Er det best for barna mine om jeg tar abort?

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Jeg ble helt uplanlagt gravid i en periode jeg trodde det var umulig. (for ikke å gå i detaljer). Jeg har tre små barn fra før, alle går i barnehage ennå, så de er rimelig tette. Minste er til tider mye syk, og mellomste mye i trass. Eldste begynner på skolen neste år og vil trenge en del ekstra da. Jeg pleier å bli mye dårlig i svangerskapene.

 

Fastlegen min, som kjenner meg og barna godt, sa mer eller mindre at jeg burde ta abort av hensyn til barna mine, da jeg har et ansvar å følge opp de jeg allerede har. Han sier selvfølgelig det er mitt valg, men det var tydelig hva han mente.

 

Mannen min vil ikke legge noe press i det hele tatt, han sier det er opp til meg. Men han mener vi vil takle det med fire barn, selv om det selvfølgelig blir mye som må gjøres annerledes (jeg må antageligvis slutte å jobbe noen år, vi må ha enda større bil, vi må presse seks stykker inn på tre soverom etc.)

 

Jeg har ikke noe prinsipielt i mot abort, men har hele tiden tenkt at jeg aldri ville greid det. Nå føler jeg at det kun er egoistiske grunner som får meg fra å avbryte svangerskapet (mine følelser, motstanden mot å ødelegge det inni meg og ønsket om å få en liten baby til).

 

Jeg vil gjerne høre noen meninger, gjerne fra dere som ikke er ihuga abortmotstandere i utgangspunktet.

[jentene på haugen]

dette er noe du og din partner må finne ut av selv. Ikke ta noen avgjørelser basert på hva andre tror og måtte mene. Det er kun dere selv som vet hva som er best.

Tenk godt igjennom ditt valg. Om du velger å ta bort, må du være 100% sikker på at det valget er det beste for deg og dere. Ikke hva andre mener.

 

Er en tøff avgjørelse å ta, men bruk tiden. Snakk sammen så finner dere ut av det.

Ønsker dere lykke til

[Anonym bruker]

Jeg skulle ta en abort nyerlig, det endte i SA i stedenfor, jeg har to tette barn (fikk to på 1 år, og ble gravid når minste var bare noen mnd igjen)

Jeg var ikke noe "glad" i abort, mente det var unødvendig osv. Men der satt jeg, gravid igjen, og viste ikke hvordan jeg skulle klare 3 tette på så kort tid, jeg var slitenfrafør av. Jeg snakket med legen min, og han anbefalte en abort, etter 2 uker i tenkeboksen bestilte jeg time til abort. Men fra jeg bestilte timen, til dagen for abort kom, så var jeg så engstelig fordet hele, og følte jeg ikke kom til å klare det, dagen for aborten,så våknet jeg med store smerter, gikk på do og blødde en del..

Jeg hadde SA, og legen på sykehuset trodde det kunne være jeg hadde presset kroppen min til en SA.

 

Etter den opplevelsen, fra å være motstander til abort, og til å nesten utføre det selv. Så trorjeg, at om man føler det kan bli for mye, så er nok abort bedre, for man må tenke på det som er best for de barnaman har også, ikke bare på hva man selv klarer/orker.

 

Anonym poster: ac9b46f43edcce888435791f3164c928

[Anonym bruker]

Ikke svar på de du spør om, men må bare komme med en kommentar. Syns det er rart at leger anbefaler abort? Men mindre dere har tatt opp med legen og bedt om legenes mening da.....jeg syns ikke at leger burde synse noe om akkurat det. De burde forholde seg nøytrale, og informere om alternativene man har.

 

Men dette er bare min mening

 

Anonym poster: 009fc699823d604b5c97934d1eef89a6

[Anonym bruker]

Jeg tenker også på kroppen din og risikoen for barnets helse med så tette barn. Det er ikke heldig det heller og et barn som ikke er friskt er ikke det du trenger nå kanskje? Selvsagt også din kropp etter fødsel etc. Det må være slitsomt.

 

Anonym poster: 88bd298a236ee7e47f12acb3d33defca

[Anonym bruker]

Ta iallefall ikke abort for barnas skyld. I så tilfelle må det være fordi det er du som ønsker det. Føler DU at du klarer å følge opp en ekstra i lange tider framover? Husk at det ofte blir mer stress og arbeid å ha barn i skolealder enn i barnehagealder, men det er kanskje individuelt. For min del er det travlest å ha skolebarn. Men samtidig klarer de seg selv mer og mer, så det er travelt på en helt annen måte.

 

Sånne materielle ting som hus og bil er vel oftest noe som ordner seg etterhvert, men om du kjenner at du ikke orker flere barn, så må du ta hensyn til deg selv og dine forutsetninger for å bære fram enda et barn.

 

Syns det er spesielt at legen anbefaler abort. Dette må være din avgjørelse og ingen annens. Husk at dette er noe som ikke kan gås tilbake på, uansett hva du bestemmer deg for. Så har du en tvil om at abort er riktig, er det kanskje et tegn på at du har bestemt deg?

 

Men hva tenkte du før legen anbefalte abort?

 

Anonym poster: 566803858cc66c2d7c0d47bda41acaca

[Cruella De Vil]

Hei, det er ikke en lett avgjørelse å ta, nei...

 

Jeg har bare to barn selv, så jeg kvalifiserer kanskje ikke helt til å svare, men jeg tenker at hvis du virkelig vil, klarer dere jo helt sikkert fint å håndtere fire barn? Det er jo flere som har fire barn, og selv om det kan bli trangt i hus, bil og kanskje økonomisk også, skaper man alltid plass hvis det virkelig trengs.

 

Jeg er ikke abortmotstander, men som en voksen person med ressurser hadde jeg personlig hatt veldig vanskelig for å ta en abort. Hvis du kommer til at abort blir det riktige for deg, må du selvsagt gjøre det, men ikke sett deg i en situasjon hvor du tar abort og innerst ikke vil det selv. Da tenker jeg du kanskje kan angre senere?

 

Og det er jo ikke bare slik at det å få en ny baby vil gå utover barna; tenk så hyggelig for dem å få et søsken til! Jeg kjenner noen som er fire søsken, og de har det veldig hyggelig sammen. Og det er jo egentlig bedre for den i midten å dele det med noen, hehe.

[Gjest Sommerfuggel i vinterland]

Hei HI!

 

Jeg kan ikke fortelle deg hva du skal gjøre, men jeg kommer med et par tanker

 

Så lenge du og mannen din er innstilt på at det kommer til å bli mye hard jobbing framover og dere klarer å fordele arbeidsbyrden mellom dere sånn at det fungerer godt for alle sammen, så er jeg fristet til å si "kjør på".. En filosofi jeg har, sier at det blir ikke mer slitsomt, men like slitsomt LITT lenger. For barna vokser og blir større for hver dag, og etterhvert blir hverdagen mye enklere

 

Jeg kan bare fortelle deg mine egne erfaringer, men som du kanskje har fått med deg så ble jeg alene da jeg gikk med nr 4. Jeg hadde bare en 5-seter og jeg har bare 3 soverom. Men jeg har eldstedatteren på eget rom (hun er tenåring) og så har jeg 4 og 6 åringen på det største soverommet, samt jeg og 2 åringen deler mitt rom. Hennes leker har fått en egen krok i stua bak sofaen Jeg kjøpte meg en Opel Zafira 7 seter, kostet 69 000 kr ferdig omregistrert, og det er jo overkommelig. Syns det praktiske løste seg ganske greit. Problemet nå er jo å rekke over alt, med lekser, fritidsaktiviteter osv. men dere er jo to, så det burde jo være litt enklere?

 

men som du skriver så er barna syke, trenger ekstra oppfølging osv. Det er nesten bare du og mannen din som vet hvor mye dere kan takle, men jeg skal krysse fingre og tær for at dere kommer fram til "det rette" valget, uansett hva det måtte være

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Tusen takk for fine, reflekterte svar! Jeg går på Amathea til samtaler, og håper jeg kommer til et valg som blir riktig for meg og familien. Men utrolig vanskelig situasjon!

[Fomle84]

Det er bare DU som kan ta valget... Du må tenke på hva du klarer å leve med.. venter nr. 3 nå og vil ikke ha flere, men hadde jeg blitt gravid igjen før mannen rekker å sterilisere seg, hadde jeg nok beholdt. Men nå har jeg to friske flotte barn som ikke er mye syke.. Det er jo alt etter hva du føler i hjertet. Men ikke tenk på hensynet til de andre barna, tenk på hva du og hjertet ditt vil og hva du kan leve videre med. Ønsker deg lykke til videre uansett hvilket valg du tar. Klem

[kosemamma<3]

Bare ikke forhast deg. Tenk godt om før du bestemmer deg. Jeg tok en abort på nyåret som var og jeg angra skikkelig etterpå. Grunnen til at jeg valgte abort var at jeg ble gravid 3 mnd etter fødsel.. Jeg var overhodet ikke klar for en ny baby så tidlig. Verken jeg eller mannen min. Etter aborten følte jeg meg så tom og trist, og det ble til at vi prøvet på nytt i sommer, etter bryllupet vårt. Jeg angra veldig på den aborten og tror jeg bestemte meg for raskt.

[Anonym bruker]

Hei, jeg har tatt abort. Dette er 10 år siden og jeg kjenner litt på det enda Jeg trodde det var så lett, og det var det der og da forsåvidt, selv om jeg hadde barn fra før. Men jeg er skamfull for det jeg gjorde, jeg var ikke 17 år og "smekket på tjukken", men voksen og vel vitende om hva jeg gjorde. Det er vondt, og jeg slipper noen tårer ca en gang om året. Ikke til noen spesifikk dato, men når jeg plutselig tenker over av barna mine kunne ha hatt et søsken til.

 

Har du mulighet for å bruke dine venner/familie en periode framover? Betale bort litt hjelp?

Søk etter en reservebestemor i avisen?

 

Tenk på hvor heldig du faktisk er. Du har mulighet til å få enda et barn å elske og et barn som kommer til å elske deg.

Du får flere hverdagsgleder og gode minner. Flere barnebarn som besøker deg på gamlehjemmet den dagen det måtte skje

 

Men dette er et vanskelig valg for deg, ingen tvil! Håper det går godt med deg, uansett hva du gjør. Ingen har rett til å dømme deg for ditt valg

 

(Så jeg er litt imot abort utifra det jeg skriver, men er egentlig ikke det. Jeg forstår godt at det er mange som må dette, og dømmer ingen pga valget. Jeg skriver ut ifra den sjelefølelsen jeg sitter igjen med etter så mange år, det er et sviende sår i hjertet som jeg vet jeg er skyld i, ingen andre. JEG stoppet den lille fra å få sjansen. Faren tenker ikke noe på det, han hadde ikke noe ansvar. Jeg tok avgjørelsen.)

 

Anonym poster: 2fabbb12dd5098158beb4e2593ad2ba2

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Jeg var til ny samtale på Amathea i går, og hun var også helt klar på at jeg må gjøre det jeg føler selv, ikke det andre tenker. Selv om det er snakk om egne barn, må jeg evt ta abort fordi jeg selv ønsker å bruke mer tid på dem.

 

Jeg har bestilt time på Ullevål neste uke, men fikk bare tid til undersøkelse. Det er fullt frem til jul, så da må jeg evt få gjennomført det i romjulen. Det er uaktuelt siden barna er hjemme, så da blir det antageligvis medisinsk abort på sykehuset i begynnelsen av januar hvis jeg greier å bestemme meg for dette.

 

Nå føles det veldig vanskelig.

[Gjest <3Barn&Engler<3]

Jeg var til ny samtale på Amathea i går, og hun var også helt klar på at jeg må gjøre det jeg føler selv, ikke det andre tenker. Selv om det er snakk om egne barn, må jeg evt ta abort fordi jeg selv ønsker å bruke mer tid på dem.

