Gå til innhold

Overnattingssamvær med en bf som barnet ikke kjenner???!


Anbefalte innlegg

Skrevet

Bf har sett ungen gjennomsnittlig 4 timer hver 3 til 4 uke siden hun var 3 mnd. Hun er sjenert og blyg når hun ser han, men etter ett kvarters tid syns hun det er greit. Ikke superstas, men greit. Han kan være litt alene med henne og det syns hun også er greit. Hun kaller han "pappa" som hun også gjør til mennene i Bhg, fremmede menn på butikken osv. Så hun skjønner ikke konseptet "pappa" ennå. Hun er akkurat blitt 2 år, og har ikke så utviklet språk at hun kan fortelle meg hvordan hun har hatt det.

 

Faren vil ha henne på overnatting i går og er veldig pushy og utolmodig. Han bor ett par timer unna. Han tror jeg ønsker å være vanskelig, men jeg vil bare at hun skal føle seg trygg. Jeg ønsker at hun skal ha en pappa og jeg "vet" han er god mot henne, selv om han behandler meg som dritt. Men slik hun kjenner han i dag, kunne jeg likesågodt gitt henne til naboen for overnatting. Jeg mener vi må vente til hun kjenner han bedre og har mer språk.

Er det noen som har vært i samme situasjon som kan fortelle meg hvordan de har gjort det?? Gikk det bra? Positive/negative erfaringer?? Jeg er kjempestressa for dette her!!! :(

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg har full forståelse for at du gruer deg til å sende bort 2-åringen din. Helt naturlig at du er bekymret for barnet ditt. Det er nå bare slik vi damer ofte er skrudd sammen,-vi ønsker kontroll. Samtidig så er det pappaen til barnet ditt dette er snakk om. Så lenge du ikke har noe mistanke til at han ikke tar seg av barnet på tilfredstillende så må du nesten gi litt slipp på barnet. For at de to skal kunne bli bedre kjent så må de tilbringe tid sammen ikke sant. Jeg har 4 barn selv og et lite barnebarn. Barnebarnet mitt som nå har blitt 1 år har siden han var 4 mnd vært hos pappaen sin og hans familie annenhver helg. I begynnelsen synes både mammaen og jeg som mormor at det var grusomt. Men det blir en vane, og som sagt så lenge vi kan være trygge på at barnet har det bra så er det viktig at barnet får bli kjent med sin egen pappa. Gode tanker fra meg on at dette løser seg til det beste for dere alle.

Skrevet

Ring familievernskontoret og be om en samtale så kan du få råd. Tror de ikke vil anbefale at hun skal overnatte der når hun nesten ikke kjenner han. barn under 3år skal ikke ha overnattingsamvær med mindre de er trygge på det selv. samvær skal trappes opp før en evt overnatting så da må han se henne oftere på dagen først.

 

Anonym poster: bfd499a614e348ff351d721f8f82e8d4

Skrevet

Jeg har full forståelse for at du gruer deg til å sende bort 2-åringen din. Helt naturlig at du er bekymret for barnet ditt. Det er nå bare slik vi damer ofte er skrudd sammen,-vi ønsker kontroll. Samtidig så er det pappaen til barnet ditt dette er snakk om. Så lenge du ikke har noe mistanke til at han ikke tar seg av barnet på tilfredstillende så må du nesten gi litt slipp på barnet. For at de to skal kunne bli bedre kjent så må de tilbringe tid sammen ikke sant. Jeg har 4 barn selv og et lite barnebarn. Barnebarnet mitt som nå har blitt 1 år har siden han var 4 mnd vært hos pappaen sin og hans familie annenhver helg. I begynnelsen synes både mammaen og jeg som mormor at det var grusomt. Men det blir en vane, og som sagt så lenge vi kan være trygge på at barnet har det bra så er det viktig at barnet får bli kjent med sin egen pappa. Gode tanker fra meg on at dette løser seg til det beste for dere alle.

Sende bort en 4 mnd baby annen hver helg?

Det er da ikke bra i det hele tatt.

Ikke mye tanke på barnet der.

 

Anonym poster: 787fd9f11dd9fc6aaab52dc318baa091

Skrevet

Bf har sett ungen gjennomsnittlig 4 timer hver 3 til 4 uke siden hun var 3 mnd. Hun er sjenert og blyg når hun ser han, men etter ett kvarters tid syns hun det er greit. Ikke superstas, men greit. Han kan være litt alene med henne og det syns hun også er greit. Hun kaller han "pappa" som hun også gjør til mennene i Bhg, fremmede menn på butikken osv. Så hun skjønner ikke konseptet "pappa" ennå. Hun er akkurat blitt 2 år, og har ikke så utviklet språk at hun kan fortelle meg hvordan hun har hatt det.

 

Faren vil ha henne på overnatting i går og er veldig pushy og utolmodig. Han bor ett par timer unna. Han tror jeg ønsker å være vanskelig, men jeg vil bare at hun skal føle seg trygg. Jeg ønsker at hun skal ha en pappa og jeg "vet" han er god mot henne, selv om han behandler meg som dritt. Men slik hun kjenner han i dag, kunne jeg likesågodt gitt henne til naboen for overnatting. Jeg mener vi må vente til hun kjenner han bedre og har mer språk.

Er det noen som har vært i samme situasjon som kan fortelle meg hvordan de har gjort det?? Gikk det bra? Positive/negative erfaringer?? Jeg er kjempestressa for dette her!!! :(

 

Ja, hun bør kjenne ha bedre og han må være med på en opptrapping. Forlang en opptrappingsplan av han og bestill deretter time hos FVK. Å sende fra seg barn som ikke kjenner den andre parten kan skape utrygghet!

 

Ville ikke hørt etter rådet her oppe fra hun som mener det er ok å sende et barn på 4 mnd på samvær annenhver helg. Det strider mot alt som anbefales.

 

Anonym poster: 2e310ef7db8c5807ec91c3582d035b0f

Skrevet

Jeg har full forståelse for at du gruer deg til å sende bort 2-åringen din. Helt naturlig at du er bekymret for barnet ditt. Det er nå bare slik vi damer ofte er skrudd sammen,-vi ønsker kontroll. Samtidig så er det pappaen til barnet ditt dette er snakk om. Så lenge du ikke har noe mistanke til at han ikke tar seg av barnet på tilfredstillende så må du nesten gi litt slipp på barnet. For at de to skal kunne bli bedre kjent så må de tilbringe tid sammen ikke sant. Jeg har 4 barn selv og et lite barnebarn. Barnebarnet mitt som nå har blitt 1 år har siden han var 4 mnd vært hos pappaen sin og hans familie annenhver helg. I begynnelsen synes både mammaen og jeg som mormor at det var grusomt. Men det blir en vane, og som sagt så lenge vi kan være trygge på at barnet har det bra så er det viktig at barnet får bli kjent med sin egen pappa. Gode tanker fra meg on at dette løser seg til det beste for dere alle.

 

selv om han tross alt er faren betyr ikke det at hun kjenner faren.

Faren må jo og gjøre en innsats for at det skal gå bra.

 

Tror ikke du ville sendt vekk ditt barn til en mann barna dine ikke kjente spesielt. Barnet vet ikke at de er i familie derfor går det helt fint.

 

 

Men HI jeg ville tatt en tur til fvk egentlig. De prøve å hjelpe selv om de ofte ikke har barnets beste i tankene noe de skal.

 

har pratet med forskjellige og er litt overrasket over meningene til noen av de..

 

Anonym poster: b3d822b5f6439a946a5b08272e69b5d4

Skrevet

Er i samme situasjon som deg, bare at barnet ikke har fylt 1 år enda. Her har vi hatt store trøbbel med en barnefar som ikke har tatt hensyn til barseltid, amming eller babyens rytme i det hele tatt. For å gjøre en lang historie kort, så ble jeg rådet til samværsnekt av både fvk og advokat. Nå er vi igjen igang med samvær og at ungen skal bli kjent med far. Målet er at vi kan prøve overnattingssamvær når barnet er trygg og kjent med far og alder og modenhet tilsier at det er greit. Pga tankeløs påtrenging fra far har jeg valgt at alt skal gå gjennom fvk og alle avtaler skal være nedskrevet for å unngå tull. Jeg kommer aldri til å sende ungen til en som ungen ikke kjenner, for som flere skriver kan det forårsake utrygghet hos barnet. Snakk med helsesøster og fvk før dere avgjør noe, spesielt iforbindelse med overnatting med en person ungen ikke kjenner/er trygg på. Det er mitt råd.

Skrevet

Jeg synes faktisk ikke det høres ille ut jeg. Det dreier seg om en natt og hun har truffet mannen mange ganger. Jeg har da selv passet unger på samme alder en natt, da de var på samme alder, uten å kjenne dem noe bedre. Det var ingen som syntes det var rart når foreldrene skulle i bryllup ol.

 

Eldste datteren min overnattet også hos tanten sin en natt da hun var ca 2. Da hadde tanten bodd i utlandet siden før jenta ble født til et par mnd før overnattingen. De kjente hverandre derfor ikke så godt. Tenkte aldri på at det var noe galt heller.

 

Anonym poster: c4e0bc9a9ff3767d4d9bb91ed2e0af40

Skrevet

Jeg har full forståelse for at du gruer deg til å sende bort 2-åringen din. Helt naturlig at du er bekymret for barnet ditt. Det er nå bare slik vi damer ofte er skrudd sammen,-vi ønsker kontroll. Samtidig så er det pappaen til barnet ditt dette er snakk om. Så lenge du ikke har noe mistanke til at han ikke tar seg av barnet på tilfredstillende så må du nesten gi litt slipp på barnet. For at de to skal kunne bli bedre kjent så må de tilbringe tid sammen ikke sant. Jeg har 4 barn selv og et lite barnebarn. Barnebarnet mitt som nå har blitt 1 år har siden han var 4 mnd vært hos pappaen sin og hans familie annenhver helg. I begynnelsen synes både mammaen og jeg som mormor at det var grusomt. Men det blir en vane, og som sagt så lenge vi kan være trygge på at barnet har det bra så er det viktig at barnet får bli kjent med sin egen pappa. Gode tanker fra meg on at dette løser seg til det beste for dere alle.

Sende bort en 4 mnd baby annen hver helg?

Det er da ikke bra i det hele tatt.

Ikke mye tanke på barnet der.

 

Anonym poster: 787fd9f11dd9fc6aaab52dc318baa091

Eeh hva er galt med det? Kan ikke pappaen til barnet og hans familie (bestemor og bestefar til barnet) ta seg like godt av gutten når mammaen har sluttet og amme? Gi meg en god grunn til at det ikke er forsvarlig?

Skrevet

Jeg har full forståelse for at du gruer deg til å sende bort 2-åringen din. Helt naturlig at du er bekymret for barnet ditt. Det er nå bare slik vi damer ofte er skrudd sammen,-vi ønsker kontroll. Samtidig så er det pappaen til barnet ditt dette er snakk om. Så lenge du ikke har noe mistanke til at han ikke tar seg av barnet på tilfredstillende så må du nesten gi litt slipp på barnet. For at de to skal kunne bli bedre kjent så må de tilbringe tid sammen ikke sant. Jeg har 4 barn selv og et lite barnebarn. Barnebarnet mitt som nå har blitt 1 år har siden han var 4 mnd vært hos pappaen sin og hans familie annenhver helg. I begynnelsen synes både mammaen og jeg som mormor at det var grusomt. Men det blir en vane, og som sagt så lenge vi kan være trygge på at barnet har det bra så er det viktig at barnet får bli kjent med sin egen pappa. Gode tanker fra meg on at dette løser seg til det beste for dere alle.

Sende bort en 4 mnd baby annen hver helg?

Det er da ikke bra i det hele tatt.

Ikke mye tanke på barnet der.

 

Anonym poster: 787fd9f11dd9fc6aaab52dc318baa091

Eeh hva er galt med det? Kan ikke pappaen til barnet og hans familie (bestemor og bestefar til barnet) ta seg like godt av gutten når mammaen har sluttet og amme? Gi meg en god grunn til at det ikke er forsvarlig?

 

når barnet ikke kjenner far, du stoler ikke på far muligens har ikke far stilt noe opp...ville du sendt barnet ditt på overnatting?

 

Anonym poster: b3d822b5f6439a946a5b08272e69b5d4

Skrevet
Jeg har full forståelse for at du gruer deg til å sende bort 2-åringen din. Helt naturlig at du er bekymret for barnet ditt. Det er nå bare slik vi damer ofte er skrudd sammen,-vi ønsker kontroll. Samtidig så er det pappaen til barnet ditt dette er snakk om. Så lenge du ikke har noe mistanke til at han ikke tar seg av barnet på tilfredstillende så må du nesten gi litt slipp på barnet. For at de to skal kunne bli bedre kjent så må de tilbringe tid sammen ikke sant. Jeg har 4 barn selv og et lite barnebarn. Barnebarnet mitt som nå har blitt 1 år har siden han var 4 mnd vært hos pappaen sin og hans familie annenhver helg. I begynnelsen synes både mammaen og jeg som mormor at det var grusomt. Men det blir en vane, og som sagt så lenge vi kan være trygge på at barnet har det bra så er det viktig at barnet får bli kjent med sin egen pappa. Gode tanker fra meg on at dette løser seg til det beste for dere alle.
selv om han tross alt er faren betyr ikke det at hun kjenner faren. Faren må jo og gjøre en innsats for at det skal gå bra. Tror ikke du ville sendt vekk ditt barn til en mann barna dine ikke kjente spesielt. Barnet vet ikke at de er i familie derfor går det helt fint. Men HI jeg ville tatt en tur til fvk egentlig. De prøve å hjelpe selv om de ofte ikke har barnets beste i tankene noe de skal. har pratet med forskjellige og er litt overrasket over meningene til noen av de.. Anonym poster: b3d822b5f6439a946a5b08272e69b5d4
En far har ingen automatisk eller direkte rett til å se sitt eget barn. Der er det mange faktorer som kan være avgjørende om det i det hele tatt er forsvarlig. Men i dette tilfellet forsto jeg det slik at faren var en oppegående mann som var i stand til å ta seg av barnet. At mor og far ikke har verdens beste kjemi lenger etter å ha gått fra hverandre er en ting men det er viktig å legge bak seg når det gjelder å fordele omsorgen for felles barn! Jeg har vært gift en gang tidligere og etter bruddet måtte jeg legge mine følelser til side og la rettferdigheten råde. Vårt felles barn hadde samvær med mannen som jeg skilte meg fra og jeg ikke kunne fordra lenger.

Nå i dag har vi alle en god tone, no hard feelings!

Skrevet
Jeg har full forståelse for at du gruer deg til å sende bort 2-åringen din. Helt naturlig at du er bekymret for barnet ditt. Det er nå bare slik vi damer ofte er skrudd sammen,-vi ønsker kontroll. Samtidig så er det pappaen til barnet ditt dette er snakk om. Så lenge du ikke har noe mistanke til at han ikke tar seg av barnet på tilfredstillende så må du nesten gi litt slipp på barnet. For at de to skal kunne bli bedre kjent så må de tilbringe tid sammen ikke sant. Jeg har 4 barn selv og et lite barnebarn. Barnebarnet mitt som nå har blitt 1 år har siden han var 4 mnd vært hos pappaen sin og hans familie annenhver helg. I begynnelsen synes både mammaen og jeg som mormor at det var grusomt. Men det blir en vane, og som sagt så lenge vi kan være trygge på at barnet har det bra så er det viktig at barnet får bli kjent med sin egen pappa. Gode tanker fra meg on at dette løser seg til det beste for dere alle.
selv om han tross alt er faren betyr ikke det at hun kjenner faren. Faren må jo og gjøre en innsats for at det skal gå bra. Tror ikke du ville sendt vekk ditt barn til en mann barna dine ikke kjente spesielt. Barnet vet ikke at de er i familie derfor går det helt fint. Men HI jeg ville tatt en tur til fvk egentlig. De prøve å hjelpe selv om de ofte ikke har barnets beste i tankene noe de skal. har pratet med forskjellige og er litt overrasket over meningene til noen av de.. Anonym poster: b3d822b5f6439a946a5b08272e69b5d4
En far har ingen automatisk eller direkte rett til å se sitt eget barn. Der er det mange faktorer som kan være avgjørende om det i det hele tatt er forsvarlig. Men i dette tilfellet forsto jeg det slik at faren var en oppegående mann som var i stand til å ta seg av barnet. At mor og far ikke har verdens beste kjemi lenger etter å ha gått fra hverandre er en ting men det er viktig å legge bak seg når det gjelder å fordele omsorgen for felles barn! Jeg har vært gift en gang tidligere og etter bruddet måtte jeg legge mine følelser til side og la rettferdigheten råde. Vårt felles barn hadde samvær med mannen som jeg skilte meg fra og jeg ikke kunne fordra lenger.

Nå i dag har vi alle en god tone, no hard feelings!

 

det er det som er så dumt, far har automatisk rett til å se barnet. For selv om det er barnet som har rettighetene så blir det automatisk fars rett.

 

Men ser at du var gift og bodde med han og det betyr jo at da hadde barnet en relasjon til faren sin fra det var født. For meg virker det som i denne situasjonen har barnets far vært borte fra fødsel av og kun sett barnet sitt 4 timer i mnd ca i 2 år. Det er jo ikke akkurat mye.

 

I tillegg bor far noen timer unna som gjør samvær igjen vanskelig.

 

Virker som for mange fedre så tror de at hvis de deler blod så kjenner barnet automatisk dem.

Men er veldig enig at man må legge differences aside for å få det beste til for barnets del. Men en far som krever mye uten å skjønne konsekvenser for hva han krever har jeg ikke mye til overs for...

 

Anonym poster: b3d822b5f6439a946a5b08272e69b5d4

Skrevet

En far/mor som krever for å kreve og aldri har vist interesse for barnet men bruker det som et pressmiddel har ikke jeg heller sansen for bare så det er sagt;-) ønsker HI lykke til;)

Skrevet

Jeg har full forståelse for at du gruer deg til å sende bort 2-åringen din. Helt naturlig at du er bekymret for barnet ditt. Det er nå bare slik vi damer ofte er skrudd sammen,-vi ønsker kontroll. Samtidig så er det pappaen til barnet ditt dette er snakk om. Så lenge du ikke har noe mistanke til at han ikke tar seg av barnet på tilfredstillende så må du nesten gi litt slipp på barnet. For at de to skal kunne bli bedre kjent så må de tilbringe tid sammen ikke sant. Jeg har 4 barn selv og et lite barnebarn. Barnebarnet mitt som nå har blitt 1 år har siden han var 4 mnd vært hos pappaen sin og hans familie annenhver helg. I begynnelsen synes både mammaen og jeg som mormor at det var grusomt. Men det blir en vane, og som sagt så lenge vi kan være trygge på at barnet har det bra så er det viktig at barnet får bli kjent med sin egen pappa. Gode tanker fra meg on at dette løser seg til det beste for dere alle.

Sende bort en 4 mnd baby annen hver helg?

Det er da ikke bra i det hele tatt.

Ikke mye tanke på barnet der.

 

Anonym poster: 787fd9f11dd9fc6aaab52dc318baa091

Eeh hva er galt med det? Kan ikke pappaen til barnet og hans familie (bestemor og bestefar til barnet) ta seg like godt av gutten når mammaen har sluttet og amme? Gi meg en god grunn til at det ikke er forsvarlig?

 

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--A-la-en-au-pair-ta-seg-av-barna-er-et-eksperiment-7017141.html

Skrevet

Jeg har full forståelse for at du gruer deg til å sende bort 2-åringen din. Helt naturlig at du er bekymret for barnet ditt. Det er nå bare slik vi damer ofte er skrudd sammen,-vi ønsker kontroll. Samtidig så er det pappaen til barnet ditt dette er snakk om. Så lenge du ikke har noe mistanke til at han ikke tar seg av barnet på tilfredstillende så må du nesten gi litt slipp på barnet. For at de to skal kunne bli bedre kjent så må de tilbringe tid sammen ikke sant. Jeg har 4 barn selv og et lite barnebarn. Barnebarnet mitt som nå har blitt 1 år har siden han var 4 mnd vært hos pappaen sin og hans familie annenhver helg. I begynnelsen synes både mammaen og jeg som mormor at det var grusomt. Men det blir en vane, og som sagt så lenge vi kan være trygge på at barnet har det bra så er det viktig at barnet får bli kjent med sin egen pappa. Gode tanker fra meg on at dette løser seg til det beste for dere alle.

Sende bort en 4 mnd baby annen hver helg?

Det er da ikke bra i det hele tatt.

Ikke mye tanke på barnet der.

 

Anonym poster: 787fd9f11dd9fc6aaab52dc318baa091

 

Enig! Dette er fullstendig i strid med faglige råd og fører til skader for barnet. Man sender ikke en 4 mnd. gammel baby bort fra moren sin annehver helg. Fy faen!

 

 

Anonym poster: e614dcf4ddfd44180e134aab2561ffba

Skrevet

Jeg har full forståelse for at du gruer deg til å sende bort 2-åringen din. Helt naturlig at du er bekymret for barnet ditt. Det er nå bare slik vi damer ofte er skrudd sammen,-vi ønsker kontroll. Samtidig så er det pappaen til barnet ditt dette er snakk om. Så lenge du ikke har noe mistanke til at han ikke tar seg av barnet på tilfredstillende så må du nesten gi litt slipp på barnet. For at de to skal kunne bli bedre kjent så må de tilbringe tid sammen ikke sant. Jeg har 4 barn selv og et lite barnebarn. Barnebarnet mitt som nå har blitt 1 år har siden han var 4 mnd vært hos pappaen sin og hans familie annenhver helg. I begynnelsen synes både mammaen og jeg som mormor at det var grusomt. Men det blir en vane, og som sagt så lenge vi kan være trygge på at barnet har det bra så er det viktig at barnet får bli kjent med sin egen pappa. Gode tanker fra meg on at dette løser seg til det beste for dere alle.

Sende bort en 4 mnd baby annen hver helg?

Det er da ikke bra i det hele tatt.

Ikke mye tanke på barnet der.

 

Anonym poster: 787fd9f11dd9fc6aaab52dc318baa091

Eeh hva er galt med det? Kan ikke pappaen til barnet og hans familie (bestemor og bestefar til barnet) ta seg like godt av gutten når mammaen har sluttet og amme? Gi meg en god grunn til at det ikke er forsvarlig?

 

Er du helt kokt i hodet eller? Små barn på 4 mnd har én primær omsorgsperson, moren. Barn i denne alderen trenger trygghet og stabilitet. De er ikke en pakke du kan sende mellom forskjellige hjem.

 

"dypt inne i barnet sitter en instinktiv kunnskap om at mamma er den store tryggheten og sikkerheten. Barnet er fra begynnelsen vant til mamma, hennes lukt og hennes stemme. Mammaen bør ikke forlate barnet de første tre årene og biologien forteller henne at hun ikke bør gjøre det heller" (professor i nevrobiologi Annica Dahlström)

 

Anonym poster: e614dcf4ddfd44180e134aab2561ffba

Skrevet

Takk for link til denne:

"dypt inne i barnet sitter en instinktiv kunnskap om at mamma er den store tryggheten og sikkerheten. Barnet er fra begynnelsen vant til mamma, hennes lukt og hennes stemme. Mammaen bør ikke forlate barnet de første tre årene og biologien forteller henne at hun ikke bør gjøre det heller" (professor i nevrobiologi Annica Dahlström)

 

Den skal jeg bruke for alt det er verdt!!! :))

Skrevet

Veldig så jeg skulle få passet påskrevet her inne da. Jeg skjønner fremdeles ikke hva som er problemet i mitt /vårt tilfelle.

At min unge datter på seksten velger å beholde barnet tiltross for hun og barnefar ikke er sammen lenger når hun finner ut av graviditeten. At barnefar som bor i vår bygd hjemme hos sine foreldre og lillegutt sine besteforeldre- tar seg av sitt eget kjøtt og blod en overnatting og to i mnd fra rundt 4 mnd alder.

Skrevet

Veldig så jeg skulle få passet påskrevet her inne da. Jeg skjønner fremdeles ikke hva som er problemet i mitt /vårt tilfelle.

At min unge datter på seksten velger å beholde barnet tiltross for hun og barnefar ikke er sammen lenger når hun finner ut av graviditeten. At barnefar som bor i vår bygd hjemme hos sine foreldre og lillegutt sine besteforeldre- tar seg av sitt eget kjøtt og blod en overnatting og to i mnd fra rundt 4 mnd alder.

 

Det er ikke slik at samvær ved så ung alder er bedre for barnet siden det tross alt fikk lov å leve. Eller at moren er veldig ung. Dette er en ordning foreldre/besteforeldre funket best for foreldrene og ikke noe som ga uttelling for barnet.

 

Videre er det forskjell på det å sove borte èn natt i ny og ne kontra det å ha regelmessig samvær ved så ung alder.

 

Hva har din datters alder med dette å gjøre? Tror du det gjelder andre anbefalninger for barn født av unge mødre?

 

Anonym poster: 2e310ef7db8c5807ec91c3582d035b0f

Skrevet

Grunnen til at jeg vektla mors alder er at en alenemor på 16 kan være en veldig god mamma men hun er tross alt veldig ung og har et større behov for avlastning. Om avlasteren er en kjempeflink pappa på 17 år, en utrolig flott bestemor og bestefar eller meg mormor ser ikke jeg på som noe som barnet skal ta skade av. Vil si det hadde vært mye verre for et barn å være sammen med en ung sliten alenemor 24/7!

Skrevet

Grunnen til at jeg vektla mors alder er at en alenemor på 16 kan være en veldig god mamma men hun er tross alt veldig ung og har et større behov for avlastning. Om avlasteren er en kjempeflink pappa på 17 år, en utrolig flott bestemor og bestefar eller meg mormor ser ikke jeg på som noe som barnet skal ta skade av. Vil si det hadde vært mye verre for et barn å være sammen med en ung sliten alenemor 24/7!

 

Vel, det er din datters behov for avlastning du poengterer. Om dette hadde vært for barnet sin del måtte samvær vært mye hyppigere. Og jeg reagerer på at du ikke kaller det samvær for barnet sin del, men at barnet er på avlastning hos faren sin;)

 

Men men, dere om det. Det er klart at samvær bør en 4 mnd gammel baby takle siden den tross alt fikk leve og ikke ble abortert.

 

Anonym poster: 2e310ef7db8c5807ec91c3582d035b0f

Skrevet

Nå virker det som du bare er ute etter å kverulere for å kverulere.Da ønsker ikke jeg å fortsette å diskutere med deg som sitter gjemt bak en anonymknapp!

Aller først vil jeg bare si at jeg forstår ikke hvorfor i alle dager du prøver å få det til å virke som om at jeg mener at gutten skal være takknemlig for at han fikk leve,hvor i alle dager har du det i fra! Her har det ALDRI vært snakket om noe abort. Det var og er helt uaktuelt både for min datter og meg å gjøre.

