Religion - å klamre seg fast til en forherligelse av tilværelsen?

[Anonym bruker]

Jeg tenker på det hver gang jeg må gå i kirken, noe jeg kun gjør hvis det er begravelse. Presten som står der å forherliger døden. Vi må ikke frykte, men klamre oss til gud eller jesus, ta i mot hånden og gå mot lyset. Der alt er så mye bedre.

 

For meg er dette en desperat tanke på å holde fast ved noe som ikke eksisterer for å kunne sørge legal. Gjør du som presten sier, har du ingenting å frykte. Da er døden og livet hellig og trygt. Du kommer til et lyst og herlig sted, mens jeg....jeg havner i helvete fordi jeg ikke hører etter.

 

Jeg deler altså ikke kirkens syn på livet og døden, og jeg går kun i kirken hvis jeg må i en begravelse. Grunnen er at den døde stort sett ikke velger selv om han/hun ønsker en kirkelig eller borgerlig gravferd. Jeg møter ikke opp i bryllup, ikke konfirmasjon og i allefall ikke barnedåp. Barnedåp er jeg totalt i mot, og jeg mener at barn skal få velge selv om de vil stå som medlemmer i et trossamfunn. Et valg de kan gjøre når de er gamle nok til å stå for valget selv.

 

Og før noen begynner å mase om julefeiring, vi feirer ikke jul pga det kristne budskapet som kirken fikk innlemmet i julefeiringen. Vi feirer jol, en hedensk/norrøn tradisjon med røtter langt tilbake, før kristendommen fikk fotfeste i landet.

 

Jeg respekterer at folk har ulik tro, og for meg betyr det ingenting om du er kristen, hindu, muslim eller jøde. Jeg lever under mottoet "Alle mennesker er like mye verdt", men vær så snill, ikke forlang at jeg kommer i barnedåp eller bryllup. Jeg orker ikke denne herlige, fantastiske åpenbaringen gud og jesus er.

 

Amen!

 

Anonym poster: 2caa4cf995ee2f0e7f44190208ecc3a9

[Elsker livet]

Jeg respekterer at du ikke vil ta i mot Gud og jeg respekterer også at du ikke vil komme i barnedåp, bryllup eller konfirmasjon. Jeg har også blitt litt motstander av barnedåp, men våre barn er døpt pga. vi var litt usikre hva som var riktig.

[Anonym bruker]

Det er fint at du har tatt et standpunkt for din egen del. Personlig ville jeg nok ha møtt opp på denne typen sermonier dersom det gjaldt folk i min nære krets for deres skyld.

Tilhører ikke kirken selv, men går i barnedåper, bryllup osv og hadde gjort det hvis jeg ble bedt i en sermoni i et annet trosamfunn jeg ikke tilhørte også.

 

Anonym poster: a1a4b2605d9eaf7273cfe6bf097a11a5

[Anonym bruker]

Jeg tenker mye av det samme som deg, men jeg går i barnedåp og bryllup. Ikke for å høre på presten, men for å overvære noe som er viktig for noen som er viktige for meg, og som gjerne vil ha meg til stede til tross for at de kjenner til mitt standpunkt.

 

Men enhver må få velge hva som er riktig for seg.

 

Anonym poster: aad8b8cb92c4c1e37a3dd65a01ceaf60

[Berta_78]

Utrolig sært! Jeg deler ditt syn på kirken, men det skal jo ikke gå utover dem som mener noe annet enn meg. Når mennesker jeg er glad i inviterer meg til å bevitne de viktigste hendelsene i livene sine, kommer jeg selvfølgelig uavhengig av hvordan de ønsker å feire dem.

[Anonym bruker]

Det må være noen underlige begravelser du har gått i. I de jeg har vært så har presten snakket om livet til den avdøde. Kan ikke huske noe om noen klamring.

 

For meg handler det like mye om det livet vi lever nå som det etterpå. Det handler om å leve så godt en kan, ha det bra uten å såre andre. Ønsket om en mer rettferdig fordeling av godene her på jorda.

 

 

 

Anonym poster: f721130f2934c4461f24d1386ef86c98

[Anonym bruker]

Jeg er enig med deg et stykke på vei, men jeg gjør meg ikke til en dommer over andres valg ved å ikke møte opp i bryllup e.l. som jeg blir invitert i.

Min mening teller ikke i sånne sammenhenger, men respekten for valgene mine nærmeste tar.

Ber de meg derimot være fadder sier jeg nei.

De kravene greier jeg ikke etterfølge, men jeg kan være en ressursperson i barnets liv på en annen måte enn å knytte meg til det via religionen.

 

 

Anonym poster: e5f35bf2860639043251f9da021d6d91

[Anonym bruker]

Føler ikke akkurat at jeg forherliger død eller klamrer meg desperat til tanken om et liv etter døden fordi jeg er kristen... Jeg ble ikke kristen fordi jeg var redd for å dø - døden og det som kommer etterpå tenker jeg i det hele svært lite på - men fordi jeg tror på Gud. Enkelt og greit.

 

Tror de færreste kristne vil forkaste livet her på jorden, men samtidig tror vi også at det er så mye mer i vente etterpå. Slik jeg oppfatter det, driver ikke prestene i begravelser med forherligelse av døden, men trekker frem at livet slutter ikke her. Døden er forferdelig trist, men det er (for meg) godt å kjenne at den er ikke slutten.

 

For øvrig har jeg ingen problemer med å godta at andre mener noe annet, og gir uttrykk for det - på samme måte som jeg forventer at andre godtar det jeg står for. Respekt går begge veier.

 

Anonym poster: c45ac8452d21133823a150dbc5869759

[Anonym bruker]

Jeg skulle gjerne gått barnedåp, konfirmasjon og bryllup for å feire mine venner og min familie, men det blir ikke aktuelt pga alle talene om gud og himmelen. Men jeg kommer alltid i selskapet etter gudstjenesten da. Heldigvis aksepterer folk det

 

HI

 

Anonym poster: 2caa4cf995ee2f0e7f44190208ecc3a9

[Leb76]

Jeg respekterer at du ikke vil ta i mot Gud og jeg respekterer også at du ikke vil komme i barnedåp, bryllup eller konfirmasjon. Jeg har også blitt litt motstander av barnedåp, men våre barn er døpt pga. vi var litt usikre hva som var riktig.

Jeg bare spør fordi jeg er nysgjerrig: hvorfor har du blitt motstander av barnedåp?

Jeg trodde det var "riktig" måte å gjøre det på når man er kristen.

[LillaGorilla♥♥]

Jeg respekterer at du ikke vil ta i mot Gud og jeg respekterer også at du ikke vil komme i barnedåp, bryllup eller konfirmasjon. Jeg har også blitt litt motstander av barnedåp, men våre barn er døpt pga. vi var litt usikre hva som var riktig.

Jeg bare spør fordi jeg er nysgjerrig: hvorfor har du blitt motstander av barnedåp? Jeg trodde det var "riktig" måte å gjøre det på når man er kristen.

Det har vel med valgfrihet å gjøre. Mange mener at man skal VELGE å bli døpt, at det å tro, det å hengi seg til Gud/Jesus, er noe man må velge å gjøre. Et lite barn kan ikke ta det valget.

 

Forøvrig står det ingenting om barnedåp i bibelen.

 

Dessuten tror mange at barn uansett er velkommen inn i Guds Rike, ref Jesu ord; "La de små barn komme til meg, for Guds Rike hører slike til".

Ergo trenger barna ikke døpes for å få komme til Himmelen. (Før trodde man jo at barn som døde uten å bli døpt havnet i Helvete, og de ble også begravet i uvigslet jord..).

Endret 12. desember 2012 av Lillejuleeva