Anonym bruker Skrevet 12. desember 2012 #1 Skrevet 12. desember 2012 Han mener han ikke er far til meg og søsteren min mer (Hun er 14). Jeg har egentlig ventet på dette, men det gjør så vondt, han har i det siste bare kranglet og pratet dritt til oss begge. Men nå sier han at vi ikke lengre har en far. Jeg pratet med søsteren min idag om hun hadde snakket med pappa og får som svar: Om jeg har pratet med "Ola"?? Hun har altså byttet ut pappa med navnet hans. Jeg syns det er så forferdelig trist og vet ikke helt hvordan jeg skal takle dette.... *Utblåsning.. Anonym poster: e737ebb494159a4eac276a1fa7652bf0
Anonym bruker Skrevet 12. desember 2012 #2 Skrevet 12. desember 2012 hva har skjedd? om jeg kan spørre? Anonym poster: 139e8ebc32b077260e99fcb4266767ab
Jettanicole Skrevet 12. desember 2012 #3 Skrevet 12. desember 2012 Uff det høres jo helt grusomt ut... Føler på en måte at jeg forstår litt av dette her. Faren min har ikke sakt at han kutter oss ut, men han tar aldri kontakt med oss lenger etter at han har fått sin filipinske kone til Norge. Er alltid oss som må ta kontakt...ikke gidder han å komme på besøk heller. Har vært sånn i snart to år... Men håper du og din søster kommer dere igjennom dette her. Han faren deres er ikke mye til far siden han sier det til dere at han ikke vil ha kontakt...Lykke til:)
Anonym bruker Skrevet 12. desember 2012 #4 Skrevet 12. desember 2012 Moren vår gikk ifra han for 1 år siden, noe han ikke likte. Han har hele tiden vært en "skummel" mann for oss. Ganske kjeftete og vi gjorde alltid noe feil, var alltid i veien. Er også vår skyld (meg og 14 åringen) at moren vår gikk ifra han. (Hun gikk ifra han pga vold og trakassering) Han tenker ikke på at mye det han driver med mot mor går utover oss veldig mye og (spesielt 14 åringen som fortsatt bor hjemme). Så det som plager han er vel at hun har kommet seg videre (Nytt bosted og ny kjæreste) mens han fortsatt sitter å håper på at hun kommer hjem til han :/ Takk Anonym poster: 41f31737a40bb37b403a44e712de4d46
Gjest jule-Juliea Skrevet 12. desember 2012 #5 Skrevet 12. desember 2012 Uff han må jo slite med et eller annet. Har dere en stabil mor som støtter dere og er der for 14 åringen? Hva er utløseren for dette?
lille sprelle Skrevet 12. desember 2012 #6 Skrevet 12. desember 2012 Trist å høre, men det høres jo ut som han er en person dere ikke bør ha kontakt med da. Ta vare på søsteren din!
Nullstress;) Skrevet 12. desember 2012 #7 Skrevet 12. desember 2012 Skjønner veldig godt hvordan du har det Min biofar døde i 2006, men han var alltid bare pappa når han selv følte for det, ikke når broren min og jeg trengte det. Da kan døde fikk vi løggbøkene hans (han var sjømann,loggførte alt!) og der er broren min nevnt én gang, og jeg noen få ganger. Men ikke noe mer ennat han skriner: snakket med xxx i dag. Men hans nye kone og hennes to barn får MYE god og flott omtale, åååå som han bare eeelsker den familien. Uten dem, har han ingenting å leve for! Jeg har også en stefar. Men etter at han fikk seg ny dame, var ikke jeg og barna mine verdt så mye mer. Tre ganger har jeg vært innlagt på radiumhospitalet, og ikke en eneste gang ringte han meg... Da jeg fikk datteren min, skulle han egentlig komme på besøk, men avlyste det, for samboeren hans skulle sy gardiner til datteren sin! Jeg ringte han da han IGJEN glemte bursdagen til barnebarna sine,og sa at vi var ferdige med hverandre. Han svarte "til helvete med alle sammen" så jeg ønsket han lykke til i livet og la på... Men han prøver faktisk nå, har kjøpt julegaver til barna osv. Så får se hvordan dette går. Det er ingen god følelse. Både mamma og pappa er døde, så jeg var så takknemlig foa at jeg hadde stefaren min.... Men den gang ei... En stor klem til deg og søsteren din
Anonym bruker Skrevet 12. desember 2012 #8 Skrevet 12. desember 2012 Det er jo både "godt" og vondt dette. Han er jo faren vår, og vi er jo glade i han. Og det som er verst er å tenkte på at han muligens gråter eller har det veldig vondt men ikke vil innrømme det. Joda, vi har en mor som er stabil. Men mye går over på at nye typen og barna hans skal ha det bra, så både jeg og 14 åringen blir skyvd litt vekk... 2trollunger;) : Synd å høre. Må være veldig vondt! :/ Klem tilbake! Anonym poster: 41f31737a40bb37b403a44e712de4d46
Anonym bruker Skrevet 12. desember 2012 #9 Skrevet 12. desember 2012 Moren din gikk fra han pga vold og trakassering. Dere opplevde han alltid skummel pga han var kjeftete og skummel, dere var alltid i veien, han kjefter og prater dritt til dere. Han gir dere skylden for skilsmissen....... Seiøst, trenger dere virkelig han i livet deres?? Anonym poster: 4120f93dea3110309b1d7f5c0662e720
Anonym bruker Skrevet 12. desember 2012 #10 Skrevet 12. desember 2012 Trenger og trenger. Det er faren vår, vi er glade i han, og vil så klart ha kontakt... Jeg vet det er rart, men bekymringene og den delen at vi er glade i han uansett, er der jo. Anonym poster: 41f31737a40bb37b403a44e712de4d46
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå