Umulig kjærlighet, eller?

[Anonym bruker]

Har falt pladask for en mann. Tenker knapt på noe annet nå for tiden...

 

Vi bor ikke i samme land og snakker derfor kun på nett. Men når vi snakker, så kan det fort gå mange timer til det. Av og til går det en uke eller to før vi snakkes, og i mellomtiden tenker jeg knapt på noe annet enn han. Vi møttes i september og ble litt kjent. Kjemien stemte veldig godt, men var ingen flørting eller noe sånt, vi bare klikket så godt sammen fra første stund. Altså som venner.

 

Etter dette har vi chattet og smått begynt å planlegge neste møte. Om vi skal møtes på halvveien eller om vi drister oss til et ordentlig besøk. Vi "flørter" ikke særlig mye og han er litt tilbakeholden med informasjon om bl.a. tidligere forhold, gateadresse osv. Det har han forklart med at han har litt angst for å utlevere seg for mye på nett. I det siste har det oftere begynt å hende at samtalen går mot forhold og slike ting, hva vi verdsetter osv.

 

Når jeg tenker over det er det ganske håpløst. Vi bor ikke i samme land, og ingen av oss ser for oss at vi kan flytte med det første. Og dessuten har vi bare møttes en gang, så bare tanken på forhold er jo egentlig helt ute på jordet. Så forelskelse var det siste jeg forventet, skal jeg være ærlig... Ikke vet jeg om det er gjensidig heller, men jeg går ihvertfall rundt og tenker på han hele tiden.

 

Og slik jeg kjenner meg selv blir jeg gjerne veldig opptatt av ting når jeg blir det. Altså jeg vier all min ledige tid til det. Som f.eks. når jeg får øynene opp for en artist jeg virkelig liker, så hører jeg på alle albumene og sangene til artisten hele tiden. I høst fikk jeg en slik besettelse, og den har enda ikke gått over, hører på samme artist om og om igjen

 

Anonym poster: bcc4de752c8b50d6d2bdb987bd1b35e4