammingen og del nattevåket med partner, da?

 

Anonym poster: 7e2d12f0bcde42b8d000ebcb2df28b78

[Liljekonvall<3]

Jeg skjønner deg så godt!! Sånn hadde jeg det også med førstemann. Jeg tror det har noe med forventninger å gjøre. En blir fortalt hvor tungt et svangerskap kan være og hvor hard en fødsel er, men når ungen er ute, DA vil alt være bra! Ingen fortalte meg om at underlivet kom til å være ømt, etterrier, brystbetennlse og utmattelse. Og sist, men ikke minst; ingen hadde fortalt meg at morskjærligheten kanskje ikke kom med en gang..

Så, kanskje det går bedre denne gang? Nå vet du at du KAN gi flaske, du kan si nei til besøk og du kan sove når babyen sover(alt annet kan vente), og du er IKKE ALENE! :-) Lykke til, dette kommer til å gå fint!

[LuksusLiv]

Vet du, alt gikk så mye bedre med nr 2 enn med nr 1. Ammingen, som vi strevde med i ukesvis før vi fikk til med nr 1, satt allerede like etter fødsel med nr 2. Hun var roligere, sikkert fordi vi var roligere, og jeg var mye mer avslappet i forhold til det å skulle være den perfekte husmor. Kom jeg meg i dusjen før mannen kom hjem fra jobb var jeg fornøyd. Med nr 1 skulle jeg vaske, bake, trille minst 2 turer for dagen og diske opp med middag til mannen. Ikke rart jeg var utslitt.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg hadde en forferdelig grusom barseltid med førstemann. Var skikkelig redd og nervøs førstegangsmamma som falt rett i en grusom barseltåke med masse barseltårer.. I tillegg til alt det andre..

 

Denne gangen var det faktisk mye bedre. Var forbredt på hvor jævlig det kunne bli, og det tror jeg gjorde at det hjalp litt. Barseltårene slapp taket etter en uke, denne gangen var alt mye lettere.. Så lett at jeg nå 10uker senere _nesten_ vurderer en tredjemann.. Haha. Fort glemt med andre ord.

 

 

Jeg håper du får en bedre barseltid denne gangen. Nå vet du jo litt mer om å ha baby og hvordan det er.. Her ble nesten lite søvn levelig tilogmed. Men er glad når det nærmer seg 3mnd for det.. Ting var selvsagt ikke rosenrødt (lir aldri vant til lite søvn) men jeg slapper mye mer av denne gangen og er mye mer selvsikker en forrige gang.

 

Anonym poster: a1acdd47aefab76c649ef5a85db08f59

[May the force be with you]

Det går sikkert bedre nå som du allerede har erfaring fra nr.1 ellers så er det jo viktig at begge foreldre stiller opp og gjør sitt, slik at det ikke ender opp med at den ene blir totalt utslitt og deprimert! Og om du ikke takla amminga så bra, så finnes det både flasker og nan:) bedre å ikke stresse og grue seg til amming sikkert..

Lykke lykke til:)

Her har jeg forresten lest alt for mange bøker, og begynner å grue meg til fødsel igjen.. Første fødseln gikk kjapt og greit, et par timer med skikkelige rier og lillegutt var ute:) et lite rift, et pyntesting.. Så vet egentlig ikke hvorfor jeg gruer meg men, er nå sånn:)

[Anonym bruker]

Jeg hadde det på akkurat samme måte da jeg ventet nr 2. Nå var ikke jeg så heldig at jeg fikk en rolig baby denne gangen heller, MEN likevel takler jeg/vi det bedre fordi vi visste mer hva vi gikk til. Jeg fikk ikke til ammingen med førstemann og strevde lenge før jeg ga opp. Ble helt utslitt og deprimert. Jeg trodde jo dette var noe alle fikk til. Denne gangen hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle gi ammingen en sjanse, men gikk det ikke så var det også greit. Det gikk ikke denne gangen heller, men nå var jeg forberedt på at det kunne skje og tok det greit. Fordelen er at mannen min kan ta sin del av matingen, noe han gjør med glede heldigvis. Har som sagt en krevende baby denne gangen også, men er så mye tryggere på meg selv og var forberedt på at det kunne bli sånn slik at opplevelsen av det blir helt anderledes. Ønsker deg lykke til og håper og tror du får en bedre opplevelse denne gangen.

 

Anonym poster: 0272ab24830d53647109e68798af30a8

[Anonym bruker]

Det som er bedre med andremann er at man ikke forventer fryd og gammen. Dermed så blir man ikke knust i fillebiter slik som med første, siden man uansett forventer det verste. Når de første månedene da er overstått, så tenker man ofte tilbake å ser at Oi, det var ikke like ille denne gangen. Eller man tenker: shit, denne babyen var verre en nr 1, godt jeg skikkelig forberedt på det!

 

Syns det er bra du setter ord på disse følelsene, det er altfor mange som rosemaler babytiden. Ja, det er jo flott og fint med babyer, men fyttigrisen så slitsomt!!

 

Anonym poster: 0253dd470317e3aeb69f0341bb370026

[Madolyn]

Tenk at nå har du masse triks i ermet i tilfelle nestemann også er krevende Nå i ettertid er jeg glad for at førstemann var high need baby, for jeg husker akkurat hvor forferdelig tøft det første halvåret var. Jeg er en mester både på reiving og bæring i sjal/sele, jeg er vant til å aldri sove mer enn en time eller to i strekk i månedsvis og jeg kjenner til tilbudene som finnes med fysio/manuellterapeut/kiropraktor, jeg har kunnskap om både reflux og KISS. Jeg har ingen forestillinger om en blid baby som bare skal ha mat tredjehver time og som pludrer fornøyd i vogn og babygym, men jeg ser gevinsten som kommer hver gang jeg ser på førstemann som nå er 20 mnd og bare helt herlig <3 Og jeg er naiv nok til å håpe på at jeg blir positivt overraska denne gangen, nå har jeg mange erfaringer og senkede skuldre.

 

Som Silje&Lucas sier så er det veldig viktig at man deler på det som foreldre dersom barseltida blir veldig slitsom. Man har tross alt bare permisjon fra jobb og ikke fra livet i sin helhet, så utover 40 t i uka bør man kunne dele likt om man får en krevende baby som sliter ut mor fullstendig. Her er det fødselen jeg gruer meg mest til, men det er en annen historie Masse lykke til

[Anonym bruker]

Så godt å vite at vi er flere som tenker og føler det samme om barseltida og nr to.

 

Alle med dårlige erfaringer vil vel naturligvis tenke slik som du?

 

Anonym poster: fad88eee56d531452d487381e6ce882f

[Anonym bruker]

Hi her. Er en trøst å vite at det er fler som gruer seg. Synes det er for mye fokus på fødsel for førstegangsfødende. Jeg ønsker noen hadde fortalt meg hvor grusom den første tiden kan være så jeg hadde vært litt forberedt på dette. Trodde at barseltårer var over på maks en dag... :-/ Når jeg snakker med kvinner om dette er det overaskende mange som sier at de hadde det likedant. Hvorfor snakkes det så lite om dette? På svangerkurs heromdagen holdt helsesøster en liten "tale" om hvor fantastiskt det er i barseltiden, slitsomt ja men såååå koselig. Jeg ble fysisk kvalm! Jaja, det er bare å frykte det verste og håpe på det beste.

 

Anonym poster: 7007e79cfa816f20c0e9f7b722f01ad0

[Nissefisen]

Du kan få to forskjellige:) førstefødte her var rolig og sjeldent ett klynk å høre. Nr 2 ble STIKK motsatt.

 

Prøv å ikke ta sorgene på forskudd

[Anonym bruker]

Er full av beundring for deg. Snart 4 år siden sist. Og jeg klarer ikke å tenke tanken på å få et barn til. Ikke pga fødselen (den var fæl, men den gikk over), pga av de 24 mndr som fulgte. Måtte bare erkjenne at jeg ikke har et fnugg av babytekke og at jeg får klaustrofobi a å ha noen som er så til de grad avhengig av meg. Følte meg som en elendig mor 24 timer rundt.

