Argumenter for/ mot 50/50 bosted?

[Anonym bruker]

Barna er 3 og 5 år. Har hatt samvær med fra annenhver helg og en gang i uken med overnatting siden vi flyttet fra hverandre for snart et år siden.

Nå foreslår far 50/50.. argumenter for/mot den ordningen?

Klarer ikke helt å se situasjonen for meg..

 

Anonym poster: b3c0a4da66f321ff9f9d51d46a5ab40e

[Anonym bruker]

Mot: Det er en dårlig løsning for barna

 

For: Sikkert en fin løsning for foreldrene

 

Anonym poster: d6d11dcd125124d71045452e3daddba6

[2blå1rosa]

Her har vi hatt 50/50 siden barnet var 3 år, han er nå 6. Vi bor nært hværandre så da passer det med tanke på skole. Han er like avhengige av oss begge, og han virker fornøyd med den løsningen.

[Anonym bruker]

Barna er 3 og 5 år. Har hatt samvær med fra annenhver helg og en gang i uken med overnatting siden vi flyttet fra hverandre for snart et år siden.

Nå foreslår far 50/50.. argumenter for/mot den ordningen?

Klarer ikke helt å se situasjonen for meg..

 

Anonym poster: b3c0a4da66f321ff9f9d51d46a5ab40e

 

For; Mor/far får mer tid til å jobbe den uken ungene er borte.

 

Mot; En sånn løsning er ikke bra for så små unger ( Mener jeg) heller ikke anbefalt, passer absolutt ikke dersom foreldrene ikke har et kjempegodt samarbeid i utgangspunktet og bor nært hverandre og ungene må bytte bosted annenhver uke. Hadde aldri gidda det sjøl.. Å flytte annenhver uke altså Hver sin smak. Og er du ikke 100% enig i fars forslag bør du ikke gi etter heller. Regner med han kanskje vi slippe å betale barnebidrag osv?

 

Anonym poster: c0dc7a2b566ba7a7167d332e74c0515c

[Anonym bruker]

Barna er 3 og 5 år. Har hatt samvær med fra annenhver helg og en gang i uken med overnatting siden vi flyttet fra hverandre for snart et år siden.

Nå foreslår far 50/50.. argumenter for/mot den ordningen?

Klarer ikke helt å se situasjonen for meg..

 

Anonym poster: b3c0a4da66f321ff9f9d51d46a5ab40e

 

For; Mor/far får mer tid til å jobbe den uken ungene er borte.

 

Mot; En sånn løsning er ikke bra for så små unger ( Mener jeg) heller ikke anbefalt, passer absolutt ikke dersom foreldrene ikke har et kjempegodt samarbeid i utgangspunktet og bor nært hverandre og ungene må bytte bosted annenhver uke. Hadde aldri gidda det sjøl.. Å flytte annenhver uke altså Hver sin smak. Og er du ikke 100% enig i fars forslag bør du ikke gi etter heller. Regner med han kanskje vi slippe å betale barnebidrag osv?

 

Anonym poster: c0dc7a2b566ba7a7167d332e74c0515c

 

Hva så om han slipper og betale bidrag?

Han må jo da betale halve barnehagen, klær og dele likt på utgifter ellers så ser ikke at noen taper eller vinner på det økonomisk...

 

Anonym poster: b718365707c90f81f7a891d221b19e90

[Anonym bruker]

Barna er 3 og 5 år. Har hatt samvær med fra annenhver helg og en gang i uken med overnatting siden vi flyttet fra hverandre for snart et år siden.

Nå foreslår far 50/50.. argumenter for/mot den ordningen?

Klarer ikke helt å se situasjonen for meg..

 

Anonym poster: b3c0a4da66f321ff9f9d51d46a5ab40e

 

Argumenter mot: Sterkt skadelig for barn i den alderen (3 og 5 år), som trenger stabilitet. Ville du selv likt å pendle mellom forskjellige hjem og være borte fra mammen din i ukesvis om gangen når du var tre år? Ingen barn har godt av dette. Barn trenger å være hos moren sin. Dette er gjengs psykologisk kunnskap.

 

Hadde selv "delt omsorg" da jeg var barn i samme alder som treåringen din og fikk store og varige skader av det (utrygghet mm.)

 

Når barna er større (11-12 år) så kan man jo høre om de vil bo mer hos faren, men de må få velge selv og må heller ikke føle seg presset til dette.

 

Anonym poster: f2ad7fb399aa243ceb0e7724a5524783

[Anonym bruker]

Veldig uheldig for barn å ikke ha et fast tilholdssted. De blir fort rotløse og utrygge. Jeg har vært vitne til en del barn som har levd slik, og det har ikke vært heldig for dem i alle fall.

 

Det er en løsning som utelukkende er i foreldrenes favør. Du kan vel forestille deg og leve en uke her og en uke der du. Hadde du holdt ut lenge?

 

Anonym poster: 2c41a363a7d504c1e5cb1d34a74209ba

[Anonym bruker]

" Jeg pleier å si at foreldrene selv burde prøve å flytte hver uke i et halvt år før de avtaler delt bosted for barna sine, sier Gry Mette D. Haugen. Hun er førsteamanuensis ved Senter for barneforskning ved NTNU og seniorforsker ved NTNU Samfunnsforsk­ning."

 

"VET FOR LITE OM KONSEKVENSER.

 

– Vi vet veldig lite om hvordan flytting og skifte av omsorgsperson hver uke påvirker de aller minste barna, sier Haugen, som deler ekspertenes bekymring.

– Forskningen vi har om skilsmissebarn handler stort sett om barn over sju år. Hvis det er en økende trend at også de aller minste barna får delt bosted, er vi nødt til å undersøke nærmere hva det gjør med disse barnas oppvekstsvilkår.

FORELDRE GLEMMER AT DET HANDLER OM BARNA.

– Når delt bosted er i ferd med å bli normen etter skilsmisse, er det også verd å stille spørsmål om det å dele barna likt er blitt så viktig for foreldrene at det noen ganger overskygger hensynet til hva som er best for barnet, mener Haugen.

"

http://www.mamma.no/mammaliv/hvordan-g%C3%A5r-det-med-koffertbarna

 

Anonym poster: f2ad7fb399aa243ceb0e7724a5524783

[Anonym bruker]

Det er mange voksne som reiser frem og tilbake mellom flere bosteder, nordsjøarbeidere, og andre pendlere, og mange av disse trives faktisk med denne løsningen, Har gjort dette selv i flere år, og det går greit, har faktisk trivdes godt med det, og kjenner jeg savner det litt :-) så lenge man faktisk har to hjem, altså dobbelt sett med ting som man slipper å drasse med seg.

 

MEN, ungene er litt små ennå HI, ville ventet til minsten begynte på skole, altså er 6-7 år.

 

Ellers tror jeg det er bedre at man er lengre perioder eks 2+2 uker for å skape så mye stabilitet som mulig.

 

Anonym poster: b418bce592c94c7dc0e3d123ac5b7b4e

[Anonym bruker]

Jeg forstår at mange er skeptiske til denne løsningen, og for mange barn er det nok kanskje ikke en optimal løsning, men man må nesten se an barna sine, mener jeg. Jeg var selv skeptisk til 50/50 etter å ha lest mye både her inne og ellers på nett. Likevel fikk vi anbefalt av fagpersonell (fra BUP) om å prøve løsningen på vårt barn som var veldig utagerende, urolig og avhengig av rutiner. Overraskende nok hadde dette en svært positiv effekt på barnet, noe flere har kommentert, blant annet barnehagen. Barnet har roet seg veldig, det takler overgangen fra mor/far veldig fint, vet når h*n skal hvor, og har det generelt bedre nå som det ikke er så mye frem og tilbake. (Tidligere annenhver helg + en natt). Mange fraråder denne løsningen, men ingen barn er like, og barn takler ting på forskjellig måte.

 

Anonym poster: 6abd87ebf86babd3fe58531db959c2c9

[Anonym bruker]

Jeg forstår at mange er skeptiske til denne løsningen, og for mange barn er det nok kanskje ikke en optimal løsning, men man må nesten se an barna sine, mener jeg. Jeg var selv skeptisk til 50/50 etter å ha lest mye både her inne og ellers på nett. Likevel fikk vi anbefalt av fagpersonell (fra BUP) om å prøve løsningen på vårt barn som var veldig utagerende, urolig og avhengig av rutiner. Overraskende nok hadde dette en svært positiv effekt på barnet, noe flere har kommentert, blant annet barnehagen. Barnet har roet seg veldig, det takler overgangen fra mor/far veldig fint, vet når h*n skal hvor, og har det generelt bedre nå som det ikke er så mye frem og tilbake. (Tidligere annenhver helg + en natt). Mange fraråder denne løsningen, men ingen barn er like, og barn takler ting på forskjellig måte.

 

Anonym poster: 6abd87ebf86babd3fe58531db959c2c9

 

Ja, jeg synes det er mer stress med annen hver helg og en dag i uken. Rekker jo ikke tilpasse seg før en skal tilbake

Her funker 50/50 utmerket

 

Anonym poster: b718365707c90f81f7a891d221b19e90

[Anonym bruker]

Det er mange voksne som reiser frem og tilbake mellom flere bosteder, nordsjøarbeidere, og andre pendlere, og mange av disse trives faktisk med denne løsningen, Har gjort dette selv i flere år, og det går greit, har faktisk trivdes godt med det, og kjenner jeg savner det litt :-)

 

Øh, du kan ikke sammenligne 3 år gamle BARN med nordsjøarbeidere. Barn er i en utviklingsfase og trenger trygge rammer. Det handler ikke bare om å pendle mot sin vilje, men å frarøves kontakt med moren som er den store tryggheten i livet til et 3 år gammelt barn i lange perioder om gangen. Dette var alltid forferdelig trist og jeg gråt og gråt i dagesvis hver gang.

 

Anonym poster: f2ad7fb399aa243ceb0e7724a5524783

[Anonym bruker]

Det er mange voksne som reiser frem og tilbake mellom flere bosteder, nordsjøarbeidere, og andre pendlere, og mange av disse trives faktisk med denne løsningen, Har gjort dette selv i flere år, og det går greit, har faktisk trivdes godt med det, og kjenner jeg savner det litt :-)

 

Øh, du kan ikke sammenligne 3 år gamle BARN med nordsjøarbeidere. Barn er i en utviklingsfase og trenger trygge rammer. Det handler ikke bare om å pendle mot sin vilje, men å frarøves kontakt med moren som er den store tryggheten i livet til et 3 år gammelt barn i lange perioder om gangen. Dette var alltid forferdelig trist og jeg gråt og gråt i dagesvis hver gang.

 

Anonym poster: f2ad7fb399aa243ceb0e7724a5524783

 

Men det er jo det som stort sett trekkes frem (innlegg #8), "hvordan ville du likt det dersom du måtte flytte....osv" og da svarer jeg: har gjort det og likte det kjempegodt, savner det faktisk!

 

Om du faktisk hadde lest det jeg skrev ville du notert deg at jeg påpekte for HI at barna enda var litt små, og at de burde bli større før man innfører en slik ordning. Dessuten er det ikke alle det passer for, eksempelvis deg?

 

Anonym poster: b418bce592c94c7dc0e3d123ac5b7b4e

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

IMOT:

Hadde dere selv orket å bo annenhver uke i forskjellige hus med forskjellige personer, forskjellige regler osv? Hvis nei, tenkt på hvordan dette oppleves for små barn!

 

I følge FVK her jeg bor sa saksbehandleren rett ut at 50/50 er for foreldrenes skyld. I følge undersøkelser svarte barn helt opp i 17 års alderen som har vokst opp med delt omsorg at de selv ikke ønsket det "men det er jo det som er best for mamma og pappa" var det sjokkerende mange som hadde svart.

 

Bare til ettertanke....

