Psykologi. Noen med peil?

[Anonym bruker]

Har vært syk altfor lenge og man finner ingen gode forklaringer. Jeg har litt trøblete oppvekst med seksuelt missbruk blant annet. Alltid klart meg bra selvom, men begynner nå å lure om det kan være oppveksten som ubevisst plager meg? Jeg forstår det kan tappe for energi og gi muskel spenninger/smerte, men kan det også gi øresus og leamus på øynene? Noen som vet?

 

Anonym poster: c5c69370cfacf4d46db76e8d4b9124bb

[Anonym bruker]

Underliggende psykiske problemer eller stress kan gi seg utslag i fysiske problemer.

Jeg mistet hørselen på det ene øret og fikk tunnelsyn i en periode da jeg var utbrent og deprimert. Er frisk nå, men tunnelsynet kommer tilbake dersom jeg stresser.

 

Har du vært hos lege med de fysiske plagene?

 

Anonym poster: ee897e3e709220f900ae0c6ae901fd1c

[Anonym bruker]

jeg tror traumer kan gi ganske varierende symptomer. og ser oftest at det setter seg i muskulatur og ryggrad. øresus og leamus har jeg ikke hørt om i fbm psykisk sykdom, men har du prøvd terapi? i såfall vil jeg anbefale deg det. og evnt en legetime for å få det sjekket ut.

 

Anonym poster: 18c0f50c7b0ac99b0fd86141f809fe62

[Anonym bruker]

Jeg er under utredning, men man finner ingen opplagte forklaringer. Står i kø for fibromyalgi og me utredning. Vil ikke ha det! Bare merker på meg selv om dagen at tolleransegrensen for mine egne foreldre er unormalt lav om dagen, så jeg begynner lure om det er oppveksten som ligger der å murrer ubevisst. Skal be om psykolog over jul, men må ærlig innrømme at dette ikke er noe jeg ønsker gå inn på, sånn egentlig. Jo mer jeg tenker på det jo mer er jeg sikker på jeg må sperres inne om de klarer lage hull på byllen. Tenk om jeg også husker mer etterhvert enn jeg i dag vet Fyttigrisen! Jeg forstår det bør gjøres, men jeg er vettskremt!! Finnes det alternativet til en time på en psykogs kontor? Jeg tror ikke jeg klarer dra hjem og leve normalt etterpå?! Hi

 

Anonym poster: 02e876d833725c8f0574d857bf1190e8

[Anonym bruker]

Jeg er under utredning, men man finner ingen opplagte forklaringer. Står i kø for fibromyalgi og me utredning. Vil ikke ha det! Bare merker på meg selv om dagen at tolleransegrensen for mine egne foreldre er unormalt lav om dagen, så jeg begynner lure om det er oppveksten som ligger der å murrer ubevisst. Skal be om psykolog over jul, men må ærlig innrømme at dette ikke er noe jeg ønsker gå inn på, sånn egentlig. Jo mer jeg tenker på det jo mer er jeg sikker på jeg må sperres inne om de klarer lage hull på byllen. Tenk om jeg også husker mer etterhvert enn jeg i dag vet Fyttigrisen! Jeg forstår det bør gjøres, men jeg er vettskremt!! Finnes det alternativet til en time på en psykogs kontor? Jeg tror ikke jeg klarer dra hjem og leve normalt etterpå?! Hi

 

Anonym poster: 02e876d833725c8f0574d857bf1190e8

 

 

det er ingenting å få panikk for. hos en psykolog snakker du om det du vil snakke om, og er det noe du ikke er klar for å ta opp, så venter dere med det til du er klar. ikke noe press. og jeg tror helt ærlig at du vil få det mye bedre med deg selv etterhvert. jeg ble misbrukt som barn, og vokste opp i et hjem med grov omsorgssvikt. har gått i terapi, og takk og lov for at jeg gjorde det. fått plassert både tanker og følelser der de skal være og jeg har lært så ufattelig mye om meg selv. og jeg fikk en mye bedre selvfølelse og har ingen store fysiske plager lenger. (slett mye med låsninger i rygg uten at legene fant noen årsak)

 

Anonym poster: 18c0f50c7b0ac99b0fd86141f809fe62

[Anonym bruker]

Jeg er under utredning, men man finner ingen opplagte forklaringer. Står i kø for fibromyalgi og me utredning. Vil ikke ha det! Bare merker på meg selv om dagen at tolleransegrensen for mine egne foreldre er unormalt lav om dagen, så jeg begynner lure om det er oppveksten som ligger der å murrer ubevisst. Skal be om psykolog over jul, men må ærlig innrømme at dette ikke er noe jeg ønsker gå inn på, sånn egentlig. Jo mer jeg tenker på det jo mer er jeg sikker på jeg må sperres inne om de klarer lage hull på byllen. Tenk om jeg også husker mer etterhvert enn jeg i dag vet Fyttigrisen! Jeg forstår det bør gjøres, men jeg er vettskremt!! Finnes det alternativet til en time på en psykogs kontor? Jeg tror ikke jeg klarer dra hjem og leve normalt etterpå?! Hi

 

Anonym poster: 02e876d833725c8f0574d857bf1190e8

 

 

det er ingenting å få panikk for. hos en psykolog snakker du om det du vil snakke om, og er det noe du ikke er klar for å ta opp, så venter dere med det til du er klar. ikke noe press. og jeg tror helt ærlig at du vil få det mye bedre med deg selv etterhvert. jeg ble misbrukt som barn, og vokste opp i et hjem med grov omsorgssvikt. har gått i terapi, og takk og lov for at jeg gjorde det. fått plassert både tanker og følelser der de skal være og jeg har lært så ufattelig mye om meg selv. og jeg fikk en mye bedre selvfølelse og har ingen store fysiske plager lenger. (slett mye med låsninger i rygg uten at legene fant noen årsak)

 

Anonym poster: 18c0f50c7b0ac99b0fd86141f809fe62

Så bra! Det høres oppløftende ut! Men klarer du tilgi og respektere dine foreldre? Ha ett normalt forhold til de? De er ikke overgriperen, men de er som barn enda mine foreldre og jeg kjenner de tidvis irriterer meg grenseløst. Er så jeg har lyst til å hyle ut hva deres valg utsatte meg for, men det er vel ikke verdt det. Samtidig som de må forstå snart at vi barna ikke kan sitte å høre på deres syting og klaging hele tiden :/ hi

 

Anonym poster: 02e876d833725c8f0574d857bf1190e8

[Anonym bruker]

Opp

 

Anonym poster: 02e876d833725c8f0574d857bf1190e8