Dere med egoistiske menn.

[Elsker livet]

Hva tenkte dere når dere flyttet sammen eller forpliktet dere til hverandre på en eller annen måte? Lagde dere ikke en avtale på det praktiske og økonomiske først? Eller tenkte dere at det ville gå seg til, ta det etterhvert?

 

Jeg hadde bare kjent mannen min ca. ett år når vi giftet oss og jeg flyttet langt bort fra mitt hjemsted for å dele livet med han. Men alt rundt det økonomiske, å få barn og evt. tanker om antall og hvordan hver av oss skal bidra i det praktiske var vi enige om før det. Vi hadde på en måte en muntlig kontrakt av hva som er forventet fra begge to. Denne holder vi oss forsatt til og begge syns det fungerer bra. I hovedsak er det en ting som må være til stedet for at det skal fungere, og det er at mannen setter kone og barn før egne behov.

 

Er det ikke normalt å snakke om slike ting i fasen en blir kjent?Før en forplikter seg, flytter sammen, har sex og lager barn? Det må da være forferdelig ubehagelig å være så usikker når man ikke på forhånd har snakket om hvordan man skal håndtere slike ting. Ikke kunne snakke om ting før det allerede har blitt et problem. Er det kanskje slik at man ikke tørr stille krav i den fasen man blir kjent? Hva tenker dere?

[BellaSuz]

Jo helt klart at man før ha pratet om forventninger til hverandre før man flytter sammen, og man må gjerne ha en gjensidig muntlig kontrakt.... Men hva gjør man når den ene parten velger å bryte kontrakten da? Gå bort i fra de løftene man har gitt?

Man har i mellomtiden fått barn som knytter dn sammen, det er ikke enkelt å "bare gå" eller "hive han på huet og ræva ut".

Man går der og vet ikke sin arme råd og merker at frustrasjonen bare bygger seg opp!

Alt er ikke like enkelt som du skriver HI, selv om jeg er fullstendig enig i at det er veldig fornuftig fremgangsmåte:-)

[BellaSuz]

Jo helt klart at man BØR ha pratet om

[nerdybirdy]

Synes dette er et patetisk innlegg!

 

Hvordan føles det å skue ned på alle andre fra din høye "moralske" hest?

[Elsker livet]

Nei, det er selvsagt ikke like enkelt når den ene bryter "den muntlige kontrakten". Men de situasjonene her inne som handler om egoistiske menn virker det som om de skriver reglene etterhvert. Den med mest penger og størst sko skriver reglene, selv om reglene er lite elskverdige eller rettferdige.

[Anonym bruker]

Hva tenkte dere når dere flyttet sammen eller forpliktet dere til hverandre på en eller annen måte? Lagde dere ikke en avtale på det praktiske og økonomiske først? Eller tenkte dere at det ville gå seg til, ta det etterhvert?

 

Jeg hadde bare kjent mannen min ca. ett år når vi giftet oss og jeg flyttet langt bort fra mitt hjemsted for å dele livet med han. Men alt rundt det økonomiske, å få barn og evt. tanker om antall og hvordan hver av oss skal bidra i det praktiske var vi enige om før det. Vi hadde på en måte en muntlig kontrakt av hva som er forventet fra begge to. Denne holder vi oss forsatt til og begge syns det fungerer bra. I hovedsak er det en ting som må være til stedet for at det skal fungere, og det er at mannen setter kone og barn før egne behov.

 

Er det ikke normalt å snakke om slike ting i fasen en blir kjent?Før en forplikter seg, flytter sammen, har sex og lager barn? Det må da være forferdelig ubehagelig å være så usikker når man ikke på forhånd har snakket om hvordan man skal håndtere slike ting. Ikke kunne snakke om ting før det allerede har blitt et problem. Er det kanskje slik at man ikke tørr stille krav i den fasen man blir kjent? Hva tenker dere?

 

Jeg og min ex hadde også snakket om alt var enige (trodde jeg)

Og ting funka i de to årene før vi fikk barn, da trodde han at jeg ikke kom til å gå fordi jeg aldri i verden ville at mine barn skulle ha skilte foreldre.

Så da gled han mer og mer over til å drite i alt vi hadde avtalt.

Etter bruddet innrømmet han at han hadde regnet med fra starten at så fort vi fikk barn så kunne han bare slakke ned og la meg ta all jobben fordi jeg ikke tok lett på skillsmisse, spesielt ikke med barn i bildet. Han hadde med andre ord bare jattet med meg

 

Anonym poster: e92d27b5196d085ab75c7b4fdef91ed0

[Frenzia]

Nei, det er selvsagt ikke like enkelt når den ene bryter "den muntlige kontrakten". Men de situasjonene her inne som handler om egoistiske menn virker det som om de skriver reglene etterhvert. Den med mest penger og størst sko skriver reglene, selv om reglene er lite elskverdige eller rettferdige.

 

Det er på en måte det som er den egoistiske natur, å bryte avtaler til sin egen fordel. Og så er det også den egoistiske natur å velge seg partnere som lar seg utnytte. Så det er ikke slik at det er offeret som "velger" sin egoistiske partner, og dermed "velger" å bli i et destruktivt forhold. De er blitt lokket i en felle av en idiot. Og feller er det ikke alltid så lett å komme seg ut av.

[Elsker livet]

Synes dette er et patetisk innlegg! Hvordan føles det å skue ned på alle andre fra din høye "moralske" hest?

 

Det var ikke meningen å få det til å høres slik ut. Jeg bare lurer på hvor/når det har gått galt.

[magica fra tryll]

Livet byr på overraskelser og utfordringer underveis. Jeg trodde jeg hadde funnet drømmemannen og skutt gullfuglen i mitt første ekteskep. Både mannen og forholdet ble noe helt annet etter en stund. Det er det man får erfaring og ydmykhet fra. Ville ikke vært uten denne erfaringen. Det er vel det som har lært meg mest og gitt meg mest styrke til å ta vare på meg selv i livet.

[Gjest Sekretøsa]

Ingen kan vel forutsi hvordan livet blir etter man har fått barn. Når jeg fikk barn med min eks husker jeg han sa "Du har forandret deg så mye etter at xxx kom du. Blitt så voksen liksom".... Eh, ja. Tror det er helt normalt.

Skal sies at jeg var 19 når vi fikk barn, men det gjør jo noe med en . Han klarte ikke å forholde seg til at jeg var voksen, selvom han var 5 år eldre enn meg...