Er det best for barna mine om jeg tar abort?

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Jeg ble helt uplanlagt gravid i en periode jeg trodde det var umulig. (for ikke å gå i detaljer). Jeg har tre små barn fra før, alle går i barnehage ennå, så de er rimelig tette. Minste er til tider mye syk, og mellomste mye i trass. Eldste begynner på skolen neste år og vil trenge en del ekstra da. Jeg pleier å bli mye dårlig i svangerskapene.

 

Fastlegen min, som kjenner meg og barna godt, sa mer eller mindre at jeg burde ta abort av hensyn til barna mine, da jeg har et ansvar å følge opp de jeg allerede har. Han sier selvfølgelig det er mitt valg, men det var tydelig hva han mente.

 

Mannen min vil ikke legge noe press i det hele tatt, han sier det er opp til meg. Men han mener vi vil takle det med fire barn, selv om det selvfølgelig blir mye som må gjøres annerledes (jeg må antageligvis slutte å jobbe noen år, vi må ha enda større bil, vi må presse seks stykker inn på tre soverom etc.)

 

Jeg har ikke noe prinsipielt i mot abort, men har hele tiden tenkt at jeg aldri ville greid det. Nå føler jeg at det kun er egoistiske grunner som får meg fra å avbryte svangerskapet (mine følelser, motstanden mot å ødelegge det inni meg og ønsket om å få en liten baby til).

 

Jeg vil gjerne høre noen meninger, gjerne fra dere som ikke er ihuga abortmotstandere i utgangspunktet.

[Rose04]

Hvis du/dere har lyst på denne babyen og synes det høres koselig ut med fire barn, synes jeg ikke du skal ta abort. Man klarer det man vil og man klarer da å følge opp fire barn hvis man er innstilt på det. :-)

 

Det er superfint med en stor ungeflokk og ungene vil nok få mye mer glede av et søsken til enn ulempe. Man har tid til alle barna sine!

 

Hvis dere derimot tenker at dette høres fryktelig slitsomt ut og tror det blir mest mas, så ta abort. Da får dere det nok sikkert bedre bare med de tre dere har.

 

Jeg har 4 søsken og har hatt en fantastisk barndom. Vi var ikke like tett som dine, (4 barn over 8 år+ en attpåklatt) men tenkte aldri at noen ble mindre prioritert eller ikke fulgt opp bra nok. Alle hadde ulike aktiviteter og vi var på ferie og dro rundt overalt i helgene og jeg har bare positive erfaringer fra barndommen. Man har tid til alle barna og får ting til å gå opp hvis man er innstilt på det.

 

Å gå hjemme noen år med barn er jo fantastisk både for deg og barna og familiesituasjonen generelt. Barn elsker jo også å sove på samme rom så det blir nok ikke noe problem.

 

Lykke til, følg hjertet, gjør det du og mannen ønsker. Barna tilpasser seg alle situasjoner.

[babyloveisagirl :)]

synes du skal følge hjertet ditt <3 det e utrolig va man klarer hvist man går inn for ting lykke til uannsett va du velger,

[Vera prøver]

Siden jeg ikke er i dine sko så er det vanskelig å gi et godt råd. Det er bare du alene som veit hva du klarer.

Jeg venter barn nr 4 selv, men de andre 3 er store og vil heller bli til hjelp. Dagene går nærmest i ett med to skolebarn i hus og jeg aner ikke hvor vi skal kunne plotte inn tid til babyen. Men jeg veit det vil gå, rett og slett fordi det må gå.

 

Før dette svangerskapet gikk jeg til legen min for å få hjelp til overvekten min, så man kan si at det ikke var den beste tiden på å bli gravid. Men legen min har stilt opp for meg hele tiden. Trodde det var det leger skulle gjøre jeg.

Selv om dette har vært 8 tunge mndr (så langt), så hadde jeg ikke tatt abort om vi skulle være "uheldige" og bli gravide igjen. Og jeg er 40.

[Snabeltann]

Jeg var i samme bås som deg. Klare å bli gravid mens jeg blødde etter å ha tatt ut en spiral som hadde flyttet på seg. Jeg har to barn og har hatt hyperemesis (ekstem kvalme) og vært sengeliggende i 6 og 7 måneder, med diverse innleggelser, med begge. Jeg kunne ha klart det. Men rettferdig mot barna mine... neppe. Da kvalmen kom allerede etter 4 uker og to dager, bestemte jeg meg for å ta abort. Og det gikk helt fint. Jeg angrer ikke. Akkurat da jeg var på sykehuset tenkte jeg plutselig at KANSKJE jeg ikke ville bli så dårlig denne gangen. Legen sa at sannsynligheten var MEGET stor for at jeg ville bli det, og jeg har aldri ligget og spydd allerede fra 4 uker med de to andre. Jeg elsker barna mine over alt, og jeg ønsker meg et barn til. Men det passet bare ekstremt dårlig akkurat nå. De må bli større. Ha begynt på skolen. Og jeg har i tillegg andre helseproblemer for tiden som gjør at jeg nok ville blitt særdeles plaget av et svangerskap. Vi har slitt veldig mye med nattesøvnen til minstemann, og eldstemann har jeg allerede dårlig samvittighet ovenfor. Nei vet du hva. Jeg har ikke dårlig samvittighet. Embryoet var ikke en gang synlig på ultralyd. Jeg var mellom 4-5 uker (fikk komme inn med en gang pga helsetilstanden min) da jeg gjorde det bare. Det var IKKE smertefullt, vondere å ha eggløsning (tok medisinsk). Nei, det er ikke en drømmesituasjon. Men du kan få flere barn hvis du vil. Ikke bry deg en dritt om hva diverse gærne kjerringer her inne måtte mene om abort. Det er en celleklump. Og du fremkaller en spontanabort. Du er ikke fæl, du tenker på barna dine fremfor deg selv. Det er stort. For innerst inne ville vi selvsagt ha beholdt, hvis alt hadde vært perfekt. Jeg støtter deg. KLEM!!!

[Berlinerbolla]

Hei!

Jeg anbefaler deg å snakke med en jordmor/helsesøster om det, det hjalp meg veldig og nå gleder jeg meg til fjerdemann. Jeg er litt i samme situasjon, har tre barn i bhg alder og vi hadde i grunn slått oss til ro med at vi var ferdige... Så vips var jeg gravid igjen, mot alle odds. Jeg gråt første dagene og ville ikke dette. Etter å ha snakket med jordmor så var konklusjonen klar; vil der komme en baby til så er den hjertelig velkommen. Vi har en stabil livsituasjon, selvfølgelig får jeg ikke jobbe 100% men det får så være, vi skal klare oss for jeg vet babyen som kommer vil jeg bli like glad i som jeg er i de vi har fra før, og for meg kunne jeg aldri klart nå å tatt abort (selv om tanken var der når jeg så testen var positiv) og vi har masse å tilby babyen. Selvfølgelig blir det mindre tid på de tre andre, men det er viktig å ha i bakhodet, og sette av tid til dem også

 

Selv om det kjennes håpløst nå, ta deg tid til å fordøye dette først før du bestemmer deg for noe. snakk med en jordmor. Din mor. Barnet har kun en sjanse, så det bør tenkes godt igjennom og la ting synke litt inn først. Det hjalp her

Masse lykke til og skjønner du føler det er en håpløs situasjon!