Anonym bruker Skrevet 17. desember 2012 #1 Skrevet 17. desember 2012 Sitter her og vurderer. Har vært samboer med kjæresten i snart 10 år, bryllup til våren. Vi har to barn, et kronsik sykt. Som småbarnsforeldre flest er det mye stress, tidsklemma og sånn. Vi er etablerte med enebolig, jobb, biler, god økonomi og gode jobber. Vi har hatt våre ups and downs, og blitt noe små diskusjoner om ting som egentlig ikke betyr noe. I går når vi skulle legge oss så pratet vi litt sammen og da kom det plutselig frem at han ikke syns at vi har det så bra sammen, at vi har kranglet en del og er slitne og ikke har tid til noe. Jeg som trodde vi hadde det fint sammen, ikke perfekt men fint. Så nå kjenner jeg meg så skuffet. Hva har jeg gått glipp av? Hvilke tegn skulle jeg ha sett? Nei tror ikke at han er utro, bare så det er sagt. Så nå lurer jeg på om jeg skal prøve å kjempe eller om jeg skal la han gå? Distansere meg fra han og bruke tiden på nyåret på å komme meg på beina igjen? Kjenner at jeg ikke kan leve sammen med en mann som ikke har de samme følelsene som meg. Hva skal jeg gjøre? Anonym poster: a41630dff2cc426399753e54cb627d5e
Cmyk Skrevet 17. desember 2012 #2 Skrevet 17. desember 2012 Få hjelp? Familievernkontoret e et bra sted å begynne.
Februargullet2013 Skrevet 17. desember 2012 #3 Skrevet 17. desember 2012 Uff det er ikke noe koselig, sett dere sammen og snakk, og se om han virkelig vil gå,eller at du skal gå fra han,eller om dere kan fikse dette sammen
Nissefisen Skrevet 17. desember 2012 #4 Skrevet 17. desember 2012 Om han er villig til å prøve å få det på rett spor igjen så ville jeg prøvd det først. Hadde det vært gjensidig hadde det sikkert vært enklere å gå, men siden du fikk vite dette som lyn fra klar himmel så ville jeg kjempet litt for det. Om han vil selvfølgelig.
Anonym bruker Skrevet 17. desember 2012 #5 Skrevet 17. desember 2012 Han har ikke sagt noe om han vil gå eller ikke, bare at han mener at vi ikke har det så bra sammen. Vi har prøvd familiekontoret tidligere, med helt ok resultat. HI Anonym poster: a41630dff2cc426399753e54cb627d5e
Kanelbulle Skrevet 17. desember 2012 #6 Skrevet 17. desember 2012 (endret) Syns du ikke det er bra at han tar opp at han opplever at dere ikke hatt så bra sammen? Jeg syns ikke du skal distansiere deg og gi opp! Nå har dere jo mulighet å ta tak i det, för det er for sent! Skjønner at du kjenner deg 'lurt' for at du ikke merkt det, men iblant blir man jo litt blind i hverdagsstressen. Det er kanskje ikke så store forandringer som må til for at alt skal bli som før igjen? Hadde han gitt opp hadde han jo ikke brydd seg om å ta det opp med deg. Lykke til!! Endret 17. desember 2012 av Kanelbulle
Anonym bruker Skrevet 17. desember 2012 #7 Skrevet 17. desember 2012 Høres jo ut som om det ikke kom som lyn fra klar himmel egentlig... Mindre enn 24 timer siden han fortalte at han syns dere ikke har det bra sammen så vurderer du å la ham gå. Du virker ikke villig til å kjempe. Om du har vært så likegyldig over lengre tid så forstår jeg godt at han er fortvilet. Hvorfor er du ikke villig til å kjempe? Er ikke barna verdt å kjempe for? Eller ser du på det her som en gyllen mulighet til å kunne bryte ut av forholdet, med grunnen av at det er hans "feil" som turde å ta opp at han ikke er lykkelig slik som dere har det nå? Anonym poster: 9b47b15b47413a44d7a99d4022eba616
Anonym bruker Skrevet 17. desember 2012 #8 Skrevet 17. desember 2012 Han har en annen. Det er sånn de sier det, i stedet for å si det rett ut. Kom deg videre! Anonym poster: 6b58cb21301036045bcc882e52a0ca9d
Anonym bruker Skrevet 17. desember 2012 #9 Skrevet 17. desember 2012 Føler at jeg ble tatt på senga. Grunnen til at jeg lurer på om jeg skal bli eller gå er rett og slett at jeg ikke vet hva jeg burde gjøre. Er det noe håp å få det bra sammen? Når jeg lever i den tro at vi har det fint sammen men det syns ikke han? Hvordan skal vi da kunne vite at vi er på samme lengde? Jeg vil ikke gi opp, elsker han utrolig høyt og vil leve sammen med han, men vil ikke være sammen med han når han ikke føler det samme og vil ikke være sammen med han hvis han kun er der pga unga. Klarer ikke å tenke klart akkurat nå. HI Anonym poster: a41630dff2cc426399753e54cb627d5e
Nissefisen Skrevet 17. desember 2012 #10 Skrevet 17. desember 2012 Hva med å bruke mere tid sammen? Sett av en dag der det bare er dere to, eller enda bedre, en weekend tur? Det gjør godt! Hva er det som ikke er "bra nok"?