 

Klart min datter har behov for avlastning som ung alenemor,Det er viktig for henne som mor for nettopp å kunne fungere å være en god mor for barnet sitt, Da ungen var nyfødt handlet det om å få en halvtime alene for å ta seg en dusj eller at jeg så etter lillegutt når hun hadde et kort ærend på dagtid. Ellers gikk det i amming mesteparten av døgnet. Selv om de ikke var kjærester lengre så var Pappaen på besøk for å skape den viktige kontakten. Han hadde barnet sitt med seg hjem til sine foreldre som selvfølgelig er verdens stolteste besteforeldre. Da hun bestemte seg for å slutte å amme og gi han flaske ble det selvfølgelig naturlig at pappaen og besteforeldrene ønsket å ha han litt lengre av gangen. De avtalte gradvis en ordning med først en overnatting annenhver helg fra å ha vanlig samværsordning med annenhver helg og hver tirsdag.Mammaen har nå begynt på utdanningen sin og prinsen går i barnehage, Han er nå blitt en kjapp ettåring som har et nettverk rundt seg av flotte trygge mennesker som gjør alt i sin makt for at han skal ha det bra i denne verden. Så hvis du fremdeles vil kalle med tjukk i hue og annet så skal jeg ikke hindre deg i det men da melder jeg meg ut av denne diskusjonen!

Skrevet

Nå virker det som du bare er ute etter å kverulere for å kverulere.Da ønsker ikke jeg å fortsette å diskutere med deg som sitter gjemt bak en anonymknapp!

Aller først vil jeg bare si at jeg forstår ikke hvorfor i alle dager du prøver å få det til å virke som om at jeg mener at gutten skal være takknemlig for at han fikk leve,hvor i alle dager har du det i fra! Her har det ALDRI vært snakket om noe abort. Det var og er helt uaktuelt både for min datter og meg å gjøre.

 

Klart min datter har behov for avlastning som ung alenemor,Det er viktig for henne som mor for nettopp å kunne fungere å være en god mor for barnet sitt, Da ungen var nyfødt handlet det om å få en halvtime alene for å ta seg en dusj eller at jeg så etter lillegutt når hun hadde et kort ærend på dagtid. Ellers gikk det i amming mesteparten av døgnet. Selv om de ikke var kjærester lengre så var Pappaen på besøk for å skape den viktige kontakten. Han hadde barnet sitt med seg hjem til sine foreldre som selvfølgelig er verdens stolteste besteforeldre. Da hun bestemte seg for å slutte å amme og gi han flaske ble det selvfølgelig naturlig at pappaen og besteforeldrene ønsket å ha han litt lengre av gangen. De avtalte gradvis en ordning med først en overnatting annenhver helg fra å ha vanlig samværsordning med annenhver helg og hver tirsdag.Mammaen har nå begynt på utdanningen sin og prinsen går i barnehage, Han er nå blitt en kjapp ettåring som har et nettverk rundt seg av flotte trygge mennesker som gjør alt i sin makt for at han skal ha det bra i denne verden. Så hvis du fremdeles vil kalle med tjukk i hue og annet så skal jeg ikke hindre deg i det men da melder jeg meg ut av denne diskusjonen!

 

 

Men da kjenner vel faren barnebarnet ditt? Og tilbringer mer enn ett par timer hver mnd med det? Og dere stoler på faren til barnet?

 

I dette tilfelle gjør ikke bf det. Å være sammen med barnet 3-4 timer i mnd er jo ingenting og så kommer det an på hvordan han interesserer seg for barnet de timene.

 

Anonym poster: b3d822b5f6439a946a5b08272e69b5d4

Skrevet

Ja det gjør han selvfølgelig, og det har jeg jo lagt vekt på fra min første kommentar og i alle mine svar i denne tråden. Plutselig ble jeg utpekt som den store syndebukken og har forsvart meg etter beste evne. Men jeg lar meg ikke vippe av pinnen av noen kranglefanter som liksom vet best utifra å lest en bok og to. Det må være opp til enhver familie å bestemme hvordan man skal gjennomføre samværsordningen! Lykke til til deg HI, håper dere finner ut av det;-)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...