Dere med mer enn ett barn - hvordan orker dere?

[Anonym bruker]

Mannen og jeg har bestemt oss for at det kun blir ett barn på oss. Ungen er snill og grei, gråter stort sett aldri, men er våken 2-4 ganger hver natt for mat. Etter 6 mnd med dette, orker vi ikke mer og kan virkelig ikke skjønne at folk får flere barn, helt frivillig.

 

Kan dere fortelle hvordan dere orker mer enn ett barn? Skjønner jo argumentet med at barnet må få søsken og sånn, men seriøst, jeg blir gal av å ikke få søvnen min!

 

Anonym poster: 3ff579d879678e7d2d341f47c87d9c0f

[Anonym bruker]

Stakkars unge med egoistiske foreldrene som ikke gir det søsken.

 

Anonym poster: 5bfd95d223da6c33b94840dd5c7dca2f

[Februargullet2013]

Jeg vil gi barnet mitt søsken og jeg har Økonomi til det og plass. vi er alle forskjellige og det bør man respektere:) hvis du ikke ønsker deg mer enn en så er det jo ditt valg:)

[NoraLill82]

Bare vent noen flere mnd. Det blir bedre, og på helt vanvittig vis glemmer man alt slitet. Nesten i allefall.

[jente___]

Føler det ikke som noe slit og være litt våken hver natt. For meg er barna våre en berikelse i livet mitt, skal da gjerne være våken en uke i strekk så lenge barna har det bra

[Nullstress;)]

Stakkars unge med egoistiske foreldrene som ikke gir det søsken.

 

Anonym poster: 5bfd95d223da6c33b94840dd5c7dca2f

 

Ja, du er jo grei...

Er man egoist fordi man vil gi det ene barnet man har full oppmerksomhet? Er man egoistisk fordi man selv innser at man ikke har ork?? Selv mener jeg at man er egoistisk om man får flere barn selv om man VET at man egentlig ikke har ork og kapasitet....

 

 

Når DET er sagt, vil jeg svare HI: bare vent til barnet sover hele døgnet og du får tilbake søvnen din. Ikke gå til drastiske grep som sterelisering o.l, det kan nok hende du/dere endrer mening etterhvert

 

 

[Anonym bruker]

hvordan vi orker?

fordi det er opplagt at noen behov må settes til side når man har små barn.

og fordi vi tenker litt frem i tid og at dette blir bedre med tiden.

nå virker det jo som at du angrer for at du i det hele tatt fikk barn.

 

Anonym poster: f765d01757b5f4f05d0de1cc3ee23a17

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Det tenker nok de fleste rundt 6 mnd alderen

Her hadde vi ikke mange valg sånn sett, kondomen sprakk, angrepillen gjorde null niks nada, enda det ikke var EL før dager etter, og jeg ble gravid når guttungen vår bare var noen mnd.. Men vi synes det klaffet perfekt, vi rakk ikke bli ferdig med den strevsomme tiden, før nr 2 kom, slapp å få en nok så selvstendig liten en, så starte på nytt.. Vi har 2 barn, og satser på at det blir med det

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Må glemmer hvor trøtt man var.

Også er jo babyer bare sååååå søte ;-) Jeg fikk nr 2 når største var 3,5 år og nå er minsten 7 mnd. Hun våkner minst hver time om natten og har alltid gjort det, jeg er helt utslitt men spør meg om 5 år, da vil jeg sikkert ha en til! Dum som jeg er:-P

[Gjest Malore]

Stakkars unge med egoistiske foreldrene som ikke gir det søsken.

 

Anonym poster: 5bfd95d223da6c33b94840dd5c7dca2f

snakk om reflektert svar.. stakkars unge og bla bla bla... er vel heller bra fro barnet at foreldrene ser sine egne begrensninger? slik at barnet får det den trenger??

