Noen som har vært utbrent her?

[Anonym bruker]

Jeg lurer på om jeg er det. Har gått på akkord med meg selv i alle år, hatt mye angst og depresjoner, men har likevel jobbet fullt og fått to tette barn.

Etter at jeg ble sykmeldt pga en forbigående sykdom for noen måneder siden, så smalt det virkelig. Kroppen måtte slappe av og jeg har fått kraftig angst, aldri hatt det sånn før. Er i tillegg så tungt deprimert som jeg aldri har vært før. Er ubeskrivelig trøtt og slapp, muskelsmerter hele tiden, irritabel og har ingen lunte i det hele tatt. Har flere ganger den siste tiden brent av på ungene, også offentlig når ene har tøyd strikken altfor langt:-(

Dette plager meg sånn og jeg gråter hver dag pga min dårlige samvittighet.

Sover flere timer på dagtid hver dag, men føler meg like tappet for energi når jeg våkner. I tillegg har jeg en annen fysisk lidelse som jeg ikke kan ta medisin mot, så smertene sliter meg ut.

Er så dypt fortvilet at jeg aner ikke hvor jeg skal begynne.

Er alenemor og bf jobber mye borte. Skjuler det så godt jeg kan for barna.

Gråter aldri foran dem og gir alt jeg har når jeg er sammen med dem.

Sier unnskyld og snakker med dem hvis det har vært noe.

 

Har isolert meg helt fra venner, orker nesten ikke å snakke i telefonen.

Det blir for slitsomt. Etter en time med julegaveshopping måtte jeg kaste inn håndkleet i dag, da var jeg helt utmattet, måtte bare hjem og sove..

 

Noen som har vært der og kan fortelle meg at det blir bedre?

Er angst og depresjon symtomer på utbrenthet?

 

Anonym poster: f148d7c960cd8e6ec45b738d85eceb81

[Hildemor fra vest]

Har selv vært plaget med panikkangst og depresjoner i perioder av livet Dette har inntruffet i etterkant av perioder og hendelser i livet hvor jeg har gått på akkord med meg selv over lengre tid. Om det kalles UTBRENT eller noe annet skal jeg ikke si sikkert. Men UTSLITT føler man seg definitivt. Jeg har prøvd anti antidepressiva i perioder hvor det har vært som aller verst. Nå bruker jeg ingenting og har bestemt meg for å tvinge meg selv til å roe ned tempoet. Det kan skje mye uforutsett i livet selvfølgelig men noen bevisste valg er viktig og bestemme seg for og ta være på seg selv

[Anonym bruker]

Har aldri hatt den diagnosen, men innlegget ditt er som å lese om meg selv.

Er så trøtt og sliten, kjennes ut som jeg kan sove flere døgn. Har to tette små og en litt større. Lunta er kort her også, men heldigvis ikke hele tiden.

Siste halvannen mnd har jeg hatt flere forkjølelse, oppkast og diaré. Får ALT som ungene drar med fra barnehagen.

 

Sexlivet er ikkeeksisterende og krangler mye med mannen min. Å gå på jobb er mer et ork enn glede.

 

Var hos lege i går og fikk tatt all verdens blodprøver. Får se hva de viser.

 

Anonym poster: c807ac96ff5adec56b0898531c4328de