mammadalte menn

[Anonym bruker]

er det positiv eller negativ?

 

Er det noen som har opplevd og kan fortelle meg litt om det?

 

Anonym poster: ff41f3a333f0f44a4829d0e2bda6333e

[Anonym bruker]

Ikke veldig positivt.. Her snakket de sammen på tlf opptil fem ganger daglig. De visste alt om oss - hele tiden. Jeg satte ned foten til slutt, men fyren var vant til å få det som han ville hele tiden, så det viste seg at han var en bortskjemt unge som hadde fått sydd puter under armene hele tiden. Stilte ikke opp med barnet, gjorde bare de tingene han følte for selv, mammaen hadde tilgang til bankkontoer og overførte penger om det var lite, hun visste alt om utgifter, til og med ting jeg hadde betrodd han endte der. Og han var godt over 30. Sjarmerende?

 

Anonym poster: 17d912b42b6a6b9f6f1e241f709f65f0

[Anonym bruker]

Oi, takk for at du delte din erfaring....Hilsen HI

 

Flere???

 

Anonym poster: ff41f3a333f0f44a4829d0e2bda6333e

[Anonym bruker]

Negativt hvis det er din partner, positivt hvis det er din sønn.

 

Anonym poster: c9e992d9299ecf40d7186c601a9d25ef

[nerdybirdy]

på alle måter negativt! Superkjipt å være gift/samboer med en slik mann (se omtale over).

Og tenk om din sønn på 25+ foretrekker mamma fremfor kone og barn? Sier litt om hva man som foreldre har klart å fremavle......

[Anonym bruker]

Husker første samboeren min, han gikk bare i alt for trange olabukser så jeg kjøpte i gave til han et par veldig fine bukser som satt perfekt. Jeg sa fra at det var helt greit om han ikke ville bruke dem men om han ihvertfall prøvde de en dag og så om han likte de.

Men det var ikke før han ikke hadde annet rent at han prøvde en på, klaga fælt at det ikke var noe fine (takk skal du ha) så kom moren hans innom og fikk se de og skrøyt over hvor fine de var og hvor fin han var i de. Etter de bodde han i buksene omtrent.

 

Og om jeg ble irritert på noe så løp han til mamma, han snakka ikke med ho om noe av det men han søkte tilflukt hos mamma for å få høre om hvor flink han var og hvor fantastisk han var isteden for å måtte ta tak i noe som var et problem lenge.

 

Så har du min exmann som på vår bryllupsdag var mer opptatt av at moren hans skulle ha en flott dag og styra rundt ho en å ha noe å gjøre med meg som han nettopp hadde giftet seg med. Han gikk rundt og omtrent holdt ho i handa, forsikret seg om at hun hadde det hun trengte også videre.

Dama er fullstendig oppegående, stå på person som ikke trenger noen til å se etter ho,

Jeg derimot var syk etter et vanskelig svangerskap og satt med en liten baby som skulle ammes hver time på grunn av lav vekt.

hver gang han var rundt moren ble han et lite barn som bare ønsket mammas oppmerksomhet og få høre at han var flink osv.

For å si det slik jeg vurderte skilsmisse på bryllupsnatta.

Men holdt ut noen år til

 

Veldig fint om en framtidig kjæreste har et godt forhold til sine foreldre men ikke en mammadalt aldri aldri aldri igjen

 

 

Anonym poster: d96a5ed00a106b7d226a6ce9f268550b

[Anonym bruker]

Da trenger jeg virkelig hjelp!!!

 

Hvordan unngår jeg at mine barn blir mammadalt??? De er i skolealder nå, men er redd for at de skal bli mammadalt. De har vært sammen med meg hele tiden fra starten av.

 

Har ikke satt de bort til noen andre da jeg ikke stoler på min egen familie...

 

Anonym poster: ff41f3a333f0f44a4829d0e2bda6333e

[Elsker livet]

De er ennå barn, så du har god tid. Men det er viktig at de får utvikle seg til å bli selvstendige. Det klarer du alene selv om de henger sammen meg deg mye av tiden. La de få utfordringer og tenke selv.

[Elina]

Det er ikke noe positivt med mammadalter. Men ikke noe kult heller om mannen snakker og behandler moren stygt.

[Mama Christmas]

Enig med Elsker Livet. Du må la barna få utfolde seg og prøve seg på ting og små utfordringer. Det er positivt at de ser deg som en støtteperson og at dere har et godt og nært forhold, men det er viktig at de får lærdommen som kreves for å kunne ta vare på seg selv når de blir voksne. Det er vel fort det som blir forskjellen på mammadalter og selvstendige barn, og noe av ansvaret vi har som foreldre er å lære barna våre nettopp det - at de kan klare seg selv en dag.

 

Når vi mestrer utfordringer ser vi at vi er selvstendige, og det er sunt. Men det er også sunt å ha en forelder man kan komme til uansett, og hvor man alltid finner støtte og råd. Vi skal veilede og støtte, men ikke overbeskytte. Vi har tross alt barna våre bare "til låns" i noen år, de skal selv få utvikle seg til å bli sine egne individer.

 

Det blir en balansegang, og du finner selv den balansen du føler er rett. Det klarer du nok veldig fint

[Anonym bruker]

Takk for gode råd Ikke lett å oppdra barn, men godt å ha de også

 

Hilsen Hi

 

Anonym poster: ff41f3a333f0f44a4829d0e2bda6333e