Føler at jeg kaster bort livet mitt!

[Anonym bruker]

Eller ikke kaste det bort, har jo 3 nydelig barn! Men har ikke utdanning, og det er så mye jeg vil! Og jeg er ganske smart, høg iq, og suger til meg kunnskap! Er så mye jeg er interessert i, og som jeg vil kunne mer om. F.eks medisin eller fysikk... Men har elendige karakterer fra vidergående, og nå har jeg bare ikke tid til å ta noe utdanning! Er avhengig av full jobb, så da må det bli på kveldstid, men vil jo ha tid med barna mine..

 

Har jo tatt opp igjen noen av fagene, men mangler norsk og naturfag. Skulle ønske jeg var like interessert i disse tingene når jeg gikk på vidergående.. Da kunne jeg studert videre og blitt noe jeg virkelig interesserer meg for.

 

Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, er bare så veldig frustrert for tida! Går ikke an å ta det opp med samboeren min en gang..

 

 

Anonym poster: 87fbf86843c40330be7c386e724a5d66

[Anonym bruker]

Jeg har det akkurat likt som deg! Har to små barn da. Har ingen utdanning, og ingenting å gå tilbake til. Vurderer å begynne på høgskole, bli ingeniør, men vet ikke om jeg kommer inn, dårlige karakterer fra videregående, og er redd jeg ikke klarer fullføre. Har jo stort lån som må betales, så har ikke råd til å feile. Blir deprimert av å gå hjemme, men får meg ikke til å sette minste jenta i bhg før hun blir to.

 

Anonym poster: 2e7ca5b6b029a903be9331b6265a5774

[Anonym bruker]

Ett fag om gangen til du har gode nok karakterer til å studere videre?

 

Det er jo snakk om å prioritere etter hvert. Altså, full jobb ift utdanning. Og du må jo ikke gjøre det neste år, du kan jo evt vente noen få år.

 

Men jeg synes det er rart at samboeren din ikke en gang vil diskutere det. Det er jo i hans interesse også at du er fornøyd med det du gjør. Har han fått prioritere sin utdanning, jobb og karriere? I så fall er det vel din tur. Hvis han ikke har hatt slike interesser burde det likevel ikke stoppe deg fra å ta utdanning.

Er man som familie innstilt på det så går det an å få til!

 

 

 

Anonym poster: c32ccf69ed5a83316f1db416b268d152

[Anonym bruker]

Samboeren har rett og slett ikke tro på meg. Han tror jeg er dum tydligvis!

 

Blir faktisk deprimert av å gå sånn! En meningsløs butikkjobb der jeg ikke har noe ansvar. Sitter bare og smiler og spør om kunden vil ha pose.. For et liv..

 

Har en ekstremt lærevillig 4.klassing da! Tror han er interessert i en del av de tingene jeg er, så han får grundige svar på alt han lurer på Og han sluker det jeg lærer han, og overrasker meg med å ta det frem når vi snakker om ting flere måneder etter!

 

Men nå er jeg 30.. Føler det er for sent..

 

Hi

 

Anonym poster: 87fbf86843c40330be7c386e724a5d66

[Anonym bruker]

Samboeren har rett og slett ikke tro på meg. Han tror jeg er dum tydligvis!

 

Blir faktisk deprimert av å gå sånn! En meningsløs butikkjobb der jeg ikke har noe ansvar. Sitter bare og smiler og spør om kunden vil ha pose.. For et liv..

 

Har en ekstremt lærevillig 4.klassing da! Tror han er interessert i en del av de tingene jeg er, så han får grundige svar på alt han lurer på Og han sluker det jeg lærer han, og overrasker meg med å ta det frem når vi snakker om ting flere måneder etter!

 

Men nå er jeg 30.. Føler det er for sent..

 

Hi

 

Anonym poster: 87fbf86843c40330be7c386e724a5d66

 

Det er da på ingen måte for sent selv om du er 30!

 

Hvis du er ferdig med studier til du er 40 så har du fremdeles 22-27 år igjen av yrkeslivet. Vil du mistrives i så mange år fremover?? Du har tross alt 32-37 år igjen av yrkeslivet ditt...

 

Det er ikke for sent hvis ikke du har bestemt deg for at det er det....

 

Anonym poster: c32ccf69ed5a83316f1db416b268d152

[Anonym bruker]

Samboeren har rett og slett ikke tro på meg. Han tror jeg er dum tydligvis!

 

Blir faktisk deprimert av å gå sånn! En meningsløs butikkjobb der jeg ikke har noe ansvar. Sitter bare og smiler og spør om kunden vil ha pose.. For et liv..

 

Har en ekstremt lærevillig 4.klassing da! Tror han er interessert i en del av de tingene jeg er, så han får grundige svar på alt han lurer på Og han sluker det jeg lærer han, og overrasker meg med å ta det frem når vi snakker om ting flere måneder etter!

 

Men nå er jeg 30.. Føler det er for sent..

 

Hi

 

Anonym poster: 87fbf86843c40330be7c386e724a5d66

 

Det er da på ingen måte for sent selv om du er 30!

 

Hvis du er ferdig med studier til du er 40 så har du fremdeles 22-27 år igjen av yrkeslivet. Vil du mistrives i så mange år fremover?? Du har tross alt 32-37 år igjen av yrkeslivet ditt...

 

Det er ikke for sent hvis ikke du har bestemt deg for at det er det....

 

Anonym poster: c32ccf69ed5a83316f1db416b268d152

 

Nei du har nok rett i det! :-)

 

Anonym poster: 87fbf86843c40330be7c386e724a5d66

[Anonym bruker]

Slutt å syte, start å jobbe!

Hvis du er så smart som du mener er det ikke mye lesing som skal til for å ta opp norsk og naturfag og å gode karakterer. Det er kke akurat vansklig pansum.

 

Ta det som privatist til våren og så kan du begynne å studere til høsten. Med studielån og helgejobb klarer dere det sikkert greit økonomisk.

 

 

Anonym poster: 0b348104e2bfab2095fa9ca30c84444b

[Anonym bruker]

Få fingeren ut.

 

Mannen min ansatte ei dame på 55 (ja femtifem!!!) som nettopp var ferdig med jus-studie, og hun var flink!

 

Anonym poster: 95edc6f732748bddd274287b97870ba6

[Anonym bruker]

Slutt å syte, start å jobbe!

Hvis du er så smart som du mener er det ikke mye lesing som skal til for å ta opp norsk og naturfag og å gode karakterer. Det er kke akurat vansklig pansum.

 

Ta det som privatist til våren og så kan du begynne å studere til høsten. Med studielån og helgejobb klarer dere det sikkert greit økonomisk.

 

 

Anonym poster: 0b348104e2bfab2095fa9ca30c84444b

 

Hoppet du over den delen der jeg skrev at vi er avhengig av fulltidsjobb? Har ikke sjangs! Jeg leser norsk når jeg har tid, men med full jobb og 3 barn er jeg totalt utslitt når de er i seng! Nå har jeg fri i morgen, så nyter litt alenetid, men det skjer en gang i måneden.. Pensumet er ikke vanskelig, men det er tid og penger jeg har for lite av! Det går så vidt rundt sånn vi har det nå, og vi har ikke stort hus og fancy biler altså!

 

Anonym poster: 87fbf86843c40330be7c386e724a5d66

[linniken]

Ta ett og ett fag- les skolefag; tenk på dette som en investering i deg selv.

Undersøk hva som skal til for å komme inn på ditt studie.

 

Hvis din mann ikke har tro på deg- overbevis ham; eller finn ut om du kan leve med en mann som ikke har troen på deg.

[Miamimom]

Slutt å syte, start å jobbe!

Hvis du er så smart som du mener er det ikke mye lesing som skal til for å ta opp norsk og naturfag og å gode karakterer. Det er kke akurat vansklig pansum.

 

Ta det som privatist til våren og så kan du begynne å studere til høsten. Med studielån og helgejobb klarer dere det sikkert greit økonomisk.

 

 

Anonym poster: 0b348104e2bfab2095fa9ca30c84444b

 

Hoppet du over den delen der jeg skrev at vi er avhengig av fulltidsjobb? Har ikke sjangs! Jeg leser norsk når jeg har tid, men med full jobb og 3 barn er jeg totalt utslitt når de er i seng! Nå har jeg fri i morgen, så nyter litt alenetid, men det skjer en gang i måneden.. Pensumet er ikke vanskelig, men det er tid og penger jeg har for lite av! Det går så vidt rundt sånn vi har det nå, og vi har ikke stort hus og fancy biler altså!

 

Anonym poster: 87fbf86843c40330be7c386e724a5d66

Hvis du er smart er det virkelig ikke noe problem å ta fag fra videregående selv om man jobber fullt. Jeg og mange andre har tatt videre - og etterutdanning på høgskole/ universet ved siden av jobb med små barn. Går så fint så :-)

[Anonym bruker]

Du får ikke lov en gang og si at det er for sent for deg å studere! Du er 30 år! Hvis du hadde vært i mine sko og fått en kronisk sykdom som gjør at du mest sannsynlig havner i rullestol om 5 år.. ja da kunne du kanskje fått lov og si det var for sent. Men som en frisk og oppegående 30 åring så nei.. Det er absolutt ikke for sent.

 

Go for it

 

Anonym poster: b10fda66cfa03856c847f3bf831dcaea