 

FOR:

Finner ingen fordeler som er BARNAS beste ved 50/50, kun at det er mest "rettferdig for foreldrene

[Anonym bruker]

Blir lei meg når jeg leser dette jeg :'( min 4-åring har vært 50/50 hos hver i 6mnd nå, og vi syns alle tre det fungerer veldig bra. Han er mer fornøyd enn før, og vet godt når han skal til meg/far. Han har verdens beste pappa som han har det godt hos, og jeg mener at han har det veldig bra hos meg også. Selv om jeg og faren ikke er bestevenner lenger, så samarbeider vi om barnet.

Jeg syns det er feil at vi foreldrene skal ta avgjørelsen om hvem han skal leve med for han. Innen han kan bestemme selv, så vil han få tilbud om begge foreldrene sine. Barnet er like mye pappaen sitt som mitt, og jeg kan ikke "ta han" fra han når jeg vet gutten har det veldig bra hos han.

 

Vondt å lese at dere mener det ikke er bra for han.

Vi elsker han like høyt begge to, og vil være sammen med han.

 

Anonym poster: 3c79290d84d29a255056b4485cf914c8

[Anonym bruker]

Takk for mange gode svar

 

Er positiv til at han kan ha dem mer enn det han har idag. Har selv foreslått tidligere at han kunne ha de to dager ekstra i mnd. noe han sa nei til for kun noen mnd siden..

får vondt i magen med tanke på å være borte fra barna mine annenhver uke, men var bare usikker på om det var jeg som er "teit" og lite oppdatert på hvordan det bør være i dagens samfunn

 

Hun på tre år er veldig mammajente, og iallefall for henne tror jeg ikke en slik løsning er optimal. Han på fem tror jeg ville ha taklet det bedre, men han er også en som gjerne vil se faren sin mer enn det han gjør idag. Samarbeidet mellom far og meg kan vel ikke sies å være så bra. Vi kommuniserer om ting som må sendes med barna når han skal ha dem, men ellers så sees vi bare annenhver søndag når han leverer barna hos meg. Han svarer ikke på mye av det jeg spør om ang hva de gjør når de er hos han.

 

Stiller meg skeptisk til 50/50, og har ikke en god magefølelse på det, iallefall ikke nå når de er så små.

 

HI

 

Anonym poster: 0522a06865bc9e5e8d12c387496be4d5

[Anonym bruker]

Blir lei meg når jeg leser dette jeg :'( min 4-åring har vært 50/50 hos hver i 6mnd nå, og vi syns alle tre det fungerer veldig bra. Han er mer fornøyd enn før, og vet godt når han skal til meg/far. Han har verdens beste pappa som han har det godt hos, og jeg mener at han har det veldig bra hos meg også. Selv om jeg og faren ikke er bestevenner lenger, så samarbeider vi om barnet.

Jeg syns det er feil at vi foreldrene skal ta avgjørelsen om hvem han skal leve med for han. Innen han kan bestemme selv, så vil han få tilbud om begge foreldrene sine. Barnet er like mye pappaen sitt som mitt, og jeg kan ikke "ta han" fra han når jeg vet gutten har det veldig bra hos han.

 

Vondt å lese at dere mener det ikke er bra for han.

Vi elsker han like høyt begge to, og vil være sammen med han.

 

Anonym poster: 3c79290d84d29a255056b4485cf914c8

 

Men dette går ikke på å "ta fra han" faren, eller deg om faren hadde hatt hovedomsorg. Det går på Stabilitet for barnet. Ikke hvem som har krav på han, eller hvem som er den beste omsorgspersonen.

 

Og det siste avsnittet ditt sier alt, egentlig.

"Du skriver: Vi elsker han like høyt begge to og vil være sammen med han." Det er da ingen som sier at en samværsforelder er mindre glad i barna enn den med hovedomsorg eller ikke ønsker å se barna like mye som den andre forelderen. Men å bo en uke her, og en uke der, det kan skape problemer for barnet ift å skape trygge relasjoner f.eks når de blir eldre. Når barna er så små at de ikke selv forstår noe av dette, så er det dere som skal ta avgjørelsen som er best for dem, men 50/50 er det som er best for oss voksne, NETTOPP fordi vil se dem like mye. Ikke alle tenker på hva som er mest trygt og stabilt for alle.

