Anonym bruker Skrevet 10. desember 2012 #1 Skrevet 10. desember 2012 Jeg og min kjære har bodd sammen nå i 6mnd, han jobber offshore og jeg i butikk i hjembygda. Før vi flyttet sammen bodde jeg i en leilighet i et av bygdefeltene i bygda hjemme, der jeg hadde gå avstand til både jobb og barnehagen til sønnen min på 3år. Da vi valgte å flytte sammen gikk jeg med på å flytte til han i første omgang pga han eier hus og jeg hadde leie, på betingelsen av at vi flyttet innover igjen innen 2-3 år. Hans sønn er 7år, går på skole ca en kilometer fra der vi bor nå. Vi har nå fått et veldig bra tilbud på et hus som ligger i hjembygda mi, der du ser til skolen/barnehagen og jeg kan gå til jobb, mamma og alle mine nære. Men nå vil han ikke en gang diskutere det. Jeg har sønnen min 100% og han sin 40%, vi bor nå 30min kjøring til min hjembygd, familie, jobb og barnehage til sønnen min. Jeg kjører inn dit HVÆR dag.. Og det er dyrt i lengden kan jeg med Handa på hjerte si. Når han er offshore kan jeg ikke gå noen plass, jeg har ikke muligheten til å gå til mine venner elle mine foreldre/besteforeldre på den måten som før. Han mener jeg bare kan bytte barnehage, prob er at jeg til tider er avhengige av mine søsken og forbedre til å hente i bh pga jobb. Det går ikke om jeg bytter bh, og det eneste som holder han her er sønnen som går på skole her, og når min kjære er hjemme både henter og kjører han han til skolen selv om han faktisk kan gå. Da jeg ikke ser problemet med at vi ikke bare kan flytte, for han har tiden til å hente han da han har sønnen sin, og når det kommer til kompiser så må det bare planlegges dagen før. Hva tenker dere? Jeg skriver på tlf så håper jeg har fått det meste frem på en ok måte.. Anonym poster: d41a258d31130c56cdd57304b7bf55b3
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2012 #2 Skrevet 10. desember 2012 Situasjonen rundt er helt irrelevant så lenge dette er noe han har lovet. Men det hjelper jo ikke det spor at noen på dib er enige med deg. Anonym poster: 2156f69c03913966a4a76b3b7b9dd1da
rytme Skrevet 10. desember 2012 #3 Skrevet 10. desember 2012 slik du presenterer det så virker det jo selvfølgelig som at du har rett og din mann er en egoistisk stabeis.. men hva hjelper det om jeg sier det? Det er bare dere to som kjenner situasjonen, og bare du som kan vite om du vil fortsette å bo der dere bor i fred og ro, eller ta opp kampen og alt du risikerer ved å gjøre det...
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2012 #4 Skrevet 10. desember 2012 Nei det hjelper ikke det spor om noen her er enig eller uenig. Men jeg ønsket å høre synspunktet fra mennesker som ikke sitter i situasjonen selv eller har erfaring fra lignende. hi Anonym poster: d41a258d31130c56cdd57304b7bf55b3
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2012 #5 Skrevet 10. desember 2012 Skjønner både han og deg. Høres fint ut for deg i hjembygda di, men forstår godt at han ikke vil flytte. Det kan jo hende at du ville fått det bedre om du slo deg til ro med å bo der du bor nå i stedet for å lengte tilbake. Men uansett synes jeg det er dårlig av ham å ikke diskutere det en gang. Gir meg en følelse av at det bare er hans mening som betyr noe. Ikke lett å si hva som er best å gjøre. Har selv vært nødt å slå meg til ro i hjembygda til mannen min på tross av at han lovet meg å flytte til min hjemby. Følte det som et svik da, men etter som årene går synes jeg det er helt greit å bo her. Iallefall ikke noe som er verdt å krangle om. Men skjønner godt hvorfor du vil flytte. Kjente på samme følelsene for noen år siden selv. Anonym poster: 003ab50156907e1dabb2ae316770af62
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2012 #6 Skrevet 10. desember 2012 Jeg kan ikke si hva du skal gjøre Men for meg hadde det nok blitt til at jeg valgte å flytte tilbake og om han ikke ønsket å flytte hadde han fått bli boende. Han har gitt et løfte et stort løfte og han velger å nekte nå noe som meg blir det samme som å juge. Og når det i tillegg ville blitt langt mindre problemer for han å bo der en det er for deg å bo der du bor nå. Det er så mange fordeler for deg med å flytte tilbake og dere ikke har felles barn. Ja da hadde jeg faktisk valgt det som var til størst fordel for meg og mitt barn. Og vurdert om hvor glad i meg han var i hele tatt. Og så tenker jeg litt hvorfor vil han ikke flytte nå? Bor dere slik at han eier huset og hvis dere flytter blir dere å eie sammen slik at han står "svakere" ved et brudd? Er det andre ting som gjør at han ikke vil flytte. Men som sagt det er hva jeg hadde gjort utfra hvordan jeg kjenner meg selv og mine følelser og erfaringer. Nå er jeg alene og har vært det lenge så det er vel litt lettere for meg å si det her jeg sitter også. Men det er du som må finne ut hva du kan leve med, hvordan du vil leve og ikke minst snakk med han, finn ut hva som ligger til grunn. Hva gjør at han ikke vil flytte og går tilbake på løftet han ga deg.... Anonym poster: 44638e1d09f4ff59f2fb0e4c5d37e22a
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå