Er det vanlig at toåringer husker ekstremt godt?

[Anonym bruker]

Type ting de har sett for et år siden og snakker om det som om det akkurat har skjedd. Og husker detaljer jeg selv ikke husker?

 

Anonym poster: af453f6db723d9b1ee6ac56ff2383aea

[Anonym bruker]

Hvis du ikke husker det selv kan du jo ikke vite om det er hukommelse eller fantasi. 2 åriger har ofte en god porsjon begge deler

 

Anonym poster: 49c431ff50a3ceccd8e90475f1d6eb73

[HeleneBeate]

Min datter datt og slo seg kraftig da hun var 2 år, 1-2 år senere kunne hun i detalj fortelle om hendelsen. Ble litt forbløffet, jeg

[Hybelkanina]

Ting som virkelig gjør inntrykk husker min toåring også leeeenge etter at vi andre har "glemt det".

[Musemorbr /]

Ikke umulig i alle fall. Gutten min glimtet til senest i dag. Hans tantes kjæreste har vært i militæret i et år. Dimmer denne uka. Vi har møtt han en gang i sommer. Så tok jeg frem et bilde på telefonen, fra den gange. Viser det til han som blir to om tre uker, og forteller at tante skal komme på besøk. Før jeg får sagt at hun skal ha kjæresten med, peker guttungen på han og sier hva han heter.

 

Selv har jeg mange minner fra før jeg ble to år. Små brudfstykker av hendelser, steder vi var og folk vi møtte. Blandt annet en mamma var på en date med, som hun trodde ingen visste. Jeg husket det, nevnte det, og gjorde henne flau.

[Mineto]

Vi har også (hatt) noen slike episoder med eldstemann, he he Og vår umiddelbare reaksjon, ..gjentatte ganger, har vært at vi tror vi har skapt et slags geni.. Men, så har det vist seg at våre venner også opplever det samme med deres barn.

 

Vår gutt er hverken autistisk, eller et geni... Han har bare et godt, og inn i mellom, selektivt minne. Blandet med en deilig dose magisk fantasi. Han lurer oss nemlig trill rundt i blant, så vi nesten tror på det selv. Det han forteller, altså. Detaljene er så utbroderte og historiene så sannsynlige..

 

Og jeg synes igrunn det ER magisk.

 

De er noen undrer disse ungene våre!

[BellaSuz]

Har en på 4,5 år og han kan huske hvor båtnøklene har din faste plass et år etter han har sett dem sist (dette da han var to år), han har en helt enorm hukommelse når han beskriver hendelser han har opplevd leeenge etterpå (dette vet jeg da jeg har klistrehjerne selv). Så det du sier HI er absolutt mulig:-)

 

Min teori (sier ikke at det ER slik) er at barns verden er veldig mye mindre enn vår, de må ikke huske på hundreogørti rutiner og gjøremål slik som oss voksne. Så vi må luke ut alt som er uviktig i vår verden, mens hos barn kan de fokusere fullt ut på alle detaljer og leve seg sånn inn i hendelser rundt seg at det er enklere å memorere dem.

 

[lille sprelle]

Tror det er en rimelig selektiv hukommelse. Er det noe som har "satt seg fast" av en eller annen grunn, så kan de huske ganske lenge. Vår datter hadde ett par sånne stunt i den alderen. Det satte en skikkelig støkk i meg. Andre ting går i glemmeboken. Men det er en del detaljer som sitter. Disse detlajene eller episodene kan være noe vi har glemt, men som har gjort et sterkt inntrykk på barnet.

[Anonym bruker]

Min mellomste har en skremmende hukommelse. Hun kan fortelle om mer eller mindre alt hun har opplevd fra 1.5 års alderen. Hun er i dag år og har alltid vært sånn. Må legge til at hun fikk verbalspråk ekstremt tidlig. Fre andre to er mer «normale» på det området.

 

Anonym poster: 3b2688f77db2667e653399023cb7b86d

[Anonym bruker]

Hukommelse henger som regel sammen med språkutvikling. Barn kan være i stand til å huske det som de som klarer å uttrykke og forstå språklig. Feks vil en toråring ha problemer med å huske tid eller størrelse i forbindelse med en hendelse fordi språket og oppfattelsesevne ikke henger med enda.

 

Dersom barnet har opplevd noe som ettåring vil de færreste være i stand til å sette ord på dette ett år senere i tid, fordi de ikke hadde ord til å forklare hendelsen da den oppsto.

 

De kan nok husk følelser som feks redsel i en gitt situasjon, men vil da altså ikke være i stand til å huske eller forklare selve hendelsen.

 

Anonym poster: 047a3572d5cb9210f4a6f01cccbbce79

[Anonym bruker]

Mange barn husker detaljerte episoder av livet sitt frem til de er 4-5 år. De fleste blir da i stor grad rammet av noe som kalles for barneamnesi og mister etterhvert disse minne. Etter denne tiden er det vanskelig å vite om minnene er selvopplevde minner eller falske minner, altså at barnet er blitt fortalt/har sett bilder etc.

 

Anonym poster: 73703ed5690a7397991ca384ddf62ed1