[Overraskelsen]

Anbefaler å vente med nr. 2 til nr. 1 sover godt på natta + litt til, slik at dere har overskudd og er blitt godt kjent med førstemann. Tre år mellom våre gutter, og det har fungert fint Når det er sagt, er det sikkert fint å være enebarn og, altså. Og man skal jo ikke tvinge seg til å få barn man ikke vil ha bare fordi alle andre mener man må!

[Tigerpote]

Vi er alle forskjellige. Noen takler 10 barn, andre takler 1. Jeg er alene med mine 2 små på 6 mnd og 3 år. Jeg blir jo sliten, men for meg er det verdt det og begge barna er 100 % planlagt og ønsket Allerede ser jeg en gjensidig søskenkjærlighet, de to har noe helt spesielt sammen. Jeg setter imidlertid en stopp nå, og har fått de barna jeg skal ha. Sterilisering er uansett ikke aktuelt.

[Anonym bruker]

Mannen og jeg har bestemt oss for at det kun blir ett barn på oss. Ungen er snill og grei, gråter stort sett aldri, men er våken 2-4 ganger hver natt for mat. Etter 6 mnd med dette, orker vi ikke mer og kan virkelig ikke skjønne at folk får flere barn, helt frivillig.

 

Kan dere fortelle hvordan dere orker mer enn ett barn? Skjønner jo argumentet med at barnet må få søsken og sånn, men seriøst, jeg blir gal av å ikke få søvnen min!

 

Anonym poster: 3ff579d879678e7d2d341f47c87d9c0f

 

Vi har det på samme måte, datteren vår er 1,5 år og det har ikke gått over enda selv om hun nå sover hele natten. Jeg håper jeg aldri glemmer sånn som flere sier her, for jeg klarer rett og slett ikke babytiden en gang til. Selv om jeg alltid har drømt om å bli mamma, så tror jeg rett og slett ikke jeg er skapt for å ha flere barn. Ville ikke vært uten datteren min, men det er nok.

 

Det er sikkert vanskelig å forstå for de som ikke har det sånn. Men det er nå engang sånn at det er forskjell på folk, både barn og voksne.

 

Anonym poster: 757ca8c0486805da668cc311bc72f85c

[Major HotLips Houlihan]

Man klarer alltid mer enn man tror

[Anonym bruker]

Det er forskjell på barn også. Noen sover godt, mens andre ikke sover. Hadde vi fått minsten først, hadde vi nok ikke fått flere vi heller.

 

Anonym poster: 54d91c15d475e971fccab7b57f41046b

[Anonym bruker]

Her blir det barn nr 3, flere svangerskap klarer ikke kroppen min (utrolig skral helse her i gården). Men de to jeg allerede har - ja, det har vært slitsomt, men jeg ser hvor mye glede de har av hverandre i hverdagen! Har selv ingen søsken, og synes det var en stusselig oppvekst jeg selv hadde.

 

Anonym poster: bbffa5defce5de99aa0a57c7f3c5c256

[Gjest UndrendeUllteppe]

Jeg er «enebarn» (veldig mye eldre søsken, de var flyttet ut når jeg vokste opp. Ettersom jeg er slik en attpåklatt, er nesten alle søskenbarna og andre slektninger også mye eldre. Jeg har alltid følt meg ensom, og ønsket meg søsken. Derfor er jeg fast bestemt på at mine må få være flere, sammen. Har en sønn som ble to i september, og det er fremdeles netter der han våkner, opptil flere ganger. Men det er ikke det som er mest slitsomt synes jeg...det er mer toårstrassen hehe...så jeg tenker nå mer i tiårsperspektiv nå! Ti år går fort, og da er det andre boller! Og andre bekymringer hehe...

 

 

Endret 16. desember 2012 av UndrendeUllteppe

[Cmyk]

Når babyen et seks måneder, tror jeg de fleste som har nattevåkne barn tenker som deg. Det gikk nesten tre år fra jeg fikk nr 1, til jeg hadde overskudd til å tenke på å få flere. (fire år mellom dem) Nr 2 var en drøm av en baby, som sov hele natta fra ham var tre mndr - så da var jeg klar for nr 3 relativt kjapt (20 mndr mellom den). Når man er dødssliten, er det ikke noe poeng å tenke på flere, før overskuddet er tilbake.

Endret 16. desember 2012 av JuleCmykket

[Anonym bruker]

Man klarer alltid mer enn man tror

 

Ikke alltid, ikke alle i allefall. Jeg har sett et par eksempler på foreldre som har flere barn enn de egentlig orket. Yngste barnet mangler gjerne både grenser og oppfølging i forbindelse med skole og fritidsaktiviteter. (Jeg har snakket med foreldrene og vet det er fordi de er slitne.)

 

Klart, barnet får mat, klær og kjærlighet og vokser opp og alt det der, så man kan jo si de klarer det likevel. Men jeg vil i allefall ikke sette til verden flere barn enn jeg klarer å følge opp på andre måter også, jeg synes det er mer dårlig gjort enn å gjøre et barn til enebarn.

 

Det du sier gjelder nok for veldig mange, men igjen, folk er forskjellige.

 

Anonym poster: 757ca8c0486805da668cc311bc72f85c

[Major HotLips Houlihan]

Selvfølgelig gjelder det ikke for alle, men det finnes de som bare må ta seg sammen og gjøre det de skal. Men det gjelder vel ikke akkurat i dette tilfellet, hvis HI mener de ikke har krefter til et barn til så er det bedre at de holder seg til det ene og gir barnet det det trenger. Men igjen, babyen er 6mnd gammel og tiden er sikkert ikke inne for å tenke på flere barn

[Gjest UndrendeUllteppe]

Dessuten, for min egen del, så hadde jeg ikke kommet over «traumet» ved fødselen og det var fremdeles mye nytt å tilpasse seg når babyen min var 6 måneder, jeg kunne aldri tenkt på flere akkurat da. Men jeg viste at jeg ville ha flere når jeg var klar (nå som jeg er gravid igjen føler jeg meg plutselig ikke klar likevel, hihi)

[Rivjernet]

Det er ikke alltid jeg skjønner hvordan jeg orker det, jeg heller! Det er forferdelig slitsomt å ha 3 barn men jaggu er det mye gøy og kos også..

[PintSizedDictator]

Det er utrolig hva man orker når man må

Og så er det, ihvertfall for meg, veldig berikende med disse attpåklattene.

 

Det er bare noen måneder i livet ditt der du føler at du skal bukke under pga. søvnmangel, men det går seg faktisk til. Jeg ville aldri vært noen av mine foruten og de har stor glede av hverandre og jeg av dem

 

Min første sov natten igjennom fra fødsel av, andre hadde kolikk i 7 måneder og sov ikke i det hele tatt om nettene. Det var perioder hvor jeg tenkte at nå klarer jeg ikke mer, men jammen holdt jeg ikke ut. Nå har hun verdens beste sovehjerte

[C.L.H85]

Tenkte sånn jeg også de 5-8 mnd, men når søvnen faller mer på plass er det utrolig hva man glemmer Min sovna etter 2 timer skriking på kvelden også våknet hun gjerne en gang i løpet av natten for så å hyle videre i alt fra 1 til 3 timer... Hver bidige natt frem til rundt 7 mnd, da det endelig roet seg litt. I den perioden kunne jeg ikke fatte og begripe at folk fikk flere barn....

 

Nå er vesla 20 mnd og jeg er verpesjuk som få Ting blir bedre! Selvfølgelig er det en våkenatt og oppvåkninger i ny og ne, men sånt må man jo faktisk regne med

 

La det gå et år eller to til, da kan det hende pipen får en annen lyd. Men vil du ikke ha flere barn er jo det helt ditt valg. Synes ikke man skal få flere barn enn man kan takle. Må være flere grunner enn bare at det barnet du har skal få et søsken.

 

Ta tiden til hjelp og husk de er ikke alltid så små og trengende

[Popelko]

Folk er forskjellige, er vel ikke mer å si?