Deprimert :(

[Anonym bruker]

For snart et år siden ble det brudd mellom meg og samboeren jeg hadde. Og fortsatt blir jeg veldig deprimert over dette. Er det normalt? Hvordan har andre det etter brudd?

 

Anonym poster: 8650ae73ec30a8643d2e649b57dacbad

[Februargullet2013]

er vel ikke så unormalt det,hvis dere hadde det veldig bra sammen og ting var fint.

[Anonym bruker]

Vel, jeg er fortsatt tungt deprimert nå 3 år etter at det ble slutt mellom meg og barnefar. Har vel fremdeles et håp om at det kanskje kan ordne seg en vakker dag. Kommer meg bare ikke videre:-(

 

Anonym poster: 1ac30dd56ca1a52cf1d956b3811c5954

[stearin]

er vel ikke så unormalt det,hvis dere hadde det veldig bra sammen og ting var fint.

 

Man blir vel uansett litt nedfor etter brudd om man ikke har innstilt seg på dette en tid før bruddet. Tenker at man kan elske og savne de gode tidene man hadde i et forhold, men ikke ønske å bli sammen igjen.

 

Det er nok ganske normalt, HI, å føle seg trist etter brudd. Noen bruker lengre tid, andre kortere. Men om du er deprimert bør du søke hjelp. Om du er nedstemt en lengre periode kan det hende du er deprimert.

[Anonym bruker]

Takker for svar. Det går opp og ned heldigvis mest opp, men at den du har tilbringt så mye til på og med ikke ønsker deg der er tungt. Og ungene opp i det hele. Har kanskje noe med at det snart er jul og alle ha det travelt med sitt.

 

HI

 

Anonym poster: 8650ae73ec30a8643d2e649b57dacbad

[Gjest]

Det tok meg et år å komme meg etter bruddet med barnefar, og selv om forholdet var pyton de siste måndene, så kom det en sorgreaksjon for det.

 

Men det er opptil enhver enkelt hvor lang tid en bruker Selv klarte jeg meg uten noen medikamenter, men engasjerte meg i ungene enda mere og deres idrett. ( reddet meg)

 

Håper du kommer over det, eller søk legehjelp. Event en god samtalepartner /psykolog for å få ut det du måtte ha inne.

[Anonym bruker]

Det tok meg et år å komme meg etter bruddet med barnefar, og selv om forholdet var pyton de siste måndene, så kom det en sorgreaksjon for det.

 

Men det er opptil enhver enkelt hvor lang tid en bruker Selv klarte jeg meg uten noen medikamenter, men engasjerte meg i ungene enda mere og deres idrett. ( reddet meg)

 

Håper du kommer over det, eller søk legehjelp. Event en god samtalepartner /psykolog for å få ut det du måtte ha inne.

 

Takk for svar. Blir lettere og lettere, men tror det er noe at det er første julen og at alle har det så travelt med sitt nå. Har ikke brukt medikamenter og håper å ikke gjøre det, men er jeg deprimert.

 

HI

 

Anonym poster: 8650ae73ec30a8643d2e649b57dacbad