Gå til innhold

Flere som ikke liker steforeldrene sine da?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Inspirert av stebarntråden.

 

Jeg HATER (virkelig!) stemoren min. (Men elsker stefaren min)

 

Anonym poster: b098831c38c023f1bc031807b5e2f984

Videoannonse
Annonse
Gjest SprøstektLøk
Skrevet

Hehe. Har ikke steforeldre lenger, MEN jeg hatet stemoren min jeg hadde som ung. Hun brydde seg kun om sitt eget barn. Helt andre regler for meg enn for han.

Skrevet

Jeg er ikke særlig begeistret for mannens stemor. Hun behandler ham ikke pent, alt han gjør er galt, alt han sier er galt, hjelper han meg er DET galt, hjelper han ikke meg er det også galt. Når han gir beskjeder til barna er det galt, gir han ikke beskjed er det naturligvis også galt. Alt hun gjør er riktig, og hennes barn er bare smarte og flinke. Jeg bare unngår henne og fokuserer på svigerfar, skjønner ikke hvordan flotte svigerfar fant et troll som henne (og attpåtil hvorfor han ikke setter henne på plass når hun hakker på sønnen hans, hun har jo holdt på slik i årevis!)

 

Anonym poster: 4cb4fc6c263959e91a52f38c497045f2

Skrevet

Hehe. Har ikke steforeldre lenger, MEN jeg hatet stemoren min jeg hadde som ung. Hun brydde seg kun om sitt eget barn. Helt andre regler for meg enn for han.

 

Da demrer det mer for meg hvorfor du ikke evner å lese svarene til Malingus i den andre tråden med annet enn svart-/hvittbriller.

 

Anonym poster: a5726d09390e175fc5cba6937801f65b

Gjest SprøstektLøk
Skrevet

Hehe. Har ikke steforeldre lenger, MEN jeg hatet stemoren min jeg hadde som ung. Hun brydde seg kun om sitt eget barn. Helt andre regler for meg enn for han.

 

Da demrer det mer for meg hvorfor du ikke evner å lese svarene til Malingus i den andre tråden med annet enn svart-/hvittbriller.

 

Anonym poster: a5726d09390e175fc5cba6937801f65b

 

Jeg bruker ikke briller takk. Jeg vet hvordan det er å bli behandlet helt ulikt, hun vet bare hvordan det er å behandle andre ulikt, og har ikke aning om hvor hardt det kan såre et barn!

Skrevet

jeg har ikke stemor nå lenger, men hatet hun jeg hadde. Hun brydde seg og kun om sitt eget barn og som jeg sa i den andre tråden hun skrev navn på all mat og alle tallerkener som var hennes og det fikk ikke vi lov å bruke. Men hun kunne bruke alt av vårt, hun kunne bo i huset gratis, aldri betale noe, mens pappa måtte betale alt til og med for dattera hennes. Hun fikk alltid mye mer enn oss..

 

men stefaren min er jeg kjempeglad i. Han kom inn i livet vårt for ca 10 år siden og han har tatt seg til meg og søsteren min som vi var hans. Han har tatt til seg mitt barn som sitt barnebarn og er mer knyttet til han enn hans egne. Mye fordi de passer han mye da...

 

Anonym poster: e0ab4ffbecabd4093eac2be9bda992b9

Skrevet

Hehe. Har ikke steforeldre lenger, MEN jeg hatet stemoren min jeg hadde som ung. Hun brydde seg kun om sitt eget barn. Helt andre regler for meg enn for han.

 

Da demrer det mer for meg hvorfor du ikke evner å lese svarene til Malingus i den andre tråden med annet enn svart-/hvittbriller.

 

Anonym poster: a5726d09390e175fc5cba6937801f65b

 

Jeg bruker ikke briller takk. Jeg vet hvordan det er å bli behandlet helt ulikt, hun vet bare hvordan det er å behandle andre ulikt, og har ikke aning om hvor hardt det kan såre et barn!

 

Men klarer du ikke å se at det du har opplevd kanskje gjør at du tolker svarene hennes på en viss måte. Jeg får nemlig noe helt annet ut av det hun skriver enn du gjør.

 

Anonym poster: a5726d09390e175fc5cba6937801f65b

Skrevet

Har aldri likt stemoren min, hun behandlet meg og min lillesøster dårlig når vi bodde der.

 

Stefaren min derimot har tatt meg imot som sin egen og er for meg min pappa. Han har jeg kjent siden jeg var 3 år gammel.

Gjest SprøstektLøk
Skrevet

Hehe. Har ikke steforeldre lenger, MEN jeg hatet stemoren min jeg hadde som ung. Hun brydde seg kun om sitt eget barn. Helt andre regler for meg enn for han.

 

Da demrer det mer for meg hvorfor du ikke evner å lese svarene til Malingus i den andre tråden med annet enn svart-/hvittbriller.

 

Anonym poster: a5726d09390e175fc5cba6937801f65b

 

Jeg bruker ikke briller takk. Jeg vet hvordan det er å bli behandlet helt ulikt, hun vet bare hvordan det er å behandle andre ulikt, og har ikke aning om hvor hardt det kan såre et barn!

 

Men klarer du ikke å se at det du har opplevd kanskje gjør at du tolker svarene hennes på en viss måte. Jeg får nemlig noe helt annet ut av det hun skriver enn du gjør.

 

Anonym poster: a5726d09390e175fc5cba6937801f65b

 

Mulig det. Har du noengang vært stebarn? Om du ikke har, så vet du overhodet ingenting om hvordan det kan føles. Og for noen barn er det svært lite som skal til.

Nå bodde jeg permanent hos min stemor, så jeg vet ikke hvordan det er å være helgestebarn.

Skrevet

Hehe. Har ikke steforeldre lenger, MEN jeg hatet stemoren min jeg hadde som ung. Hun brydde seg kun om sitt eget barn. Helt andre regler for meg enn for han.

 

Da demrer det mer for meg hvorfor du ikke evner å lese svarene til Malingus i den andre tråden med annet enn svart-/hvittbriller.

 

Anonym poster: a5726d09390e175fc5cba6937801f65b

 

Jeg bruker ikke briller takk. Jeg vet hvordan det er å bli behandlet helt ulikt, hun vet bare hvordan det er å behandle andre ulikt, og har ikke aning om hvor hardt det kan såre et barn!

 

Men klarer du ikke å se at det du har opplevd kanskje gjør at du tolker svarene hennes på en viss måte. Jeg får nemlig noe helt annet ut av det hun skriver enn du gjør.

 

Anonym poster: a5726d09390e175fc5cba6937801f65b

 

Mulig det. Har du noengang vært stebarn? Om du ikke har, så vet du overhodet ingenting om hvordan det kan føles. Og for noen barn er det svært lite som skal til.

Nå bodde jeg permanent hos min stemor, så jeg vet ikke hvordan det er å være helgestebarn.

 

Nei, men jeg har stebarn og mine unger er stebarn, så jeg vet en del om hvordan det er å være på den siden i alle fall. Nå er jeg så heldig at jeg liker mitt stebarn veldig godt, men all den tid han er helgebarn, så synes jeg faktisk det må være greit at han ikke har egen Playstation her, eller full garderobe. Hvorfor skal man ha to sett av absolutt alt fordi man ikke skal såre?

 

Man kan ikke sammenligne det å forskjellsbehandle på grunnlag av at man ikke liker barnet og det at han faktisk bare er der annenhver helg, mens de andre barna er der hele tiden.

 

Anonym poster: a5726d09390e175fc5cba6937801f65b

Gjest SprøstektLøk
Skrevet

Hehe. Har ikke steforeldre lenger, MEN jeg hatet stemoren min jeg hadde som ung. Hun brydde seg kun om sitt eget barn. Helt andre regler for meg enn for han.

 

Da demrer det mer for meg hvorfor du ikke evner å lese svarene til Malingus i den andre tråden med annet enn svart-/hvittbriller.

 

Anonym poster: a5726d09390e175fc5cba6937801f65b

 

Jeg bruker ikke briller takk. Jeg vet hvordan det er å bli behandlet helt ulikt, hun vet bare hvordan det er å behandle andre ulikt, og har ikke aning om hvor hardt det kan såre et barn!

 

Men klarer du ikke å se at det du har opplevd kanskje gjør at du tolker svarene hennes på en viss måte. Jeg får nemlig noe helt annet ut av det hun skriver enn du gjør.

 

Anonym poster: a5726d09390e175fc5cba6937801f65b

 

Mulig det. Har du noengang vært stebarn? Om du ikke har, så vet du overhodet ingenting om hvordan det kan føles. Og for noen barn er det svært lite som skal til.

Nå bodde jeg permanent hos min stemor, så jeg vet ikke hvordan det er å være helgestebarn.

 

Nei, men jeg har stebarn og mine unger er stebarn, så jeg vet en del om hvordan det er å være på den siden i alle fall. Nå er jeg så heldig at jeg liker mitt stebarn veldig godt, men all den tid han er helgebarn, så synes jeg faktisk det må være greit at han ikke har egen Playstation her, eller full garderobe. Hvorfor skal man ha to sett av absolutt alt fordi man ikke skal såre?

 

Man kan ikke sammenligne det å forskjellsbehandle på grunnlag av at man ikke liker barnet og det at han faktisk bare er der annenhver helg, mens de andre barna er der hele tiden.

 

Anonym poster: a5726d09390e175fc5cba6937801f65b

 

Selvfølgelig skal de ikke ha dobbelt opp.

 

Men det jeg reagerte på hva det at hun skrev at d må lære seg å bli forskjellsbehandlet! Og det er feil.

Skrevet

Har en stefar som er helt herlig, men husker jeg hadde en stemor som var helt på trynet. For ei skrulle, hun hadde ikke barn selv og det er kanskje derfor hun var så idiot mot meg..

Skrevet

Hehe. Har ikke steforeldre lenger, MEN jeg hatet stemoren min jeg hadde som ung. Hun brydde seg kun om sitt eget barn. Helt andre regler for meg enn for han.

 

Da demrer det mer for meg hvorfor du ikke evner å lese svarene til Malingus i den andre tråden med annet enn svart-/hvittbriller.

 

Anonym poster: a5726d09390e175fc5cba6937801f65b

 

Jeg bruker ikke briller takk. Jeg vet hvordan det er å bli behandlet helt ulikt, hun vet bare hvordan det er å behandle andre ulikt, og har ikke aning om hvor hardt det kan såre et barn!

 

Men klarer du ikke å se at det du har opplevd kanskje gjør at du tolker svarene hennes på en viss måte. Jeg får nemlig noe helt annet ut av det hun skriver enn du gjør.

 

Anonym poster: a5726d09390e175fc5cba6937801f65b

 

Mulig det. Har du noengang vært stebarn? Om du ikke har, så vet du overhodet ingenting om hvordan det kan føles. Og for noen barn er det svært lite som skal til.

Nå bodde jeg permanent hos min stemor, så jeg vet ikke hvordan det er å være helgestebarn.

 

Nei, men jeg har stebarn og mine unger er stebarn, så jeg vet en del om hvordan det er å være på den siden i alle fall. Nå er jeg så heldig at jeg liker mitt stebarn veldig godt, men all den tid han er helgebarn, så synes jeg faktisk det må være greit at han ikke har egen Playstation her, eller full garderobe. Hvorfor skal man ha to sett av absolutt alt fordi man ikke skal såre?

 

Man kan ikke sammenligne det å forskjellsbehandle på grunnlag av at man ikke liker barnet og det at han faktisk bare er der annenhver helg, mens de andre barna er der hele tiden.

 

Anonym poster: a5726d09390e175fc5cba6937801f65b

 

Selvfølgelig skal de ikke ha dobbelt opp.

 

Men det jeg reagerte på hva det at hun skrev at d må lære seg å bli forskjellsbehandlet! Og det er feil.

 

Selvsagt er det feil, men vi satte det kanskje i hver vår kontekst fordi vi har opplevd hver vår side av saken. Jeg mener at det ofte er et enormt press på særlig stemor. Man skal stille opp og behandle stebarna som sine egne, aldri være irritert eller ha noe ved barnet man ikke setter like stor pris på, man skal måtte tåle å aldri få bestemme noe som har med barnet å gjøre. Å kreve noen sånt er bare utrolig vanskelig!

 

Jeg er ikke like glad i stesønnen min som jeg er i mine egne barn. Ikke i nærheten! Og det samme gjelder for stefar overfor mine barn. Men det fungerer fint og vi liker hverandre alle sammen og det er godt nok for oss :)

 

Anonym poster: a5726d09390e175fc5cba6937801f65b

Skrevet

Hehe. Har ikke steforeldre lenger, MEN jeg hatet stemoren min jeg hadde som ung. Hun brydde seg kun om sitt eget barn. Helt andre regler for meg enn for han.

 

Da demrer det mer for meg hvorfor du ikke evner å lese svarene til Malingus i den andre tråden med annet enn svart-/hvittbriller.

 

Anonym poster: a5726d09390e175fc5cba6937801f65b

 

Jeg bruker ikke briller takk. Jeg vet hvordan det er å bli behandlet helt ulikt, hun vet bare hvordan det er å behandle andre ulikt, og har ikke aning om hvor hardt det kan såre et barn!

 

Men klarer du ikke å se at det du har opplevd kanskje gjør at du tolker svarene hennes på en viss måte. Jeg får nemlig noe helt annet ut av det hun skriver enn du gjør.

 

Anonym poster: a5726d09390e175fc5cba6937801f65b

 

Mulig det. Har du noengang vært stebarn? Om du ikke har, så vet du overhodet ingenting om hvordan det kan føles. Og for noen barn er det svært lite som skal til.

Nå bodde jeg permanent hos min stemor, så jeg vet ikke hvordan det er å være helgestebarn.

 

Nei, men jeg har stebarn og mine unger er stebarn, så jeg vet en del om hvordan det er å være på den siden i alle fall. Nå er jeg så heldig at jeg liker mitt stebarn veldig godt, men all den tid han er helgebarn, så synes jeg faktisk det må være greit at han ikke har egen Playstation her, eller full garderobe. Hvorfor skal man ha to sett av absolutt alt fordi man ikke skal såre?

 

Man kan ikke sammenligne det å forskjellsbehandle på grunnlag av at man ikke liker barnet og det at han faktisk bare er der annenhver helg, mens de andre barna er der hele tiden.

 

Anonym poster: a5726d09390e175fc5cba6937801f65b

 

Selvfølgelig skal de ikke ha dobbelt opp.

 

Men det jeg reagerte på hva det at hun skrev at d må lære seg å bli forskjellsbehandlet! Og det er feil.

 

slenger meg på her og sier at å forskjellsbehandle barn i samme husholdning er veldig galt.

 

Jeg ble det og det sitter fremdeles i, selv nå som jeg er voksen. Å bli tilsidesatt slik der man bor, i det hjemme man alltid har hatt er noe som er så forferdelig at tror ikke de som er steforeldre noen gang kan skjønne det. Det betyr ikke at man hater steforeldrene, men at man setter seg mot dem det er veldig naturlig. Det første stemoren min gjorde da hun flyttet inn i barndomshjemme mitt var å flytte rundt på alle ting og forlangte nyoppusset rom til datteren.

 

Vi skulle begynne på skolen og vi fikk penger til klær men dattera til stemoren min måtte får minst 3 ganger så mye som meg og søstra mi fordi hun måtte ha kun merkeklær så hun ikke ble mobbet. For det var greit om vi bli mobbet bare ikke stakkars stesøsteren min.

 

Når det kommer til PS og sånn så burde søsken dele på det uansett, ikke ha hver sin selv om de bar i samme hjem hver dag....

Gjest SprøstektLøk
Skrevet

Hehe. Har ikke steforeldre lenger, MEN jeg hatet stemoren min jeg hadde som ung. Hun brydde seg kun om sitt eget barn. Helt andre regler for meg enn for han.

 

Da demrer det mer for meg hvorfor du ikke evner å lese svarene til Malingus i den andre tråden med annet enn svart-/hvittbriller.

 

Anonym poster: a5726d09390e175fc5cba6937801f65b

 

Jeg bruker ikke briller takk. Jeg vet hvordan det er å bli behandlet helt ulikt, hun vet bare hvordan det er å behandle andre ulikt, og har ikke aning om hvor hardt det kan såre et barn!

 

Men klarer du ikke å se at det du har opplevd kanskje gjør at du tolker svarene hennes på en viss måte. Jeg får nemlig noe helt annet ut av det hun skriver enn du gjør.

 

Anonym poster: a5726d09390e175fc5cba6937801f65b

 

Mulig det. Har du noengang vært stebarn? Om du ikke har, så vet du overhodet ingenting om hvordan det kan føles. Og for noen barn er det svært lite som skal til.

Nå bodde jeg permanent hos min stemor, så jeg vet ikke hvordan det er å være helgestebarn.

 

Nei, men jeg har stebarn og mine unger er stebarn, så jeg vet en del om hvordan det er å være på den siden i alle fall. Nå er jeg så heldig at jeg liker mitt stebarn veldig godt, men all den tid han er helgebarn, så synes jeg faktisk det må være greit at han ikke har egen Playstation her, eller full garderobe. Hvorfor skal man ha to sett av absolutt alt fordi man ikke skal såre?

 

Man kan ikke sammenligne det å forskjellsbehandle på grunnlag av at man ikke liker barnet og det at han faktisk bare er der annenhver helg, mens de andre barna er der hele tiden.

 

Anonym poster: a5726d09390e175fc5cba6937801f65b

 

Selvfølgelig skal de ikke ha dobbelt opp.

 

Men det jeg reagerte på hva det at hun skrev at d må lære seg å bli forskjellsbehandlet! Og det er feil.

 

Selvsagt er det feil, men vi satte det kanskje i hver vår kontekst fordi vi har opplevd hver vår side av saken. Jeg mener at det ofte er et enormt press på særlig stemor. Man skal stille opp og behandle stebarna som sine egne, aldri være irritert eller ha noe ved barnet man ikke setter like stor pris på, man skal måtte tåle å aldri få bestemme noe som har med barnet å gjøre. Å kreve noen sånt er bare utrolig vanskelig!

 

Jeg er ikke like glad i stesønnen min som jeg er i mine egne barn. Ikke i nærheten! Og det samme gjelder for stefar overfor mine barn. Men det fungerer fint og vi liker hverandre alle sammen og det er godt nok for oss :)

 

Anonym poster: a5726d09390e175fc5cba6937801f65b

 

Og det skjønner jeg. Å ta på seg stemoroppgaven er blandt se vanskeligste jobbene en kan ta på seg.

Og det er svært få som klarer det, og det forstår jeg, og selvfølgelig har en ikke se samme følelsene for barna og stebarna, MEN det skal aldri aldri stebarna få merke, og det ligger desverre feilen.

Gjest SprøstektLøk
Skrevet

Jada, myr skrivefeil nå på nattetid :)

Skrevet

Hehe. Har ikke steforeldre lenger, MEN jeg hatet stemoren min jeg hadde som ung. Hun brydde seg kun om sitt eget barn. Helt andre regler for meg enn for han.

 

Da demrer det mer for meg hvorfor du ikke evner å lese svarene til Malingus i den andre tråden med annet enn svart-/hvittbriller.

 

Anonym poster: a5726d09390e175fc5cba6937801f65b

 

Jeg bruker ikke briller takk. Jeg vet hvordan det er å bli behandlet helt ulikt, hun vet bare hvordan det er å behandle andre ulikt, og har ikke aning om hvor hardt det kan såre et barn!

 

Men klarer du ikke å se at det du har opplevd kanskje gjør at du tolker svarene hennes på en viss måte. Jeg får nemlig noe helt annet ut av det hun skriver enn du gjør.

 

Anonym poster: a5726d09390e175fc5cba6937801f65b

 

Mulig det. Har du noengang vært stebarn? Om du ikke har, så vet du overhodet ingenting om hvordan det kan føles. Og for noen barn er det svært lite som skal til.

Nå bodde jeg permanent hos min stemor, så jeg vet ikke hvordan det er å være helgestebarn.

 

Nei, men jeg har stebarn og mine unger er stebarn, så jeg vet en del om hvordan det er å være på den siden i alle fall. Nå er jeg så heldig at jeg liker mitt stebarn veldig godt, men all den tid han er helgebarn, så synes jeg faktisk det må være greit at han ikke har egen Playstation her, eller full garderobe. Hvorfor skal man ha to sett av absolutt alt fordi man ikke skal såre?

 

Man kan ikke sammenligne det å forskjellsbehandle på grunnlag av at man ikke liker barnet og det at han faktisk bare er der annenhver helg, mens de andre barna er der hele tiden.

 

Anonym poster: a5726d09390e175fc5cba6937801f65b

 

Selvfølgelig skal de ikke ha dobbelt opp.

 

Men det jeg reagerte på hva det at hun skrev at d må lære seg å bli forskjellsbehandlet! Og det er feil.

 

slenger meg på her og sier at å forskjellsbehandle barn i samme husholdning er veldig galt.

 

Jeg ble det og det sitter fremdeles i, selv nå som jeg er voksen. Å bli tilsidesatt slik der man bor, i det hjemme man alltid har hatt er noe som er så forferdelig at tror ikke de som er steforeldre noen gang kan skjønne det. Det betyr ikke at man hater steforeldrene, men at man setter seg mot dem det er veldig naturlig. Det første stemoren min gjorde da hun flyttet inn i barndomshjemme mitt var å flytte rundt på alle ting og forlangte nyoppusset rom til datteren.

 

Vi skulle begynne på skolen og vi fikk penger til klær men dattera til stemoren min måtte får minst 3 ganger så mye som meg og søstra mi fordi hun måtte ha kun merkeklær så hun ikke ble mobbet. For det var greit om vi bli mobbet bare ikke stakkars stesøsteren min.

 

Når det kommer til PS og sånn så burde søsken dele på det uansett, ikke ha hver sin selv om de bar i samme hjem hver dag....

 

Men det du beskriver er drittkjerringer, hurper av noen damer, som aldri burde hatt stebarn. De fleste av oss er ikke sånn og vi gjør så god vi kan i den rollen vi er i overfor stebarna.

 

Anonym poster: a5726d09390e175fc5cba6937801f65b

Skrevet

Jeg likestiller min mor og min stemor, er like glad i de begge:) er også veldig glad i lin stefar, men han kom inn i lever mitt veldig seint så jeg har ikke et pappa-forhold til han. Begge mine steforeldre regner vi som besteforeldre til barna våre, og kaller de for henholdsvis mommo og beste (som barna selv har funnet på). Kunne ikke forestilt meg et liv uten noen av line steforeldre.

 

Min mann har samme forhold til sin fantastiske stemor, men stefaren hans er det ingen av oss som liker...

Skrevet

Hehe. Har ikke steforeldre lenger, MEN jeg hatet stemoren min jeg hadde som ung. Hun brydde seg kun om sitt eget barn. Helt andre regler for meg enn for han.

 

Da demrer det mer for meg hvorfor du ikke evner å lese svarene til Malingus i den andre tråden med annet enn svart-/hvittbriller.

 

Anonym poster: a5726d09390e175fc5cba6937801f65b

 

Jeg bruker ikke briller takk. Jeg vet hvordan det er å bli behandlet helt ulikt, hun vet bare hvordan det er å behandle andre ulikt, og har ikke aning om hvor hardt det kan såre et barn!

 

Men klarer du ikke å se at det du har opplevd kanskje gjør at du tolker svarene hennes på en viss måte. Jeg får nemlig noe helt annet ut av det hun skriver enn du gjør.

 

Anonym poster: a5726d09390e175fc5cba6937801f65b

 

Mulig det. Har du noengang vært stebarn? Om du ikke har, så vet du overhodet ingenting om hvordan det kan føles. Og for noen barn er det svært lite som skal til.

Nå bodde jeg permanent hos min stemor, så jeg vet ikke hvordan det er å være helgestebarn.

 

Nei, men jeg har stebarn og mine unger er stebarn, så jeg vet en del om hvordan det er å være på den siden i alle fall. Nå er jeg så heldig at jeg liker mitt stebarn veldig godt, men all den tid han er helgebarn, så synes jeg faktisk det må være greit at han ikke har egen Playstation her, eller full garderobe. Hvorfor skal man ha to sett av absolutt alt fordi man ikke skal såre?

 

Man kan ikke sammenligne det å forskjellsbehandle på grunnlag av at man ikke liker barnet og det at han faktisk bare er der annenhver helg, mens de andre barna er der hele tiden.

 

Anonym poster: a5726d09390e175fc5cba6937801f65b

 

Selvfølgelig skal de ikke ha dobbelt opp.

 

Men det jeg reagerte på hva det at hun skrev at d må lære seg å bli forskjellsbehandlet! Og det er feil.

 

Selvsagt er det feil, men vi satte det kanskje i hver vår kontekst fordi vi har opplevd hver vår side av saken. Jeg mener at det ofte er et enormt press på særlig stemor. Man skal stille opp og behandle stebarna som sine egne, aldri være irritert eller ha noe ved barnet man ikke setter like stor pris på, man skal måtte tåle å aldri få bestemme noe som har med barnet å gjøre. Å kreve noen sånt er bare utrolig vanskelig!

 

Jeg er ikke like glad i stesønnen min som jeg er i mine egne barn. Ikke i nærheten! Og det samme gjelder for stefar overfor mine barn. Men det fungerer fint og vi liker hverandre alle sammen og det er godt nok for oss smile.png

 

Anonym poster: a5726d09390e175fc5cba6937801f65b

 

Og det skjønner jeg. Å ta på seg stemoroppgaven er blandt se vanskeligste jobbene en kan ta på seg.

Og det er svært få som klarer det, og det forstår jeg, og selvfølgelig har en ikke se samme følelsene for barna og stebarna, MEN det skal aldri aldri stebarna få merke, og det ligger desverre feilen.

 

Jeg tenker at stesønnen min er fullt klar over at jeg er mer glad i mine egne barn enn jeg er i han, akkurat som han er mer glad i moren sin enn i meg. Istedet for å fokusere på hvem man er mest eller minst glad i, så tror jeg man med fordel kan konsentrere seg om å like hverandre, omgås på en fin måte og trives sammen.

 

Anonym poster: a5726d09390e175fc5cba6937801f65b

Gjest SprøstektLøk
Skrevet

Hehe. Har ikke steforeldre lenger, MEN jeg hatet stemoren min jeg hadde som ung. Hun brydde seg kun om sitt eget barn. Helt andre regler for meg enn for han.

 

Da demrer det mer for meg hvorfor du ikke evner å lese svarene til Malingus i den andre tråden med annet enn svart-/hvittbriller.

 

Anonym poster: a5726d09390e175fc5cba6937801f65b

 

Jeg bruker ikke briller takk. Jeg vet hvordan det er å bli behandlet helt ulikt, hun vet bare hvordan det er å behandle andre ulikt, og har ikke aning om hvor hardt det kan såre et barn!

 

Men klarer du ikke å se at det du har opplevd kanskje gjør at du tolker svarene hennes på en viss måte. Jeg får nemlig noe helt annet ut av det hun skriver enn du gjør.

 

Anonym poster: a5726d09390e175fc5cba6937801f65b

 

Mulig det. Har du noengang vært stebarn? Om du ikke har, så vet du overhodet ingenting om hvordan det kan føles. Og for noen barn er det svært lite som skal til.

Nå bodde jeg permanent hos min stemor, så jeg vet ikke hvordan det er å være helgestebarn.

 

Nei, men jeg har stebarn og mine unger er stebarn, så jeg vet en del om hvordan det er å være på den siden i alle fall. Nå er jeg så heldig at jeg liker mitt stebarn veldig godt, men all den tid han er helgebarn, så synes jeg faktisk det må være greit at han ikke har egen Playstation her, eller full garderobe. Hvorfor skal man ha to sett av absolutt alt fordi man ikke skal såre?

 

Man kan ikke sammenligne det å forskjellsbehandle på grunnlag av at man ikke liker barnet og det at han faktisk bare er der annenhver helg, mens de andre barna er der hele tiden.

 

Anonym poster: a5726d09390e175fc5cba6937801f65b

 

Selvfølgelig skal de ikke ha dobbelt opp.

 

Men det jeg reagerte på hva det at hun skrev at d må lære seg å bli forskjellsbehandlet! Og det er feil.

 

Selvsagt er det feil, men vi satte det kanskje i hver vår kontekst fordi vi har opplevd hver vår side av saken. Jeg mener at det ofte er et enormt press på særlig stemor. Man skal stille opp og behandle stebarna som sine egne, aldri være irritert eller ha noe ved barnet man ikke setter like stor pris på, man skal måtte tåle å aldri få bestemme noe som har med barnet å gjøre. Å kreve noen sånt er bare utrolig vanskelig!

 

Jeg er ikke like glad i stesønnen min som jeg er i mine egne barn. Ikke i nærheten! Og det samme gjelder for stefar overfor mine barn. Men det fungerer fint og vi liker hverandre alle sammen og det er godt nok for oss smile.png

 

Anonym poster: a5726d09390e175fc5cba6937801f65b

 

Og det skjønner jeg. Å ta på seg stemoroppgaven er blandt se vanskeligste jobbene en kan ta på seg.

Og det er svært få som klarer det, og det forstår jeg, og selvfølgelig har en ikke se samme følelsene for barna og stebarna, MEN det skal aldri aldri stebarna få merke, og det ligger desverre feilen.

 

Jeg tenker at stesønnen min er fullt klar over at jeg er mer glad i mine egne barn enn jeg er i han, akkurat som han er mer glad i moren sin enn i meg. Istedet for å fokusere på hvem man er mest eller minst glad i, så tror jeg man med fordel kan konsentrere seg om å like hverandre, omgås på en fin måte og trives sammen.

 

Anonym poster: a5726d09390e175fc5cba6937801f65b

 

Selvfølgelig er han mer glad i sin egen mor, men nei, han trenger ikke å vite at du er mer glad i dine barn, jeg syns det er feil.

Skrevet

Hehe. Har ikke steforeldre lenger, MEN jeg hatet stemoren min jeg hadde som ung. Hun brydde seg kun om sitt eget barn. Helt andre regler for meg enn for han.

 

Da demrer det mer for meg hvorfor du ikke evner å lese svarene til Malingus i den andre tråden med annet enn svart-/hvittbriller.

 

Anonym poster: a5726d09390e175fc5cba6937801f65b

 

Jeg bruker ikke briller takk. Jeg vet hvordan det er å bli behandlet helt ulikt, hun vet bare hvordan det er å behandle andre ulikt, og har ikke aning om hvor hardt det kan såre et barn!

 

Men klarer du ikke å se at det du har opplevd kanskje gjør at du tolker svarene hennes på en viss måte. Jeg får nemlig noe helt annet ut av det hun skriver enn du gjør.

 

Anonym poster: a5726d09390e175fc5cba6937801f65b

 

Mulig det. Har du noengang vært stebarn? Om du ikke har, så vet du overhodet ingenting om hvordan det kan føles. Og for noen barn er det svært lite som skal til.

Nå bodde jeg permanent hos min stemor, så jeg vet ikke hvordan det er å være helgestebarn.

 

Nei, men jeg har stebarn og mine unger er stebarn, så jeg vet en del om hvordan det er å være på den siden i alle fall. Nå er jeg så heldig at jeg liker mitt stebarn veldig godt, men all den tid han er helgebarn, så synes jeg faktisk det må være greit at han ikke har egen Playstation her, eller full garderobe. Hvorfor skal man ha to sett av absolutt alt fordi man ikke skal såre?

 

Man kan ikke sammenligne det å forskjellsbehandle på grunnlag av at man ikke liker barnet og det at han faktisk bare er der annenhver helg, mens de andre barna er der hele tiden.

 

Anonym poster: a5726d09390e175fc5cba6937801f65b

 

Selvfølgelig skal de ikke ha dobbelt opp.

 

Men det jeg reagerte på hva det at hun skrev at d må lære seg å bli forskjellsbehandlet! Og det er feil.

 

Selvsagt er det feil, men vi satte det kanskje i hver vår kontekst fordi vi har opplevd hver vår side av saken. Jeg mener at det ofte er et enormt press på særlig stemor. Man skal stille opp og behandle stebarna som sine egne, aldri være irritert eller ha noe ved barnet man ikke setter like stor pris på, man skal måtte tåle å aldri få bestemme noe som har med barnet å gjøre. Å kreve noen sånt er bare utrolig vanskelig!

 

Jeg er ikke like glad i stesønnen min som jeg er i mine egne barn. Ikke i nærheten! Og det samme gjelder for stefar overfor mine barn. Men det fungerer fint og vi liker hverandre alle sammen og det er godt nok for oss smile.png

 

Anonym poster: a5726d09390e175fc5cba6937801f65b

 

Og det skjønner jeg. Å ta på seg stemoroppgaven er blandt se vanskeligste jobbene en kan ta på seg.

Og det er svært få som klarer det, og det forstår jeg, og selvfølgelig har en ikke se samme følelsene for barna og stebarna, MEN det skal aldri aldri stebarna få merke, og det ligger desverre feilen.

 

Jeg tenker at stesønnen min er fullt klar over at jeg er mer glad i mine egne barn enn jeg er i han, akkurat som han er mer glad i moren sin enn i meg. Istedet for å fokusere på hvem man er mest eller minst glad i, så tror jeg man med fordel kan konsentrere seg om å like hverandre, omgås på en fin måte og trives sammen.

 

Anonym poster: a5726d09390e175fc5cba6937801f65b

 

Selvfølgelig er han mer glad i sin egen mor, men nei, han trenger ikke å vite at du er mer glad i dine barn, jeg syns det er feil.

 

Selvsagt har jeg aldri sagt noe om det, men han er såpass stor at det forstår han helt av seg selv :)

 

Anonym poster: a5726d09390e175fc5cba6937801f65b

Skrevet

Elsker stemoren min, hun er fantastisk. Aldri prøvd å ta over for min mor, bare vist at hun er glad i oss og setter pris på oss.

Gjest SprøstektLøk
Skrevet

Hehe. Har ikke steforeldre lenger, MEN jeg hatet stemoren min jeg hadde som ung. Hun brydde seg kun om sitt eget barn. Helt andre regler for meg enn for han.

 

Da demrer det mer for meg hvorfor du ikke evner å lese svarene til Malingus i den andre tråden med annet enn svart-/hvittbriller.

 

Anonym poster: a5726d09390e175fc5cba6937801f65b

 

Jeg bruker ikke briller takk. Jeg vet hvordan det er å bli behandlet helt ulikt, hun vet bare hvordan det er å behandle andre ulikt, og har ikke aning om hvor hardt det kan såre et barn!

 

Men klarer du ikke å se at det du har opplevd kanskje gjør at du tolker svarene hennes på en viss måte. Jeg får nemlig noe helt annet ut av det hun skriver enn du gjør.

 

Anonym poster: a5726d09390e175fc5cba6937801f65b

 

Mulig det. Har du noengang vært stebarn? Om du ikke har, så vet du overhodet ingenting om hvordan det kan føles. Og for noen barn er det svært lite som skal til.

Nå bodde jeg permanent hos min stemor, så jeg vet ikke hvordan det er å være helgestebarn.

 

Nei, men jeg har stebarn og mine unger er stebarn, så jeg vet en del om hvordan det er å være på den siden i alle fall. Nå er jeg så heldig at jeg liker mitt stebarn veldig godt, men all den tid han er helgebarn, så synes jeg faktisk det må være greit at han ikke har egen Playstation her, eller full garderobe. Hvorfor skal man ha to sett av absolutt alt fordi man ikke skal såre?

 

Man kan ikke sammenligne det å forskjellsbehandle på grunnlag av at man ikke liker barnet og det at han faktisk bare er der annenhver helg, mens de andre barna er der hele tiden.

 

Anonym poster: a5726d09390e175fc5cba6937801f65b

 

Selvfølgelig skal de ikke ha dobbelt opp.

 

Men det jeg reagerte på hva det at hun skrev at d må lære seg å bli forskjellsbehandlet! Og det er feil.

 

Selvsagt er det feil, men vi satte det kanskje i hver vår kontekst fordi vi har opplevd hver vår side av saken. Jeg mener at det ofte er et enormt press på særlig stemor. Man skal stille opp og behandle stebarna som sine egne, aldri være irritert eller ha noe ved barnet man ikke setter like stor pris på, man skal måtte tåle å aldri få bestemme noe som har med barnet å gjøre. Å kreve noen sånt er bare utrolig vanskelig!

 

Jeg er ikke like glad i stesønnen min som jeg er i mine egne barn. Ikke i nærheten! Og det samme gjelder for stefar overfor mine barn. Men det fungerer fint og vi liker hverandre alle sammen og det er godt nok for oss smile.png

 

Anonym poster: a5726d09390e175fc5cba6937801f65b

 

Og det skjønner jeg. Å ta på seg stemoroppgaven er blandt se vanskeligste jobbene en kan ta på seg.

Og det er svært få som klarer det, og det forstår jeg, og selvfølgelig har en ikke se samme følelsene for barna og stebarna, MEN det skal aldri aldri stebarna få merke, og det ligger desverre feilen.

 

Jeg tenker at stesønnen min er fullt klar over at jeg er mer glad i mine egne barn enn jeg er i han, akkurat som han er mer glad i moren sin enn i meg. Istedet for å fokusere på hvem man er mest eller minst glad i, så tror jeg man med fordel kan konsentrere seg om å like hverandre, omgås på en fin måte og trives sammen.

 

Anonym poster: a5726d09390e175fc5cba6937801f65b

 

Selvfølgelig er han mer glad i sin egen mor, men nei, han trenger ikke å vite at du er mer glad i dine barn, jeg syns det er feil.

 

Selvsagt har jeg aldri sagt noe om det, men han er såpass stor at det forstår han helt av seg selv :)

 

Anonym poster: a5726d09390e

 

175fc5cba6937801f65b

 

Det kommer jo helt ann på hva slags stemor du er :)

Skrevet

fucking stop the quote train.

 

Anonym poster: b32f4aa29463663f2d81ecbcd3f8169e

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...