Jeg er "redd" barn

[Anonym bruker]

Høres helt sykt ut, men jo eldre barnet mitt blir, jo mer går det opp for meg. Hun er nå fire.

 

Jeg har alltid vært av den typen som tar meg god tid med de andre barna ved levering og henting. Gir alltid et kompliment hvis noen har en fin kjole osv. Men jeg merker at jeg likevel ikke har så god kjemi med dem.

 

Jeg ble ertet i barnehage og det utviklet seg til mobbing på barne og ungdomsskole. Det snudde på videregående hvor jeg plutselig fikk en høy status. Nå er det akkurat som om jeg fryser til is i møte med de dominerende barna. Datteren min blir fryst ut av noen jenter, og jeg aner ikke hvordan jeg skal takle det.

 

Håper det forsvinner med mer erfaring.. Det er jo helt fjernt..

 

 

 

Anonym poster: 6d9c4107e5c151cabcea4d579540f32b

[Den perfekte mor, påan igjen]

Jeg skjønner litt hvordan du har det. Jeg har heller ikke noen kjempekjemi med ukjente barn, og jeg vet ikke hva jeg skal si til dem. Det er dritflaut om dem ikke svarer, og det gjør jo mange sjenerte barn ikke.

 

Men jeg liker heller ikke å prate med babyer. Når jeg er alene med dem går det greit, men jeg dikker ikke på dem med andre voksne tilstede.

 

Jeg har vel blitt litt bedre med årene, og takler de i samme alder som barna mine bedre enn de eldre barna. Hva skal jeg prate med en 12-13 åring om liksom? Hva om de synes jeg behandler dem barnslig?

[Gjest jule-Juliea]

Bare et tips ikke prat til de med tilgjort stemme. Prat de de som vanlige folk om vanlige ting.

 

Bare vær naturlig. De fleste barn liker best at man er seg selv kontra tilgjort og barnslig.