Dette går utmerket bra for noen barn, men Veldig mange barn sliter med dette i ettertid.

 

 

 

Anonym poster: 6f23d07eb411bc73196f366cdb849eb9

[Anonym bruker]

Blir lei meg når jeg leser dette jeg :'( min 4-åring har vært 50/50 hos hver i 6mnd nå, og vi syns alle tre det fungerer veldig bra. Han er mer fornøyd enn før, og vet godt når han skal til meg/far. Han har verdens beste pappa som han har det godt hos, og jeg mener at han har det veldig bra hos meg også. Selv om jeg og faren ikke er bestevenner lenger, så samarbeider vi om barnet.

Jeg syns det er feil at vi foreldrene skal ta avgjørelsen om hvem han skal leve med for han. Innen han kan bestemme selv, så vil han få tilbud om begge foreldrene sine. Barnet er like mye pappaen sitt som mitt, og jeg kan ikke "ta han" fra han når jeg vet gutten har det veldig bra hos han.

 

Vondt å lese at dere mener det ikke er bra for han.

Vi elsker han like høyt begge to, og vil være sammen med han.

 

Anonym poster: 3c79290d84d29a255056b4485cf914c8

 

Men dette går ikke på å "ta fra han" faren, eller deg om faren hadde hatt hovedomsorg. Det går på Stabilitet for barnet. Ikke hvem som har krav på han, eller hvem som er den beste omsorgspersonen.

 

Og det siste avsnittet ditt sier alt, egentlig.

"Du skriver: Vi elsker han like høyt begge to og vil være sammen med han." Det er da ingen som sier at en samværsforelder er mindre glad i barna enn den med hovedomsorg eller ikke ønsker å se barna like mye som den andre forelderen. Men å bo en uke her, og en uke der, det kan skape problemer for barnet ift å skape trygge relasjoner f.eks når de blir eldre. Når barna er så små at de ikke selv forstår noe av dette, så er det dere som skal ta avgjørelsen som er best for dem, men 50/50 er det som er best for oss voksne, NETTOPP fordi vil se dem like mye. Ikke alle tenker på hva som er mest trygt og stabilt for alle.

Dette går utmerket bra for noen barn, men Veldig mange barn sliter med dette i ettertid.

 

 

 

Anonym poster: 6f23d07eb411bc73196f366cdb849eb9

 

Skulle stå: ikke alle tenker på hva som er mest trygt og stabilt for BARNA (ikke "alle").

 

Anonym poster: 6f23d07eb411bc73196f366cdb849eb9

[Anonym bruker]

Blir lei meg når jeg leser dette jeg :'( min 4-åring har vært 50/50 hos hver i 6mnd nå, og vi syns alle tre det fungerer veldig bra. Han er mer fornøyd enn før, og vet godt når han skal til meg/far. Han har verdens beste pappa som han har det godt hos, og jeg mener at han har det veldig bra hos meg også. Selv om jeg og faren ikke er bestevenner lenger, så samarbeider vi om barnet.

Jeg syns det er feil at vi foreldrene skal ta avgjørelsen om hvem han skal leve med for han. Innen han kan bestemme selv, så vil han få tilbud om begge foreldrene sine. Barnet er like mye pappaen sitt som mitt, og jeg kan ikke "ta han" fra han når jeg vet gutten har det veldig bra hos han.

 

Vondt å lese at dere mener det ikke er bra for han.

Vi elsker han like høyt begge to, og vil være sammen med han.

 

Anonym poster: 3c79290d84d29a255056b4485cf914c8

 

Vil bare påpeke at dette ikke bare er synsing fra dibbere.

 

Når vi var på familievernkontoret ble vi ikke anbefalt en 50/50 ordning av hensyn til barna. Selv om den løsningen hadde vært enklere for oss foreldre, så trenger små barn trygge rammer og rutiner.

 

Men for all del. Der betyr ikke at den løsningen ikke fungerer for alle. Dere har det sikkert bra med den løsningen, men vi ble anbefalt å løse det annerledes av psykolog på familievernkontoret.

 

Anonym poster: 26638666c9648a0e53a834e2af3aa013