Anonym bruker Skrevet 17. desember 2012 #11 Skrevet 17. desember 2012 Så bra at han har sagt ifra! Da går det jo ann å prate om det, men jeg syns det er ALT for tidlig å tenke på om dere skal gå ifra hverandre. Vi har et ganske perfekt forhold, men vi har hatt mange nedturer og mange ganger har forholdet vært "nede", altså ikke at følelsene har vært borte, men at vi har kranglet, vært sliten, og hakket mye på hverandre. Etter en del innsats fra oss begge, så går det oppover igjen. Han har vel ikke direkte sagt at han ikke har følelser for deg lengre? Og om det blir bryllup til våren, så vil han jo GIFTE seg med deg. Han vil at dere knyttes sammen i ekteskapet, at det skal være dere to til døden skiller dere av. Han ville vel ikke gått inn i et ekteskap uten følelser for deg? Han vil at dere skal få det bedre sammen. At dere skal finne tilbake til lidenskapen. Og i en travel småbarnstid så er det nok ikke så enkelt, men man kan jobbe seg gjennom det sammen. Her er nok kommunikasjon det viktigste. Om dere snakker sammen alene, eller med noen andre vå vil det hjelpe. Snakk mye sammen, om alt. Og ikke minst finn på ting sammen som kjærester:) Anonym poster: 5ec4d7edacc8eabfa3a4de934cf872ac
Mammatil2+lillespire<3 Skrevet 17. desember 2012 #12 Skrevet 17. desember 2012 Man er ikke bestandig på samme plass i livet, vi føler forskjellige ting, og verken det ene eller det andre er feil... Det er mulig dere trenger å komme dere bort, bare dere 2, om det er mulig, at dere har mom sim kan ta vare på sykt barn... De som har syke barn, glemmer ofte å være kjærester, fordi det kjæreste de har er syk... Ogden ene dagen avløser den andre... Hvor ofte har dere sex? Vi kvinner viser at vi elsker mennene våre med å bry oss, stelle huset, lage en god middag, bare det å holde rundt mannen vår... Men, men viser at de elsker oss, med å ha sex med oss... Høres rart ut, men fakta... De måler hvor høyt vi elsker dem, med hvor ofte man har sex.. sier ikke at man skal ha seg 2 gang om dagen, men bare huske at menn og kvinner er forskjellige... Vi tenker og handler forskjellig...
Cmyk Skrevet 17. desember 2012 #13 Skrevet 17. desember 2012 Har dere deltatt på dette? http://www.bufetat.no/hvamedoss/ Kurs for foreldre som har barn med f.eks kroniske sykdommer.
Gjest ronja røverdatter Skrevet 17. desember 2012 #14 Skrevet 17. desember 2012 Stakkars mann, her tar han muligens mot til seg og tar opp med deg ting han føler at ikke er så bra hos dere for tiden, og så tar ikke du opp tråden og prøver å snakke om hva dere kan gjøre, hvordan dere kan løse dette osv osv. Det er jo ingen ekstreme ting han tar opp heller, men ganske vanlige ting som jeg er ganske så sikker på at de aller fleste opplever i forholdet sitt. Du er mer opptatt av at du ikke har oppfattet det, enn de han føler som et problem. Slutt å syt og ta opp hansken og sloss for forholdet deres! (Beklager at jeg er så direkte. Jeg skjønner at det ikke er noen kjempehyggelig beskjed å få, men det er ingen krise heller. Ennå)
Anonym bruker Skrevet 17. desember 2012 #15 Skrevet 17. desember 2012 Hei, Det er bra man tar det opp når ting ikke er topp i forholdet, da har dere noe å forbedre istedenfor at man bygger opp masse irritasjon uten å si noe (det har nemlig jeg lett for å gjøre...) Og det er helt vanlig at det går opp og ned, det kan jeg underskrive på etter å ha vært sammen i 17 år. Var han konkret på hva han ikke synes var bra? Du må tenke positivt, dette kan være en mulighet til å få det enda bedre sammen. Det er ikke sikkert det er så mye som skal til, Jeg ville aldri gitt opp så fort. Anonym poster: c92dbd4decedb4544b2500e6c49af309
Anonym bruker Skrevet 18. desember 2012 #16 Skrevet 18. desember 2012 Nei han har ikke sagt noe om hvorfor eller kommet medd forslag på hva vi kan gjøre for å få det bedre. Kjenner at varmen og gleden forsvant, hvertfall fra meg. Jeg er nok bare veldig sliten, og ikke klarer å tenke klart. Ja har vært på kurs på BUP ¨HI Anonym poster: a41630dff2cc426399753e54cb627d5e
Anonym bruker Skrevet 18. desember 2012 #17 Skrevet 18. desember 2012 Dette høres ikke uvanlig ut, og er absolutt ingen grunn til å gi opp! Det blir nok mange hverdager, og lite kjæresteforhold i blant, men slik har alle det. Anonym poster: 3f32401e24f96bc3283a33c1ade0ca9f
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå