Anonym bruker Skrevet 16. desember 2012 #1 Skrevet 16. desember 2012 Idag rant begeret over. Og jeg sa "hvis ikke du slutter nå får du ikke være med på kino". Sluttet ikke, og har nå hylt og bært seg i 5 timer. Forsto ikke at det var hennes handlinger som førte til konsekvensen. Ropte i en time "jeg slutter ikke før jeg får bli med på kino", og sånn er det med alt. hun skal slutte når hun får vilja si.... Har vært på bupa, har vært med på pmto, men ingenting ser ut til å fungere. Nå sier hun at jeg har ødelagt livet hennes og hun vil flytte til pappa. Har spurt hva som er bedre hos pappa siden hun heller vil bo der, og det hun sier er at det der ikke er noe regler. hun har ikke noen oppgaver (som hun forøvrig ikke har her heller, men det hender hun må rydde rommet sitt) Jeg stiller opp på alt, faren ingenting. Jeg kjører, henter, handler til bursdager, baker kaker til fotball og skole, han gjør ingenting. Faren og jeg snakker ikke sammen, han hater meg. Derfor er det ekstra sårt når hun sier sånt... Jeg vet virkelig ikke mine arme råd.... hun har rasert rommet sitt, hun har ødelagt døra, hun har blitt fratatt senga fordi hun hoppa i den så den knakk.... Alle sa dette kom til å gå over når hun var rundt 3, dette raseriet.... Men det tar ingen ende, og jenta gir seg ikke. Hva gjør jeg med at hun vil bo hos far?? Han er en dust, men hun er jo glad i han. Hadde jeg trodd hun fikk det bedre hos han og vi kommuniserte så skulle jeg pratet med han om det.. Rådvill, og ikke minst sliten.... Anonym poster: 256aef1dab28d4a4f47785723a7fd534
Anonym bruker Skrevet 16. desember 2012 #2 Skrevet 16. desember 2012 Ikke normalt. Har garantert diagnose! Anonym poster: f98b20f82dc81d0a49cf337b30569039
Februargullet2013 Skrevet 16. desember 2012 #3 Skrevet 16. desember 2012 Uff, kanskje ho blir mobbet eller noe sånt,siden ho har sånne Raseri anfall og lei seg, kanskje ho bør bo hos faren en stund,selvom du synes han er en dust?
Anonym bruker Skrevet 16. desember 2012 #4 Skrevet 16. desember 2012 Ikke normalt. Har garantert diagnose! Anonym poster: f98b20f82dc81d0a49cf337b30569039 Ja, men det er jo ingen som vil stille en. selvom bupa sa hun ligger i øvre sjiktet for adhd.... Jeg ber og ber om hjelp, jeg legger opp hele livet mitt rundt henne (selvsagt gjør man det med barna sine, men kanskje ikke i så stor grad).... Jeg er så sliten at jeg en stakket stund vurderte å bare kjøre henne til faren, bare for å få fred.... Anonym poster: 256aef1dab28d4a4f47785723a7fd534
Anonym bruker Skrevet 16. desember 2012 #5 Skrevet 16. desember 2012 Uff, kanskje ho blir mobbet eller noe sånt,siden ho har sånne Raseri anfall og lei seg, kanskje ho bør bo hos faren en stund,selvom du synes han er en dust? Hun har vært sånn siden hun var født omtrent... Og bo hos far innebærer bytte skole, og det kan hun ikke hver gang livet blir kjipt... Anonym poster: 256aef1dab28d4a4f47785723a7fd534
Anonym bruker Skrevet 16. desember 2012 #6 Skrevet 16. desember 2012 Har en 9-åring og en 11-åring selv, ingen av dem har oppført seg sånn, så jeg vil ikke si det er normalt. Synes du skal pushe på ppt og sørge for en skikkelig utredning. At hun vil flytte til pappa kan du ta på to måter, enten si at det er det ikke opp til henne å bestemme så det har ingen hensikt for henne å true med det, eller la henne flytte så hun kan erfare om det faktisk er bedre der. Unger kan ikke flytte frem og tilbake etter eget ønske, dette er det foreldrene som bestemmer og hun kan ikke bruke en slik trussel mot deg. Anonym poster: 5f1b0cdbebffaeffe36d6254562dd035
Lektor Doppler med tillegg Skrevet 16. desember 2012 #7 Skrevet 16. desember 2012 Som mor til ADHDer så kjenner jeg meg veldig igjen. Både i ødelagte møbler, dører og det å legge opp livet omkring barnet så det fungerer best mulig. Jeg har desverre ikke noen råd, for oss ble redningen Concerta i første omgang, og så Strattera senere. Men har hun ingen diagnose så er det jo ikke noen sjanse for medisinering. Føler med deg. Og at det bedrer seg når hun er 15 er vel neppe noen stor trøst.
Februargullet2013 Skrevet 16. desember 2012 #8 Skrevet 16. desember 2012 Uff, kanskje ho blir mobbet eller noe sånt,siden ho har sånne Raseri anfall og lei seg, kanskje ho bør bo hos faren en stund,selvom du synes han er en dust? Hun har vært sånn siden hun var født omtrent... Og bo hos far innebærer bytte skole, og det kan hun ikke hver gang livet blir kjipt... Anonym poster: 256aef1dab28d4a4f47785723a7fd534 Oki så det er jo dumt. Nei er enig i den, får håpe det order seg for dere da:) trist når det er sånn
Anonym bruker Skrevet 16. desember 2012 #9 Skrevet 16. desember 2012 Her må du jobbe med nebb og klør for å få en diagnose på jenta di, så hun kan få den medisinen hun trenger. Dette er ikke bare fælt for deg, også jenta har det jo fælt (ikke at du ikke skjønner det, dårlig skrevet bare). Ikke gi deg, mas hull i hodet på ppt, lege, bup, hva som helst - bare ikke gi deg! Anonym poster: c9b800bbf055e9e079a5ad9b6b96f4e3
Anonym bruker Skrevet 16. desember 2012 #10 Skrevet 16. desember 2012 Som mor til ADHDer så kjenner jeg meg veldig igjen. Både i ødelagte møbler, dører og det å legge opp livet omkring barnet så det fungerer best mulig. Jeg har desverre ikke noen råd, for oss ble redningen Concerta i første omgang, og så Strattera senere. Men har hun ingen diagnose så er det jo ikke noen sjanse for medisinering. Føler med deg. Og at det bedrer seg når hun er 15 er vel neppe noen stor trøst. Hun sier selv at hun blir fryktelig sint uten å vite hvorfor... Og hun har virkelig ingen hukommelse overhodet. Hun glemmer de mest elementære ting! Noe må jo være galt, tenker jeg. Har bedt om hjelp siden hun var 4, uten å få noe annet til svar enn at vi må overse, ignorere, ikke bry oss ...vel, jeg klarer ikke å ignorere hyling i 6 timer.... Nå sier hun at hun bare vil flytte når vi krangler, ikke ellers... Skulle nesten ønske hun fikk en diagnose slik at jeg fikk en forklaring på hvorfor ting er som de er.... Anonym poster: 256aef1dab28d4a4f47785723a7fd534
Anonym bruker Skrevet 16. desember 2012 #11 Skrevet 16. desember 2012 Min niåring har asperger syndrom og ADHD, og det du beskriver høres veldig kjent ut. Vi maste livet av oss for å få utredning etter utredning, og selv om de første utredningene konkluderte med ingenting eller at det var for tidlig å si noe, endte hun opp med to diagnoser i første klasse. Anonym poster: ac6d17100aa8a63eda83ec4bbf1d4768
Anonym bruker Skrevet 16. desember 2012 #12 Skrevet 16. desember 2012 Min niåring har asperger syndrom og ADHD, og det du beskriver høres veldig kjent ut. Vi maste livet av oss for å få utredning etter utredning, og selv om de første utredningene konkluderte med ingenting eller at det var for tidlig å si noe, endte hun opp med to diagnoser i første klasse. Anonym poster: ac6d17100aa8a63eda83ec4bbf1d4768 Har en i nær familie med asperger, og jeg ser så mye likt! Alt er bare meg meg, alt er alle andres skyld, og ingen fortjener noe bra.... Forstår ikke hvorfor ingen tar meg på alvor?? på bupa sa det tilogmed at "ja, men dette ser det jo ut som om du har ressurser til å takle..."?? hva? så jeg skal ikke få hjelp? Er så lei av å kjempe alene. Faren vil ikke at hun skal utredes, men han har mest sannsynlig en diagnose selv, som han ikke vil vedkjenne..... Er så lei lei lei! Anonym poster: 256aef1dab28d4a4f47785723a7fd534
Anonym bruker Skrevet 16. desember 2012 #13 Skrevet 16. desember 2012 Bare så det er nevnt, symptomene på ADHD og omsorgssvikt er veldig like. Hvordan har dattera di det til pappan sin. Har hun det godt der, eller kan han drive omsorgssvikt? Jeg tenker at når dattera di sier hun vil til pappa, så kan det være manipulering fra hans side. OBS! Dette er kun tanker jeg tenker høyt. Poenget mitt er at det er svært viktig at det ikke blir stilt feil diagnose på jenta di!! Det er fordi at selv om symptomene på ADHD og omsorgssvikt er svært like, så kan det fatale følger om man får feil diagnose og feil "behandling". Anonym poster: 6c2394af1b7efe703e226ac4eab376b2
Anonym bruker Skrevet 16. desember 2012 #14 Skrevet 16. desember 2012 Bare så det er nevnt, symptomene på ADHD og omsorgssvikt er veldig like. Hvordan har dattera di det til pappan sin. Har hun det godt der, eller kan han drive omsorgssvikt? Jeg tenker at når dattera di sier hun vil til pappa, så kan det være manipulering fra hans side. OBS! Dette er kun tanker jeg tenker høyt. Poenget mitt er at det er svært viktig at det ikke blir stilt feil diagnose på jenta di!! Det er fordi at selv om symptomene på ADHD og omsorgssvikt er svært like, så kan det fatale følger om man får feil diagnose og feil "behandling". Anonym poster: 6c2394af1b7efe703e226ac4eab376b2 Hun har alltid vært litt anderledes enn alle andre, også når vi bodde sammen. Han er samboer med en oppegående dame, og de har barn sammen. mentalt er han nok 14 i hodet, og han gjør ting jeg ikke er enig i. Men, at han driver med omsorgssvikt tror jeg ikke. Anonym poster: 256aef1dab28d4a4f47785723a7fd534
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå