Anonym bruker Skrevet 9. desember 2012 #1 Skrevet 9. desember 2012 Sitter å gråter over noe 4-åringen min sa i går. Jeg har hatt en depresjon i over ett år nå, og er mye sliten og har lite energi. Har mye dårlig samvittighet for at jeg er så sliten. I helgen ble det mye kjefting fordi 4-åringen var vanskelig og jeg var sliten. Etter jeg hadde lagt han i går så måtte jeg inn å snakke til han flere ganger fordi han bare fjasa. Etter en stund hørte jeg at han gråt så sårt. Gikk inn til han og spurte hvorfor han gråt. "fordi du er sint på meg hele tiden, mamma" sa han... Var så vondt å høre jeg vet at jeg er mye sint, og nå fikk jeg det bekreftet. Nå er han hos pappaen sin den kommende uken, og helst vil jeg bare reise å hente han nå og holde rundt han. Vil ikke være så sliten mer nå begynner det å gå utover gutten min. Vil ikke at det han husker fra barndommen er at mamma er sint og sliten. Huff så vondt. Anonym poster: ec7b0ddd8b554bdafe624c121e567252
Anonym bruker Skrevet 9. desember 2012 #2 Skrevet 9. desember 2012 Du bør kanskje søke hjelp for depresjonen din. Kanskje gutten kan bo litt mer hos far i en periode til du kommer deg litt ovenpå igjen? Anonym poster: 5928ec2fc2878e879b2cfb256d4a3e2c
Anonym bruker Skrevet 9. desember 2012 #3 Skrevet 9. desember 2012 Jeg går til psykolog ukentlig for det, men føler ikke at jeg blir noe bedre. Selv om jeg blir helt utslitt av å ha han alene 1 uke i strekk, så vil jeg ha han også.. Savner han jo veldig når han er hos pappaen. Føler meg som verdens dårligste mamma. Hi Anonym poster: ec7b0ddd8b554bdafe624c121e567252
Gjest SprøstektLøk Skrevet 9. desember 2012 #4 Skrevet 9. desember 2012 Uff, fikk skikkelig vondt av dere begge. Må ha vært et skikkelig støkk i hjertet
Anonym bruker Skrevet 9. desember 2012 #5 Skrevet 9. desember 2012 Det at du er sliten og deprimert gjør det absolutt ikke til en dårlig mamma. Hadde du ikke innsett dette og ikke gjort noe med det, men bare latt det skure og gå, så kunne man sagt noe, men du gjør så godt du kan. Skjønner at du vil savne ham, men kanskje det vil være best for gutten å bo litt mer hos far? Så du får mer tid og ro til å hente deg inn, jobbe med depresjonen og rom til å kunne bli en mamma som gutten kan ha i mange, mange, år fremover. Det er ikke et nederlag, om du tenker det, å "kaste inn håndkledet" for en stund slik at ting på sikt kan bli bedre, for dere alle. #2 Anonym poster: 5928ec2fc2878e879b2cfb256d4a3e2c
Anonym bruker Skrevet 9. desember 2012 #6 Skrevet 9. desember 2012 Takk for omtanken Det gjør ufattelig vondt ja.. Skal få "låne" han etter bhg i morgen, så vi kan ha mamma-sønn kosetid. Trengte det etter i går.. Er sykmeldt også, så burde ha nok energi til han Hi Anonym poster: ec7b0ddd8b554bdafe624c121e567252
Anonym bruker Skrevet 9. desember 2012 #7 Skrevet 9. desember 2012 Takk for gode ord og råd.. Fikk meg en tankevekker iallefall. Nå fikk jeg bekreftet at det går utover han. Så stå-på-viljen for å bli frisk kom iallefall. Hi Anonym poster: ec7b0ddd8b554bdafe624c121e567252
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå