Diagnose-mania

[Anonym bruker]

To ting virker inn, slik jeg ser det.

Hva pasienten selv forklarer og hvordan psykiateren oppfatter og tolker det.

Begge deler er ytterst subjektivt. Lurer på hvor mange diagnoser som fins når sønnen min er voksen. Han får sikkert inntil flere.

 

Legger ved en link som er verdt å lese

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Rosenhan_experiment

 

Anonym poster: 6776769c4e2d47cc0b3208532c10a004

[Anonym bruker]

Det er en tankevekker det der, ja.... og dessverre er jeg ikke overbevist om at det er noe bedre i dag, heller verre kanskje?

 

Hvis et (normalt) barn er veldig aktivt, da er det plutselig hyperaktivt eller han en bokstavdiagnose.

Hvis man har en normalreaksjon på ekstreme belastninger eller hendelser i livet så får man også ofte et stempel på seg som blir hengende i journaler. Man blir liksom ikke fri hvis man først har fått et stempel.

 

Ingen tvil om at mange trenger hjelp og at mange ikke får den hjelpen de trenger også. Men det finnes også altfor mange som er blitt sykeliggjort når de egentlig kun har hatt normalreaksjoner på ting som har skjedd i livene deres.

 

Og så er det svært betenkelig med alle som blir medisinert for depresjon når det stadig kommer mer forskning som tyder på at man da blir mer utsatt for depresjoner og andre psykiske plager også i fremtiden.

For de som virkelig trenger det er det bra at det eksisterer, men dessverre er legene til tider altfor slepphendte med å skrive ut antidepressiva.

 

Den linken du viser til sier det jeg har sagt i flere år, nemlig at det er ikke vanskelig å få en diagnose om man vil. Dessverre for alle de som faktisk er syke.

 

Anonym poster: 4392225b9f6655c4ba6ae8637c3fbbc8