hvordan hadde du taklet dette?

[Anonym bruker]

dårlige tider hjemme hos oss.Vi har tre barn på 2, 3 og 7 år, har akkurat flytta til et nytt sted og bygger nå hus. Det har vært tøe tider for parforholde i den forstand at vi har ekstremt liten tid sammen. Det blir bare familielogistikk AS, ganske opplagt sånn som det er nå. Han er en sjenert mann, som alltid har sagt at han aldri hadde funnet noen andre enn meg, er ekstremt familiær (ikke ute med kompiser, reiser etc). Han har imidlertid en litt lukka og vrien personlighet jeg har slitt endel med. Vi har vært gift i 13 år. Nå har han hatt en nettvenn sjkult i en måneds tid. Jeg oppdaget nakenbilder av henne på tlf hans. De har hatt fortrolige samtaler på telefon og chat, mest om jobben hans og at han føler seg litt ensom, flere ganger om dagen. Og sånoe særdeles grisete, og han gav uttrykk et sted for at det var så godt å snakke med henne "en fremmed, men likevel en han kjenner så godt", og "takk for igår". Hun bor på andre siden av landet, og de har begge aldri hatt noen interesse annet enn å være fiktive venner på nett.

 

Min verden raste, og det tror jeg også hans gjorde igår. Jeg ba ham reise. Men han kan jo ikke det heller, jeg vil ikke sitte her alene med tre barn uten pappaen sin, og har vel landet på at vi kan ikke la alt vi ha rase som følge av dette.

Han sier at for ham har det vært en "parallell fiktiv virkelighet, som har gitt ham et lite pluss i hverdagen", og at han ikke er interessert i henne, men mer tilbakemeldingene hun som en "cyberrobot" gir ham. Han har vært lei av å føle seg i veien her hjemme fordi jeg er mye sur. Og det er sant. Jeg er vel ikke særlig hyggelig for tiden, har aldri aldri lyst på sex (jeg sover inne hos minstejenta), er vel mye kjeftete og lei. Men jeg kunne aldri funnet på dette, og er så såret, føler jeg går i et mørke ute av dimensjoner. Sa til ham at det hadde vært bedre om han hadde funnet seg noen i fylla. Han er fryktelig lei seg, men sier samtidig at han er glad for at forholdet vårt nå har fått en slags kamp, at noe blir virkelig igjen. Han vil gjøre hva som helst for å redde det, sier han. Han vil forandre seg alt han kan, og han sendte henne bare en kort beskjed om at de ikke skulle snakkes noen gang mer.

 

Det har alltid vært oss to, og jeg føler grunnen har rast ut.

 

Anonym poster: be76d933ab7511f419df326afc0a9183

[LuksusLiv]

Huff, vet jommen ikke hvordan jeg hadde taklet det. Nå har vi et veldig godt ekteskap med masse lidenskap og kjærlighet, så ville vel følt meg lurt på et vis. Og sviktet. Knust, helt sikkert!

 

Hva med å søke hjelp utenfra?

 

Klem fra meg

[nyikeakatalog]

.

[nyikeakatalog]

Litt kjapp der. Jeg hadde reagert som deg, følt at alt raste. Det er bare du som kjenner ham, og ser om han virkelig er lei seg, og hva dere har å miste. Så kan man diskutere om utroskap på sett er like ille som irl.

[Firekids]

Ta et samlivskurs. :-)

[Anonym bruker]

Jeg ville nok ha følt det akkurat slik du beskriver, at alt har rast ut.

 

Men det er enklere å stå på utsiden enn å leve det, og fra utsiden så ser det ut som om dere lenge har gått dere inn i et uheldig spor hvor dere ikke lenger spiller på lag med hverandre og ser hverandre som partner og kjæreste.

 

Jeg unnskylder på ingen måte det mannen din har gjort - for det ryddige hadde vært at han kom til deg og tok opp situasjonen før han følte behov for å få kontakt med denne damen. Men samtidig så kan jeg isolert forstå hans følelser av å kanskje føle seg uønsket og uattraktiv siden du skriver at du har vært mye sur, at dere ikke har sex og at du sover hos et av barna i steden for sammen med ham. Igjen, dette unnskylder ikke det han har gjort, men det gjør det litt mer forståelig at han hadde et behov for å føle seg ønsket og sett. Men, selvfølgelig burdet dere to ha funnet ut av problemene dere imellom og han burde ikke hatt denne kontakten med denne damen.

 

Hvis man ser bort fra hans kontakt med damen så virker det som om dere begge har vært med på å kjøre forholdet i grøfta. Og ingen av dere har stoppet opp for å virkelig ta tak i dette. Det virker som om dere har vært forretningspartnere i familien as... og at dere har vært langt fra kjærester og elskere.

 

Siden begge to ønsker å redde ekteskapet så har dere jo et kjempefint utgangspunkt! Få hjelp av en samlivsterapeut, familievernkontor eller lignende og ta samlivskurs. Se om dere kan skaffe barnevakt slik at dere en gang i blant kan være bare dere to, spise en middag, se en film eller bare gå en tur sammen. Prøv å finne tilbake til det dere falt for i utgangspunktet hos den andre.

 

Lykke til fremover!

 

Anonym poster: e33c270e461649b577c15cacf5f45862

[Anonym bruker]

Ja, det jeg tenker. Vi er begge skyld i kjøligheten. Men det han har gjort er så vondt. Lagt barn nå, han prøver å fikse mat og gjøre det hyggelig her. Men jeg har bare lyst til å legge meg.

Takk for svar.

HI.

 

Anonym poster: 4e021f6e0ed0e69d0f8e6ba9d653805a

[Gjest Antarctica]

Han er jo, som du sier, en sjenert og vrien mann, som ikke "klarer" å være utro på ordentlig. Men også en sjenert, klønete, kjølig fyr trenger bekreftelse... Jeg vil ikke forsvare det han har gjort, MEN; han veit det er galt, han har avslutta, og han prøver å rette opp på sitt svik. Syns du skal gi det tid. Tenk nøye igjennom tingene før du gjør noe drastisk. Kanskje fins det en løsning på dette... og kanskje kan dere finne ut hvordan dere skal verdsette HVERANDRE mer. Å få barn, i sær mange tette, er å sammenligne med en livskrise. Det er ingen spøk verken for far eller mor.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Er du wordfeud dama?

 

Anonym poster: 1dcf4c23b5e6d46bd35c7ecc994e1826

[Tigerpote]

Jeg hadde kjempet før jeg eventuelt hadde bedt om skilsmisse. Jeg hadde ikke gitt opp alt pga dette, selv om det er vondt.

[Anonym bruker]

Taj. har dere aldri sex må man nesten regne med at den andre blir lei til slutt.

 

Anonym poster: 6241d8e8de0c9ff89882b76d060dc717

[Anonym bruker]

Jo, det har vi. Tre ganger i mnd kanskje. Men jeg tar aldri initiativ.

Hi

 

Anonym poster: 4e021f6e0ed0e69d0f8e6ba9d653805a

[Anonym bruker]

Om du kan tilgi er det jo bare du som vet, men jeg reagerer litt på det du skriver i at det føles som om han legger skylden for det han har gjort over på deg.

 

Om han følte du var så sur også videre så skulle han prøvd å få til en dialog med deg, ikke gått å funnet noen på nettet å dikte opp en verden sammen med. Og selv om de ikke har hatt sex eller møttes i virkeligheten så har det gått veldig langt når han har fått naken bilder av henne og hun helt sikkert har fått av han.

Og er det ok at han tydeligvis har tilfredsstilt seg selv mens han ser på bilder av henne og muligens til og med chatter med henne eller prater med henne på telefonen?

 

Det er flott at han angrer men du må forsikre deg at han angrer på det han har gjort ikke på at han ikke slettet bevisene godt nok slik at du oppdaget det.

Og han bør legge seg flat, samme hvilke problemer dere skulle ha hatt i hverdagen så rettferdiggjør det på ingen måte å gjøre det han gjorde.

 

 

Anonym poster: fc9380159d19e11061b43ab5821ac47b

[Anonym bruker]

De har hatt sex over tlf/chat.

Hi

 

Anonym poster: 4e021f6e0ed0e69d0f8e6ba9d653805a

[LillaGorilla♥♥]

Hva jeg hadde gjort hadde vært veldig avhengig av hvordan han hadde taklet det, hva han hadde gjort og om han angret og gjorde alt han kunne for å gjøre det godt igjen.

[Miamimom]

Jeg hadde ikke klart å tilgi noe sånt, det hadde vært et for stort svik for min del. Jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at jeg hadde begynt å forakte han samtidig som jeg hadde bragt det på bane hver eneskte gang vi kranglet..

Kjip situasjon, jeg føler med deg.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Han sier i alle fall han skal gjøre alt for å rette opp. Det må jeg bare håpe. Jeg har sagt at det skal være oss, men kjenner han har ødelagt så mye at jeg kanskje ikke klarer det. Jeg kan ikke fatte, ytterst i hulrommene i tankene mine, at man kan ødelegge fem menneskers liv på denne måten. Jeg tror ikke jeg hadde klart å leve med meg selv etterpå, for å være ærlig.

Og det er så umulig å stole på noe nå. Kvelden har vært stum som i graven, med ganske tydelige forhåpninger om sex. Vi er visst på to planeter. Jeg er langtfra en engel av et menneske, og har følt meg ubrukelig ganske lenge. Men jeg klarer ikke å finne noen forklaring på dette likevel. Jeg ville vært lykkelig om han hadde villet for å snakke med meg før henne, og det vet han. Jeg tror ikke han forstår alvoret i det hele tatt.tenk å miste så mye for så lite. Ufattelig. Og jeg ser frem til nok en natt med stirring i taket.

 

Anonym poster: 4e021f6e0ed0e69d0f8e6ba9d653805a

[Anonym bruker]

At det er like ille som irl, er udiskutabelt. Han syns kanskje det er ok å være sammen med deg etter du noen uker har hatt deg med en som forstår deg sååå godt?

Dette vitner om en mann som syns det kjipeste er at han blei oppdaget.

Jeg tror at han selv TROR han tar deg på alvor, men det virker ikke sånn. Sex nå? Han burde ligge gråtkvalt, sykmeldt og ødelagt i en krok.

Nei, det er uforståelig at man kan spille vekk så mye på så lite og mine tanker går til deg og barna. Ta vare på deg selv.

 

Anonym poster: be76d933ab7511f419df326afc0a9183

[Anonym bruker]

Takk for svar, har ingen å snakke med nå, så setter pris på at dere har svart meg.

Hi

 

Anonym poster: 4e021f6e0ed0e69d0f8e6ba9d653805a