3 barn, minste er bare 3 mnd og jeg har blitt gravid igjen!

[*Minnie Mus*]

Jeg har alldeles panikk, fant ut i går at jeg er gravid, etter å hatt sex 1 gang, kun 1 eneste gang (ja jeg vet det ikke skal mer enn en gang til, skulle tro man hadde bedre vett etter å ha unnfanget 3 barn).

Nå sliter jeg med valget om å beholde eller ikke beholde. På en side ønsker jeg ikke et nytt barn allerede, jeg hadde et stort ønske om å kose meg litt ekstra med lillemor denne gangen (har to gutter på 9 og 7 i tillegg,.) og vi er ganske slitne av å ta oss av 3 barn med forskjellige behov samt en gård med hester og samboeren min har en jobb som krever endel til tider....

 

Noen gode råd? Jeg har alltid tenkt at abort ikke er noe for meg og blir dårlig av tanken.. Men er jo ikke klar til å gå gravid nok en gang heller... Hadde kraftig bekkenløsning forrige svangerskap som jeg ennå sliter litt med... Hjelp! Har aldri følt meg så liten noen gang... Er vettskremt!

[spirenrfire]

Vet ikke helt hvordan jeg kan berolige deg eller hjelpe deg,men jeg vet hvordan du har det.. Jeg har 3 barn på 6,snart 4 og snart 2 og er ganske nylig blitt gravid med nr 4.. Vi hadde bestemt oss for at 3 var mer enn nok og vi skulle ikke ha flere. Hund har vi også som tar opp litt plass i bilen og nå må vi ha ny og større:s Jeg går i utredning hos nav for å finne ut hvor arbeidsfør jeg er og mannen driver enkeltannsforetak og reiser innimellom en del siden han spiller i band..Dette betyr at jeg er mye alene med barna og vi har ikke den beste økonomien..MEN abort klarer jeg ikke å få meg til å gjøre.. Jeg gråt i flere dager da jeg fant ut av graviditeten fordi jeg ble så fortvilet,klarer ikke å bli helt fortrolig på tanken av at vi skal ha en til,men klarer ihvertfall ikke tanken på abort:p

 

Har heldigvis også en mann som bare ble glad da jeg fortalte han nyheten,"å så fantstisk, dette klarer vi" var svaret jeg fikk og så sa han at det var opp til meg å bestemme hva som ble best for meg å gjøre med tanke på at det er jeg som får den største jobben og det er jeg som skal bære frem barnet osv..

Jeg er vel nå 7+ ett eller annet,har ikke nøyaktig oversikt og har enda ikke kontaktet fastlege eller jm for 1.kontr.. orker ikke enda og kommer nok til å vente til jula er over..

 

Jeg tenker at beibien du har nå og den nye du bærer på vil få et kjempegodt forhold og får mye glede av hverandre. Spesiellt siden de to eldste har hverandre og er såpass mye større:) De sier jo også at overgangen fra 3 til 4 barn er kjempeliten. Er du riktig heldig så venter du en til jente og da har du jo alt du trenger allerede og du trenger ikke å kjøpe så mye og de elste kan hjelpe til og lærer mye samtidig:)

 

Men det er et tøfft valg,ingen tvil om det, men jeg tror det er en mening med alt og da får man gjøre det beste ut av det og så blir man en storfamilie som jeg tror barna og vi voksne blir å sette veldig stor pris på etter hvert:)

 

Lykke til

[maimora]

Hei!

 

Vi har snart 4 barn, 8, 3 og 1 år, ble gravid når minste var 6 mnder, og nr 4 er ventet i februar. De 3 første svangerskapene gikk smertefritt, men nå er jeg omtrent invalid. Vi har 8 hester, i tillegg til andre dyr. Mannen min jobber fullt i en jobb som krever mye av han. Foreløpig så har det gått veldig greit, men mannen min har måttet ta seg av det meste med ut/innslipp, fôring osv i det siste. Det optimale hadde nok vært å hatt hestene på utegang, men i og med at mannen min syns det er greit med det arbeidet som kreves, har vi valgt å ikke gjøre det. Jeg tror at hvis du har en mann som stiller opp, så er det uproblematisk, men ser at det ikke hadde gått dersom jeg måtte ta alt alene. Har du evt mulighet til å sette bort hestene på fôr dersom du skulle bli plaget med bekkenløsning? I såfall ville jo det gjort det mye enklere. Så er jo spørsmålet om man ønsker seg en nr 4, og det er det bare dubog mannen din som vet. Lykke til med valget

[babyloveisagirl :)]

jeg ble gravid md nr 2 .da nr en va 6 uker gammel,hadde tatt prevansjon og fullammet....pappan sa jeg måtte ta abort.men jeg klarte ik og d va ikke ett valg jeg ønsket.jeg angrer ikke ett sekund på at jeg beholdt nr 2 heller <3

[*Minnie Mus*]

Hestene våre går på utegang og tåler heldigvis å stå uten å bli brukt, men jeg savner den daglige kontakten med dem. Samboeren min tar seg av dem så det går greit. Jeg får bare litt hetta av tanken på en 1åring og en nyfødt baby. Jeg syntes det var et slit når jeg kom hjem med vesla for tre mnd siden og nå har det såvidt begynt å gå seg til litt med tanke på soverutiner og hverdagen generelt...

Jeg har både lyst på en til og ikke. 4 barn er egentlig drømmen, men ikke så kjapt. Men jeg kommer jo ikke til å klare å ta abort nå, for å sette i gang med en ny baby om noen år når jeg føler meg klar...

Blir nok til at vi beholder.. Men kjenner ingen glede over dette i det hele tatt dessverre. Har dårlig samvittighet overfor de tre andre barna og bekymrer meg over min egen helse. Dårlig rygg, dårlig bekken og 2 keisersnitt.... Gruer meg til å få mage, få mer vondt i bekkenet og ikke minst til de første mnd med baby og 1åring i hus.... Men jeg vet jo at etterhvert, når man kommer seg på beina og ungene blir større, så får de stor glede av hverandre...

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Jeg er også der. For meg var også abort helt uaktuelt, men nå går jeg til samtaler hos Amathea, og vurderer om det må bli løsningen av hensyn til de andre tre barna våre. Jeg har også endelig kommet tilbake i jobb etter tre tette svangerskap og mye sykemeldinger. Jobb er selvfølgelig ikke så viktig, men en del av det hele! Jeg føler jeg må gi det jeg har til de tre barna våre, og er ikke helt klar for et svangerskap, har hatt tunge sv.skap tidligere, og regner med at det blir det samme nå.

 

Men jeg vet virkelig ikke om jeg greier en abort. Et utrolig vanskelig valg. Legen min mente faktisk at jeg burde vurdere abort pga de tre barna mine og egen helse.

 

Jeg har ikke noen god løsning for deg, men tre måneder på minstemann var veldig lite! Du kan ikke gå til legen din og høre hva han/hun sier? Mulig de ikke anbefaler et svangerskap til pga din helse. Vet ikke om det evt. vil gjøre det lettere for deg?

 

Lykke til!

[*Minnie Mus*]

Jeg ombestemmer meg fra time til time. Har 0 lyst på abort. Min lille baby ble til etter iherdig prøving i flere år. Hadde flere spontanaborter før hun ble til, så jeg tar ikke lett på det... Vet hvor vanskelig detkan være å ikke bli gravid når man ønsker det.

Men jeg har ikke lyst til å gå grvid nå, med denne slitne kroppen. Føler meg som en nittiåring til tider. Og synes det er dårlig gjort overfor de andre barna. Blir lite tid til fotballtreninger og gå på ski med de to eldste når man har to små å ta hensyn til. Hater meg selv fordi jeg var så dum.

[81-Mamma<3<3]

Jeg er ikke i lignende situasjon, er nå gravid med nr 3 og det er planlagt. De jeg har fra før er 1&3. Men etter forrige fødsel har jeg slitt veldig med bekkenet! Har nesten ikke blitt bedre på 14 md! Er 100% sykemeldt, og fungerer kun hjemme når alt er tilrettelagt. Så hverdagen er vanskelig fra før, og langt fra hva jeg så for meg (er vanligvis veldig aktiv, også heste og hunde jente).