 

Nå derimot er det kjempe gøy, kunne godt tenke meg 2, om jeg bare slapp babytiden... :-(

 

Anonym poster: 5d89973d3d8ce4fd28a746ec3541c91a

[Gjest jule-Juliea]

Dette er nr 2 og jeg husker med GRU de første månedene. Redsel for fødsel? Nei, men for tiden ETTER fødsel. Ammehelvete (!!!!!), for lite søvn, grining i ukesvis(både meg å baby), ufattelig sliten osv. GRUER MEG! Samtidig som jeg gleder meg til tiden etter 2-3 månader da babyn begynner å gi litt tilbake i form av smil og rutiner begynner å fastsettes osv. Vet ju at det blir bra til slutt, men den første tiden uæhhhhh. "alle" sier at ingen baby er lik, men hva om det blir VERRE denne gangen? Gruer meg...

 

Anonym poster: 7007e79cfa816f20c0e9f7b722f01ad0

 

Skjønner jeg godt at du gjør! Makan til levende helvete skal man lete lenger etter, fengslet i eget hjem omtrent, walking dead og en sliten og vond kropp.

 

Men ja som du sier det blir jo bra etterhvert og tiden går jo heldigvis fort! Allier deg med familie allerede nå som kan ha en fast dag i uken eller noe de triller den lille så du mannen og andre barnet kan være bare dere også =)

[Foccacia]

Kjenner godt igjen disse tankene, lurer på hvordan denne babyen blir. Men vil ha et barn til så da får det bare stå til, vet det blir bedre etterhvert.

[Foccacia]

Hi her. Er en trøst å vite at det er fler som gruer seg. Synes det er for mye fokus på fødsel for førstegangsfødende. Jeg ønsker noen hadde fortalt meg hvor grusom den første tiden kan være så jeg hadde vært litt forberedt på dette. Trodde at barseltårer var over på maks en dag... :-/ Når jeg snakker med kvinner om dette er det overaskende mange som sier at de hadde det likedant. Hvorfor snakkes det så lite om dette? På svangerkurs heromdagen holdt helsesøster en liten "tale" om hvor fantastiskt det er i barseltiden, slitsomt ja men såååå koselig. Jeg ble fysisk kvalm! Jaja, det er bare å frykte det verste og håpe på det beste.

 

Anonym poster: 7007e79cfa816f20c0e9f7b722f01ad0

 

Sånn i ettertid har jeg snakka med flere som også hadde en tøff barselstid, men som du sier snakkes det kanskje ikke så mye om. Men man kan uansett ikke forberede seg på hvordan det vil bli.

[HeltLykkelig ♥♥]

Dette er nr 2 og jeg husker med GRU de første månedene. Redsel for fødsel? Nei, men for tiden ETTER fødsel. Ammehelvete (!!!!!), for lite søvn, grining i ukesvis(både meg å baby), ufattelig sliten osv. GRUER MEG! Samtidig som jeg gleder meg til tiden etter 2-3 månader da babyn begynner å gi litt tilbake i form av smil og rutiner begynner å fastsettes osv. Vet ju at det blir bra til slutt, men den første tiden uæhhhhh. "alle" sier at ingen baby er lik, men hva om det blir VERRE denne gangen? Gruer meg...

 

Anonym poster: 7007e79cfa816f20c0e9f7b722f01ad0

 

Har det akkurt likedan som deg klart jeg gleder meg, men jeg er pissredd for alt det du skriver! Samtidig tror jeg (har i det minste et lite håp), at siden jeg egentlig vet hva jeg går til, så vil jeg takle det litt bedre automatisk. Men jeg kan jo ta skammelig feil! Hadde det ikke vært for bekkenløsningen, kunne jeg godt gått gravid helt til neste høst.. Er ikke klar i begynnelsen av april jeg!!

Endret 18. desember 2012 av HeltLykkelig ♥♥ Live+spire