Dersom din mann vil skilles...

[nerdybirdy]

Ville så absolutt kjempet for ekteskapet/samboerskapet! terapi, voksentid, til og med bo fra hverandre (men være kjærester) ville jeg vært villig til å prøve en periode for å se om det fremdeler kunne vært noe der.

 

tror det hjelper å flørte med hverandre, ta mye på hverandre og gi hverandre kjærtegn/komplimenter daglig. Merker i allefall at det er mange krangler som unngås her i heimen utelukkende fordi man er så positiv og kjærlig med hverandre :-)

 

Tror det går dårlig når man bor fra hverandre og skal være kjærester. Mange menn oppfatter det å flytte ut som invitasjon til å date andre.

 

Anonym poster: 786558a3a5df426999b04659e8433f2e

 

Helt enig i at det ikke er et førstevalg. Men om alternativet er å flytte fra hverandre permanent er det verd et forsøk, i allefall for meg. Man kan jo da prøve litt tid fra hverandre for å se om man kunne få tingene på avstand og finne tilbake til den man engang falt for......

[Anonym bruker]

Jeg ville kjempet for ekteskapet, fordi selv om han "tror" han ikke vil ha meg lenger der og da, så kan det være han innerst inne elsker meg likevel, men at følelsene går litt i "dvale" når ting går dårlig. Med vår historie og alt vi har sammen, så hadde i allefall jeg ønsket at vi fant ut det før avgjørelsen ble tatt.

 

Men jeg kunne selvfølgelig ikke hindret han hvis han hadde bestemt seg.

 

Anonym poster: f00dbfd16535dc31772103cf7bcb8e1c

 

Mannfolk er ganske enkle. Har sett mange venninner som slet, gråt og var desperate etter å ordne opp i forhold der mannen ønsket ut, og ingen av dem oppnådde annet enn å irritere mannen ytterligere. Når følelser først er komplett borte, så er de som regel det. Menn forstår ikke det med "pause", "skli fra hverandre" osv. Kjemper man, så fremstår man som masete og desperat. Hvis man lar mannen gå, og han går og kjenner på savnet og forstår etterhvert at han ikke kan leve uten dama si, så kommer han tilbake. Men mas, tilrettelegging og gnål, gråt og begging hjelper ikke.

 

Nå var det ikke det jeg mente med å kjempe for ekteskapet da. Det hadde selvfølgelig forutsatt at han også var villig til å gi det en sjanse, og prøve å reparere forholdet. Jeg hadde vært villig til å kjempe, men ikke alene.

 

Anonym poster: f00dbfd16535dc31772103cf7bcb8e1c

[Anonym bruker]

.

 

Anonymous poster hash: 66b88...02a

[Anonym bruker]

.

 

Anonymous poster hash: 66b88...02a

Ville du veldig gjerne se denne gamle tråden igjen??

 

Anonymous poster hash: 72eb4...9fc

[Anonym bruker]

Pga at dere ikke har det bra sammen, ikke kommuniserer bra men er heller sure mot hverandre, ville du da kjempet for ekteskapet? Eller ville du latt det være fordi han har tatt sitt valg og du ikke ønsker å være med en mann som ikke ville være med deg?

 

Anonym poster: ab1ec3796335244204e27e06e211bae2

Jeg ville prøvd å finne ut av hvor gjennomtenkt det var. Mest sannsynlig ville det vært ganske gjennomtenkt. Så ville jeg spurt han om det var noe han tenkte jeg/vi kunne gjøre, eller om han var 100 % sikker. Hvis han var sikker ville jeg takket for tiden vi fikk sammen og latt han gå. Å trygle da og få han til å gi det en sjanse til selv om han ikke ville hadde skapt en ubalanse i maktforholdet som jeg ikke hadde villet leve med.

 

Anonymous poster hash: dfb88...f9c