 

Jeg har spurt meg selv om ikke to barn er nok, men det er ikke det! Jeg vil ha minst 3! (Men det blir bare 3 med dette bekkenet)!! Men i likhet med deg har jeg et hard svangerskap forran meg! Men akkurat svangerskapet ser jeg ikke mørkest på, for det er over om 8 md! 8 md går raskt!

Så er det omstillingen i hverdagen når den nye kommer... Det kan bli tøft. Med store bekken problemer blir det kun mamma rolle, trening og hvile for meg en god stund! Andre ting blir ikke mulig. Men jeg har valgt det. Jeg håper at bekkenet mitt blir bra igjen en gang, og at jeg kan leve 100 %. Men akkurat nå er det barn og helse.

 

Du skriver at drømmen er 4 barn.. Men barn kommer ikke alltid når man vil. Hvis dere vil ha 4, så ville jeg kjørt på! Klart det blir travelt! Og dere må være innstilt på en tøff periode! Og være innstilt på å sette egne ønsker til side en periode! men så går det seg til! Fordelen med tette er jo at de vil ha ca de samme behovene. Men det må selvfølgelig føles rett for dere! Man må være innstilt på det! Så du må nesten kjenne etter selv! Ingen av valgene er ønske valg, men hva blir minst feil? Lykke til med valget ditt!

 

 

[Milla-Mamma til 3]

Det er ein pyton situasjon å komme opp i

Min minste er 8 uker og eg frykter at eg er gravid igjen.. Etter kun 1 gang!!

Eg hadde renselsen, og ingen ting etter det.

Dere som blei gravid, hadde dere mensen først?

[*Minnie Mus*]

Jeg hadde ikke det. Heller mot abort mer og mer jeg nå. Er redd det blir for mye for oss med to små under 1 år.. Men vet ikke om jeg klarer å gjennomføre det.

[Milla-Mamma til 3]

Hadde du ikkje renselsen?

Eg veit da er grusomt, men da er ikkje noko alternativ å ha to stk under 1 år for meg... Eg kan ikkje forestille meg abort, men heller ikkje ein til no.

Eg har ein veldig krevende 6åring med autisme, ei jente på 21 mnd og en gutt på 8 uker. Eg føler at no har eg rikelig å ta fatt i, og eg det ville ikkje gagne noen med en baby til... Det ville gått ut over de andre og hadde blitt dønn sliten!! off:(

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Hos meg er det nå en kamp mellom fornuft og følelser. Fornuften tilsier at jeg av hensyn til mine tre barn og familien og min egen helse bør ta abort. Men følelsene stritter i mot. Jeg vet virkelig ikke om jeg greier å gjennomføre det. Skal til sykehuset i morgen for legeundersøkelse, signere papirer og gjøre alt "klart". Aborten får jeg evt. ikke gjort før romjulen/over jul.Jeg tar det nå skritt for skritt. En legeundersøkelse er jo ikke skummelt, men jeg får se om jeg greier å signere skjemaet om avbrytelse av svangerskap....

[*Minnie Mus*]

Jeg utsetter og utsetter det, den ene dagen tenker jeg at jo dette skal vi klare, man angrer jo ALDRI på barna sine og etterhvert vil jo de to minste få et knallbra forhold. I tillegg regner jeg med at jeg vil få masse hjelp av de to eldre barna som vil være 10 og 7 år når denne spiren vil komme.

Meeeen så kommer angsten krypende. Angsten for at jeg skal bli mer plaget med bekkenplager, angsten for at det å ha to små skal bli for mye for meg, at all egentid skal forsvinne, at samboeren min og jeg skal krangle mer, at minstejenta ikke skal få nok oppmerksomhet, de to gutta mine skal "miste" enda mer av moren sin osv... Et fjerde barn gjør at vi må ha ny bil, det er skummelt for meg som elsker den lille kone-bilen jeg har i dag. Ikke minst blir man jo litt kjent som "hun med alle barna"....

 

Jeg er så lei meg, for jeg hater tanken på abort, vi har jo mye å tilby et lite barn og synes det er så feil å skulle ta livet av en liten spire bare fordi det passer dårlig akkurat nå.