 

Jeg har bestilt time på Ullevål neste uke, men fikk bare tid til undersøkelse. Det er fullt frem til jul, så da må jeg evt få gjennomført det i romjulen. Det er uaktuelt siden barna er hjemme, så da blir det antageligvis medisinsk abort på sykehuset i begynnelsen av januar hvis jeg greier å bestemme meg for dette.

 

Nå føles det veldig vanskelig.

 

Hei #3 her, satser på å stille med nick jeg.

 

Her var det vanskelig, jeg hadde enda ikke bestemt meg når jeg skulle til kontrollen, nå fikk jeg SA den dagen jeg hadde time for aborten, men tiden før dette, hadde jeg ingen anelse. Men når jeg satte meg i stolen inne på kontrollen, så var jeg 100% sikker på at jeg ville ha tatt en abort om jeg ikke hadde SA. Kroppen min har fått problemer som har forverret seg etter fødsler, så det ville ikke vært rett oven for egen kropp, meg selv mentalt eller barna mine, å få en unge til så kort innpå.

 

Kanskje dette vil hende deg også? At du er i tvil helt til det faktisk skal utføres, du har jo helt frem til da å ta avgjørelsen, og det eneste du kan gjøre, er å følge magefølelsen, om den så kommer akurat når duskal tilå gjennomføre aborten, om du da finner ut at du ikke makter, så avbryter du aborten, det er jo ene og alene ditt valg, for en abort er ikke noe man tar lett på.

 

Lykke til med et vanskelig valg.. Vet ikke om "lykke til" hører hjemme egentlig, men det jeg mener er: Håper du finner ut hva som er rett for deg!

[Dorrimor ♂♂]

Jeg er overhodet ingen abortmotstander, men hvis jeg var deg ville jeg tenkt meg nøye om før jeg hadde tatt abort.. Jeg ville tatt en foreløpig avgjørelse nå og brukt jula på å kjenne etter hvordan det føles. Når jeg er usikker på en sak eller står foran to valgmuligheter pleier jeg alltid å tenke at jeg velger det ene, og da kjenner jeg egentlig om dette er det rette valget eller ikke hvis man kun tenker magefølelse.. For det er som så mange sier her, du må kjenne på magefølelsen.

 

Har to tett selv, og det siste året har vært helt sinnsykt når det kommer til lite søvn, mye sykdom, trass etc. Jeg holdt faktisk på å gå på en smell i høst i nye jobb for kroppen min lystret ikke lenger.. Det går bedre nå, men mannen min og jeg pratet om det senest i dag at vi grøsser når vi tenker tanken på å skulle blitt gravid nå.. Det hadde blitt ufattelig slitsomt og jeg vet ikke helt hvordan jeg skulle klart det, men alikevel er det ikke en tvil i mitt hjerte om at jeg ville beholdt barnet om jeg skulle blitt gravid.. Jeg ville alltid ha lurt på hvem dette barnet ville vært, hvordan h*n ville sett ut etc.. Jeg forstår at dette er vanskelig, men jeg ville vært sikker før jeg gikk til dette skrittet hvis dere har økonomi til å klare det. Håper du finner svaret ditt HI, en god juleklem til deg!

[Firekids]

Vår nr. 4 var ikke særlig planlagt, men nå kan jeg selvsagt ikke tenke meg et liv uten. :-)

 

Ditt valg, dine muligheter.

 

 

[Anonym bruker]

Hei!

 

Vi har 4 barn som er født i løpet av 4,5 år. Eldste i 2007 og yngste i 2012. Og helt ærlig merket vi ikke den store forskjellen på 3 og 4 barn. Ungene har mye glede av hverandre og de 2 eldste mener vi må få en baby til:) hehe Vi har 7 seter, og bor i rekkehus med 3 soverom.

 

Er ikke å legge under en stol at det kommer til å bli nok å følge opp etterhvert som de blir større. Her har de to eldste 2 aktiviteter hver og de 2 yngste går på svømming. Dvs aktiviteter 4 dager i uken, den ene dagen har nr 2 og nr 4 svømming.

 

Jeg jobber kvelder og annen hver lørdag og kommer heller ikke til å jobbe fullt på flere år.

 

Anonym poster: a005c9df480c72c5ef20bad7f724019a