Noen ganger er jeg bare verdens største megge...

[Anonym bruker]

Jeg har en tendens til å bli litt for fort sur på gubben når ting går "galt". Det trenger ikke være store ting heller, men ting som irriterer meg, eller at han glemmer ting eller ikke gjør ting helt etter boka. Jeg kjefter aldri høylytt, men mer kommenterer (herrregud, så håpløs du er, klarer du aldri å huske noen ting osv osv) og flakker med øynene for å vise min foragelse. Jeg synes han er veldig treg til å oppfatte beskjeder, og generelt litt... kremt... veldig stygt å si... men litt "tett i pappen" noen ganger... Han merker at jeg synes det, for å si det sånn. Og da synes han jeg er verdens største største møkkakjerring. (og kan godt si det til meg også). Jeg er glad i gubben altså, for all del. Men jeg merker jeg irriterer meg mer over han enn jeg beundrer han. Vi har vært sammen i syv år. Jeg ønsker ikke å irritere meg over gubben min resten av livet. Noen gode råd for å "roe ned trusa", som vi sa i gamledar.... Føler meg premenstruell hele året!

 

Anonym poster: 4431f077f16cf907df8db1a11688559b

[Anonym bruker]

Slik har jeg også en tendens til å være, men jeg er heldigvis singel, så det går ikke utover så mange nå lengre;)

 

Har dessverre ingen tips!

 

Anonym poster: de467e3b178b84867fe8f2f68fd24ce8

[Anonym bruker]

Se for deg han finner ei ny. Ei som har lengtet etter en mann og som synes hans feil er bagateller og som elsker han over alt.

Og hvor glad han blir i henne for hun liker han sånn han er i motsetning til den utakknemlige eksdama hans som han er er glad han ikke er sammen med lenger.

Obs obs! Finnes kvinner der ute som spiser menn til frukost. Ulykkelige menn i forhold er favoritten.

 

Funker

 

Anonym poster: fe23ec6561c9e468dd54be814ba273e3

[Anonym bruker]

Å huff, den der var fryktelig vond å tenke på...har prøvd å legge fra meg den tanken lenge, men det har streifet meg ja, at han er det perfekte offeret!!!! Ikke vil han ha sex med meg heller omtrent.... Hilsen TS

 

Anonym poster: 4431f077f16cf907df8db1a11688559b

[SophiesMum<3]

Åh, kunne ha skrevet dette selv. Fikk senest i kveld høre at jeg måtte begynne å lette i humøret, for jeg er tydeligvis sur og grinete for de minste ting.

 

Vi har også vært sammen i lang lang tid, og jeg merker at jeg har blitt "surere" med åra. Tror at mye av vårt problem er at alt har blitt så rutine, vi tar hverandre litt for gitt. Kommer oss litt lite ut av huset uten barna. Dermed blir det til at vi går opp på hverandre hele tiden og dermed sures stemninga oss i mellom.

 

Vet ikke helt hva du kan gjøre, men jeg jobber med å senke standarden min til hvordan ting skal gjøres/se ut osv. Jeg må bare innse at jeg ikke kan forvente at mannen gjør ting helt likt som meg, og at jeg derfor ikke kan kommentere negativt alt han gjør.

 

Veg ikke om dette hjalp, men ville bare si at vi er flere i samme situasjon ;-)

[Anonym bruker]

Det var godt å høre... føler jeg er heksa selv, og at alle andre er så snille.. men det er jo jeg og foran andre... :-)

 

Anonym poster: 4431f077f16cf907df8db1a11688559b

[Gjest UndrendeUllteppe]

Slik blir det når man opphøyer seg selv og sine metoder, og tillater seg selv å tenke nedlatende om sin partner. Kan tenke meg at han blir rimelig såret og etterhvert også begynner å utvikle mindre positive tanker om deg. Synes du det er rart at han ikke vil ha sex med deg?

 

Gjør du allting rett? Har du ingen feil? Hvordan er det mulig? Ring VG da,.i så fall er det en sensasjon!

Endret 11. desember 2012 av UndrendeUllteppe