Jobber natt, men...

[Anonym bruker]

Jobber natt innen helse, men det er en pasient som synes jeg er altfor ung til å gå natt og påpeker dette surt hver gang. Prøver bare å overse det, men det er så slitsomt med alle kommentarene eller det at h-n overser meg. Er ung sykepleier med to barn og har mer livserfaring enn de fleste på min alder, men legger da ikke ut om dette til pasienten. Begynner å bli så slitsomt uten at jeg vil gå i detaljer hva pasienten sier og gjør, men det er nesten slik at jeg ikke orker jobben lenger pga det

 

Anonym poster: 69197a3932be54299a72d546848b03a0

[ærlig talt]

Dette er en del av jobben, dessverre.

Jeg syns heller ikke det er kult å bli kalt alt mulig rart på jobben. Jeg blir også truet med det ene og det andre og til tider er det nedleggelser av beboere. Jeg jobber natt i barnevernet..

[Anonym bruker]

Huff, godt å høre det er andre i samme båt på en måte, selv om jeg ikke unner noen det. Synes hele nattjobbingen er slitsom, kanskje det har noe med det og gjøre også.

 

HI

 

Anonym poster: 127058d43f1bc14be7f9f72b0d677336

[Anonym bruker]

Jeg har jobbet litt på medisinsk avdeling rett etter jeg ble ferdig utdannet, men har vært lenge ute i permisjon nå. Det er desverre slik det er, jeg opplevde at en del gamle pasienter rakket ned på meg fordi pasientene viste så mye bedre enn meg om alt. Synes det var tøft å komme rett ut i jobb, ganske så uerfaren og plutselig få mye mer ansvar enn før, også skal pasientene si stygge og nedlatende ting. Jeg var ikke så veldig trygg på arbeidet mitt i begynnelsen, men skal sier at det ble sannelig ikke noe bedre altså!

Håper det blir bedre å komme tilbake på jobb etter endt permisjon, men man vet jo aldri hvilke pasienter man møter på. Noen har sterkere meninger enn andre, og de vet selvfølgelig best.

 

Men bare stå på, IKKE la en pasient ødelegge for deg. Du kan ikke prate med noen andre på jobb om dette?

Stå på, vær tøff og la pasienten ødelegge arbeidsgleden for deg. Jeg vet det er tungt, men husk hvor heldig du er som kan hjelpe andre, er sunn og frisk og i stand til å gjøre den jobben du gjør

 

 

Anonym poster: 64df3e7cfd0834425499e8e694b0330b

[ærlig talt]

Nattjobbing er pyton, men det er også mange fordeler med det, du får tenke på det

Å holde seg våken om natta er ofte vanskelig, og med humørsyke beboere rundt seg, kan man fort bli irritabel

Allikevel, når jeg opplever negative ting på jobben, tenker jeg at det også er en del av jobben. Du får si tydelig ifra om hva du mener til denne pasienten, han har ingen rett til å prate nedlatende til deg!

[soleia]

Det er lov å sette grenser, sjølv om ein må tåle ein del som helsearbeidar. Ein kan ikkje alltid berre nikke, smile og late som ingenting. Sjølv har eg sagt til pasientar fleire gonger at "slik finn eg meg ikkje i å bli snakka til" Det er jo sjølvsagt ikkje alltid det verkar, og ein får kanskje same leksa att neste gong, men det hjelper for min eigen del at eg har sagt i frå. Om dette slit så på deg at du nesten ikkje orkar jobben lengre, synes eg du skal snakke med leiaren din. Du er nok ikkje den einaste som slit, og det kan vere bra å få snakka om det i personalgruppa.

Kanskje kan du og få veiledning til korleis du skal kunne møte og handtere akkurat denne "vanskelege" pasienten. Eg har opplevd eit par gonger, på to ulike institusjonar, at ein fekk inn eksterne veiledarar for å veilede oss i å takle pasientar/babuarar som sleit veldig på personalet, og korleis ein taklar eigne følelsar og reaksjonar.

Brenn iallefall ikkje inne med dette utan å ta det opp og snakke om det med kolleger.

Endret 10. desember 2012 av soleia